NA24.no

Helseministerens mareritt

Sist oppdatert:
Øyvind Dale Spørck ser på hvordan pølsespisende horder former dagligvarebransjens fremtid.

Når helseministeren har mareritt, inkluderer disse helt sikkert feite pølsespisende slasker som velter ut fra nærmeste bensinstasjon eller horder som invaderer nærmeste kiosk for å fortære sjokolader store som telefonkataloger. Og, for ikke å snakke om finansministeren. Han bør nok være minst like bekymret, da det er han som skal finne midlene til å finansiere stadig økte krav fra befolkningen om bedre helse og lengre levealder.

Da det til enkeltes forundring faktisk finnes en grense for hva det offentlige kan finansiere, må man se på andre virkemidler enn bare å pøse på med mer oljepenger rett inn i helsesektoren.

Et av de tiltakene er å sørge for at enkeltindividet har mindre kontroll over hva han konsumerer av dagligvarer, og når han gjør det. Før du får kaffen helt i vrangstrupen, så kan jeg gå litt mer ned i fremtidsscenarioene som skisseres fra PA Consulting Group om hvordan dagligvarebransjen kommer til å se ut i 2020.

Noen spiser sunt
Første premiss kommer fra hva som i dag er allment akseptert som sunne spisevaner. Det er liten tvil om at det er mange teorier som ofte er motstridende. Noen mener karbohydrater er roten til alt ondt, mens andre mener et tradisjonelt norsk kosthold med grovbrød og melk er saliggjørende. For oss på utsiden av fagmiljøet kan det være vanskelig å vite hvem vi skal stole på. Uansett er det to anbefalinger som går igjen: Spis ofte men små porsjoner, samt spis mindre godteri, brus og ”junk-food”.

Øyvind Dale Spørck
Øyvind Dale Spørck

Store grupper lever etter disse reglene, og kan se frem til stadig høyere forventet levealder. Men vi får også en mer segmentert befolkning, der forventet levealder korrelerer sterkt med bosted og utdannelsesnivå. Forskjellen i forventet levealder mellom Oslo Øst og Vest er omtrent ti år, og analyser av handlemønstret hos bensinstasjonene viser at det er de samme menneskene som kjøper pølse for direktekonsum som også kjøper med seg en pakke pølser hjem til middag.

Dette står i kontrast til den vanlige forestillingen om at pris avgjør om man velger sunt eller ikke. Pris har selvsagt en innvirkning, men uavhengig av hvilke avgifter som settes på brus, så er fremdeles springvann ”gratis”. Og, hvis pris er avgjørende faktor, så bør man også vurdere om dagligvareinnkjøp hos bensinstasjoner og kiosker er riktig prioritering?

Hva vi sier og hva vi gjør
Når det kommer til faktisk etterspørsel, så viser også det faktiske handlemønsteret store avvik fra spørreundersøkelsene. Det er neppe gjennomført en eneste spørreundersøkelse som konkluderer med at folk etterspør mer pølse og mindre salat. Enhver svarer politisk korrekt, og mener bensinstasjoner og kiosker bør viser samfunnsansvar ved å satse mer på sunne og helst økologiske matvarer. Problemet er at når de samme menneskene gjør sine innkjøp, så er det pølser og cola som velges. Kioskene ender opp med å kaste de sunne alternativene, da de rett og slett ikke blir solgt.

Dette fører oss frem til at skole og arbeidsplass vil bli en viktigere arena i fremtiden for inntak av mat. Vi anbefales å spise opptil syv ganger i døgnet. For de fleste innebærer det at minst tre av dagens måltider må inntas på jobb eller skole. Dette gir mer produktive medarbeidere, og bidrar til å minske forskjellene mellom de forskjellige sosioøkonomiske gruppene.

Og alt som er skrevet om kravene Generasjon Y setter til arbeidsgivere, vil nok være enda mer gjeldende for Generasjon Z, som nå så vidt begynner å komme seg ut i arbeidslivet. Det gir ikke spesielt høy odds for å forvente at fremtidens arbeidsgivere må tilby mer enn noen brødskiver med svett brunost for å vinne kampen om talentene.

Endringer i bransjen
Når vi også vet at både dagligvarekjedene og produsentene ønsker å kontrollere større deler av verdikjeden, kan vi nok forvente større konkurranse og mindre skiller mellom disse to leirene i fremtiden.

Tine har for eksempel de aller fleste produktene, unntatt brød, for å bli en totalleverandør. Om de også får på plass småskaladistribusjonsapparatet trenger de ikke i samme grad som i dag forholde seg til kjedene. De kan levere mat direkte til arbeidsplasser og skoler. Dagligvarekjedene på sin side har også inntatt samme posisjon. Reitan har skaffet seg både meieri, klekkeri og slakteri, og Norgesgruppen er neppe langt bak.

Når man da får dekket stadig større deler av matvarebehovet gjennom jobb og skole, vil besøkene til dagligvarebutikken bli stadig sjeldnere. For hvor lenge kan Norge være blant de aller siste landene i Europa som krever at elevene skal ha med seg matpakke? Spesielt når de barna som har det dårligste kostholdet hjemme, sannsynligvis også har de tristeste matpakkene?

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Øyvind Dale Spørck jobber som rådgiver innen IT-strategi hos PA Consulting Group. Han har utdannelse innen finans og ledelse fra Arizona State University samt teknologi fra Harvard.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere