NA24.no

Hellas varsler konkurs

En konkurs for Hellas er ikke nødvendigvis det verste som kan skje i dagens situasjon, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Market. Han tror uansett at Hellas forblir i eurosonen.
En konkurs for Hellas er ikke nødvendigvis det verste som kan skje i dagens situasjon, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Market. Han tror uansett at Hellas forblir i eurosonen. (DNB)
Sist oppdatert:
Lekkasje røper at Hellas forbereder seg på statlig konkurs.

Ifølge Financial Times forbereder greske myndigheter seg på å erklære seg selv konkurs dersom man ikke kommer til enighet med de øvrige EU-landene innen utgangen av april.

Det er fortsatt uvisst hvorvidt dette er en reell trussel, eller bare nok et utspill i de pågående forhandlingene.

Ifølge Reuters benekter greske myndigheter innholdet i Financial Times´artikkel.

Ikke det verste som kan skje
At landet Hellas går konkurs er slett  ikke det verste som kan skje, ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.

- Det er flere grunner til at en default kan være gunstigste utfall. Det som imidlertid ikke bør skje er at landet går ut av eurosenen, en såkalt grexit, sier Dørum til Nettavisen.

Han skriver i en morgenrapport tirsdag at gresk økonomi endelig ser ut til å ha bunnet ut.

- Antall jobber øker, og ledigheten avtar. Men veksten er vissen, og fortsetter å skuffe. Det samme gjør skatteinngangen. Statskassen i Hellas er i ferd med å tømmes. Innen midten av mai må Hellas innfri nær 1 mrd. euro i IMF-lån (202 mill. 1. mai og 771 mill. 12. mai), i tillegg forfaller over 5 mrd. i statssertifikatlån. Sistnevnte vil trolig «rulles», dvs. kjøpes av de samme som holder de lånene som forfaller, men innebærer likevel en visst refinansieringsrisiko, spesielt når Hellas samtidig truer med konkurs, skriver Dørum.

Avhenig av nye gigantiske EU-lån
Faren for konkurs, og dermed mulig uttreden av eurosonen (Grexit), fører også til at greske banker tappes for innskuddsmidler. Følgelig må ESB tilføre mer likviditet for å hindre gresk bankkollaps.

- Derfor trenger Hellas sårt de nye 7,2 mrd. euro i EU-lån det nå forhandles om. Haken er at Hellas som motytelse må reformere økonomien. Denne uken skal Hellas derfor levere en liste med konkrete reformforslag, som EUs finansministre fredag 24. april må godkjenne for å kunne yte nye nødlån, skriver Dørum.

MOT KONKURS: Korrupsjon og ineffektiv offentlig sektor er to av ingrediensene som har gjort Hellas til et økonomisk mareritt. Nå styrer landet mot konkurs, ifølge anerkjent britisk avis. På bildet: En statue i sentrum av Athen av den greske filosofen Plato.

Han poengterer at lekkasjen om at Hellas forbereder (truer med) konkurs på ses i lys av dette. Hvorvidt Hellas ikke evner å levere en tilstrekkelig omfattende liste, eller ikke ønsker det, er en sak for seg, men utspillet setter i hvert fall EU-landene under press: Godkjenn vår liste, eller aksepter konkurs.

- Men en konkurs er ikke nødvendigvis det verste som kan skje i dagens situasjon. Hellas har en offentlig gjeld på anslagsvis 317 mrd. euro, tilsvarende 174% av BNP. Bare Japan har en høyere gjeldsrate enn dette. Om lag fire femdeler av gjelden er til andre stater og offentlige institusjoner (EU, ESB, IMF, EFSF), brorparten på subsidierte vilkår. Det er nærmest utenkelig at Hellas vil klare å betjene denne gjelden på normale markedsvilkår, langt mindre betale den tilbake (i Japan holdes statslånsrenten nede av sentralbankkjøp og betydelig home bias, i en valutaunion vil ikke Hellas ha noe av dette.)

Ikke et spørsmål om om, men når
Dersom EU-landene yter nye nødlån nå, er sannsynligheten høy for at vi kommer til å se nye runder med gjeldslette også senere, gjennom avskrivninger og/eller rulling av lån til fortsatt gunstige(re) vilkår. Slik sett er ikke dette et spørsmål om Hellas skal avskrive mer gjeld, men når landet skal gjøre det.

Bortses fra gjeldsbyrden er greske statsfinanser for lengst oppe og står. Den dype greske nedturen reflekterer en innstramning i budsjettpolitikken nesten uten sidestykke i nyere tid.

Fra 2009 til 2014 er den syklisk justerte primærbalansen (dvs. utenom rentebetalinger) styrket tilsvarende 19% av BNP, til et overskudd på 5,4% av BNP. Bortsett fra Norge, har Hellas nå det største primæroverskuddet av alle industriland. (IMF slipper nye estimater i morgen.) Hellas trenger ikkenødlån for å finansiere driften.

Ingen automatikk med grexit
- Det er derfor heller ingen automatikk i at Hellas må tre ut av eurosonen dersom staten går konkurs. Og mens 317 mrd. er mye for Hellas, tilsvarer en halvering av dette ikke mer snaue 2% av eurosonens BNP, sier Dørum til Nettavisen.

- Vil en grexit bety større usikkerhet i markedene, økt flukt til dollar og en enda svakere krone?

- På kort sikt er det et sannsynlig scenarie. En grexit vil føre til spekulasjoner om det samme kan skje med for eksempel Portugal og Italia. Men som nevnt, jeg tror konsekvensene av grexit er så store at EU vil finne en måte å unngå det på. På lang sikt kan imidlertid økt usikkerhet føre til opptur for kronen, Vi har sett tidligere at markedet i usikre perioder har betraktet kronen som en trygg havn, sier Dørum.

Konkurs gir formidable utfordringer
- Dersom det blir default vil Syriza stå overfor en formidabel utfordring i å overbevise fremtidige motparter (stater, investorer) om at Hellas heretter vil føre en ansvarlig økonomisk politikk og honorere inngåtte avtaler, sier Dørum

For det andre vil en gresk statskonkurs øke risikoen for at det samme kan skje i andre forgjeldede industriland, med mulig økte risikopåslag til følge.

Og for det tredje vil ens statskonkurs være en uryddig affære. ESB vil måtte stanse sine likviditetslån til greske banker (fordi greske statslån ikke lengre kan nyttes som sikkerhet), det greske banksystemet vil kollapse, og utenlandske banker tre inn i stedet – om de tør.

- Kapitalkontroller må trolig innføres for å hindre kapitalflukt. Likevel vil en Grexit ventelig bli mer uryddig, og dertil forsterke troen på at også andre land kan bli presset ut av euroen. Vi tror fortsatt at Grexit unngås, skriver Dørum.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere