NA24.no

Helrødt på børsen

Oslo Børs
Oslo Børs Foto: Scanpix (Scanpix)
Sist oppdatert:
Aksjemarkedet hater Hellas. Største fall på tre måneder.

Oslo Børs falt kraftig tirsdag. Hovedindeksen endte ned hele 2,83 prosent til 374,44 poeng. Det er det største fallet siden begynnelsen av februar.

Stemningen er ikke bedre på andre børser. Flere av de viktige markedene i Europa faller rundt 3 prosent. De viktige indeksene i USA er også ned 2-3 prosent.

Gjeldsproblemene i ulike euroland nekter å forsvinne fra dagsordenen i finansmarkedene. For det første er det fortsatt usikkert om Tyskland kommer til å stille opp i redningsaksjonen for Hellas. Hellas-børsen har falt 6,7 prosent tirsdag.

For det andre svirrer ryktene om problemer også for land, spesielt Spania. Madrid-børsen har falt 5,4 prosent i dag.

På Oslo Børs var det helrødt. Alle de 20 største selskapene, rangert etter markedsverdi, falt i verdi.

Av tungvekterne falt SAS mest. Aksjen endte ned 8 prosent til 94 øre. Også selskaper som Norsk Hydro, Acergy, REC, TGS og Austevoll Seafood falt 5-6 prosent.

Av de store selskapene gikk det minst dårlig med Kongsberg Gruppen, som endte ned 0,4 prosent til 115 kroner og Yara, som endte ned 1,0 prosent til 207,90 kroner.

Oslo Børs tynges også av en fallende oljepris. Et fat Brent-olje har tirsdag falt nær 3 prosent til 86,40 dollar.

Tross gode nyheter
Det bratte børsfallet kommer selv om markedet har fått mange nyheter som indikerer høyere aktivitet og lønnsomhet i næringslivet.

Kvartalsresultatene fra selskapene har så langt jevnt over vist god fremgang. Tirsdag kom for eksempel farmasigiganten Pfizer med kvartalstall som var bedre enn markedet hadde ventet.

Makroindikatorer for aktiviteten i næringslivet viser også ekspansjon i en rekke land.

For eksempel kom det tirsdag amerikanske tall for industriordrer i mai. Disse viste en fremgang på 1,3 prosent fra april, noe som var klart bedre enn markedets snittforventning.

Fokus på statsgjeld
Markedene lar seg likevel ikke berolige og velger fortsatt å fokusere på statsfinansene.

Frykten er at mange vestlige land tok på seg for stor statsgjeld for å bremse nedturen etter finanskrisen høsten 2008. I verste fall kan dette føre til en ny runde med panikk og manglende tiltro. Enorme summer er investert i statsobligasjoner utstedt av vestlige land, som var forventet å være en lite risikabel investering. Siden andre verdenskrig har ingen land i Vest-Europa misligholdt sin statsgjeld, men stadig flere frykter at det snart vil skje igjen.

Men selv om det ikke skjer, mener mange at det må komme harde innstramminger på budsjettene i en rekke land, og at dette vil bremse veksten og også ramme næringslivet i disse landene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere