*Nettavisen* Økonomi.

Her er regningen

Foto: (Scanpix/Montasje)

Svineinfluensaen vil koste milliarder.

09.11.09 09:14

– Influensaen koster, det er klart, sier Bjørn-Inge Larsen til NA24.

NA24 – din næringslivsavis

Han er helsedirektør og leder Helsedirektoratet. Larsen er den som fronter arbeidet mot å bekjempe utbredelsen av svineinfluensaen. De har fått laget beregninger av hva svineinfluensaen vil koste, og avhengig av hvor mange som lar seg vaksinere er det flere milliarder kroner som skiller estimatene til de ulike scenariene.

– Helsedirektoratet har laget en vurdering av pandemisk influensa og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en slik pandemi, sier Larsen og viser til at dette uansett er et rimelig tiltak, og at det er mange spekter av pandemien.

Helsedirektoratet har sett på en rekke sider ved influensaen

– Da er det ikke overraskende at de største kostnadene er knyttet til arbeidsfravær og tidlig død, samt helsemessige kostnader i forbindelse med behandling av de som er alvorlig syke.

I tillegg kommer det kostnader til innkjøp av vaksine, utsendelse av vaksinen og vaksinering av befolkningen.

Ni milliarder
Beregningene viser at de totale kostnadene for samfunnet, dersom vi ikke vaksinerer andre enn risikogruppen, er på ni milliarder kroner, men da er det kun risikogruppen som får vaksine, sier Larsen.

Han viser til at kostnadene vil falle betydelig jo flere som vaksinerer seg. Det begrunner han med at det blir lavere sykefravær og færre som blir alvorlig syke, som trenger behandling, samt færre som dør for tidlig.

– De totale kostnader vil falle til tre milliarder kroner dersom alle i risikogruppen og i tillegg 60 prosent befolkningen for øvrig vaksinerer seg, sier sjefen for Helsedirektoratet til NA24.

Han presiserer at dette er grove estimater og at beregningene er gjort av det Helsedirektoratet mener er kompetente personer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Åserud, Lise

Åtte dager med fravær
Helsedirektoratet har ikke gjort noen vurderinger rundt hvilke kostnader knyttet til tapt produktivitet som kommer etter at muligheten til egenmelding ble utvidet til åtte dager.

– I utgangspunktet så er egenmelding et tiltak som baserer på tillitsforhold til arbeidstakeren og at dersom tillitsforholdet er godt, og bare brukes ved sykdom, så vil ikke det medføre noen tapt produktivitet i forhold til anslagene, sier helsedirektøren til NA24.

Larsen forteller at de som er ansvarlig i helsevesenet er godt fornøyd med at myndighetene og næringslivet, som ikke er omfattet av inkluderende arbeidslivsavtalen, har gått med på denne ordningen og at dette vil avlaste helsevesenet, da de slipper å bruke mye tid på å diagnostisere.

Likevel vil et misbruk av denne ordningen medføre tapt produktivitet sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er ikke noe direktoratet har gjort noe estimat rundt nå, men de vil gjøre seg opp en slags vurdering av dette i etterkant.

– Nærmere tre enn ni
Allerede har Helsedirektoratet merket at flere stiller seg positivt til å motta vaksinen.

Fredag for to uker siden holdt Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet en orientering rundt vaksinasjon knyttet til svineinfluensaen. Da gikk de felles ut og anbefalte befolkningen å vaksinere seg. Dette ga et skifte i opinionen.

– Jeg tror at motivasjonen for å la seg vaksinere nå er langt bedre enn den var før vi gikk ut med anbefalingen, sier han og viser til at det for bare to tre uker siden var en undersøkelse i Aftenposten som viste at rundt 20 prosent svarte at de ville la seg vaksinere.

Direktoratet tror at mer enn halvparten av befolkningen vil benytte seg av tilbudet og at de samfunnsmessig økonomiske konsekvensene derfor vil ligge nærmere tre milliarder kroner enn ni milliarder.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Åserud, Lise

Fraværet vil øke
Hos Statistisk sentralbyrå har de lagt til grunn i sine beregninger og prognoser at sykefraværet vil øke i fjerde kvartal som følge av denne influensaen. De har ikke gjort noen beregninger for hva dette vil medføre av samfunnsøkonomiske kostnader eller tapt produktivitet.

– Når det gjelder økonomien er denne fleksibel. Når noen er borte på grunn av fravær er det muligheter for overtid og ekstraarbeid for andre i bedriften. Jeg tror ikke produksjonen står stille selv om sykefraværet øker relativt mye , sier forskningsleder Roger Bjørnstad for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå til NA24

Han trekker også frem at bedriftene har ordre og lagre de kan trekke på, og tapt produksjon i den ene perioden kan oppveies av økt produksjon i en annen periode.

– Det er i stor grad etterspørselen som begrenser produksjonen nå og i liten grad for få ansatte. Hvis etterspørselen holder seg oppe, er nok bedriftene i stand til å levere varene selv om det skulle skje en tidsforskyvning av produksjon med nedbygging av lagre og at ordresituasjonen bygges kortsiktig opp, sier Bjørnstad.

Vil reduserer fraværet
NHO er opptatt av at vaksineringen gjøre effektiv og når ut til befolkningen. De har vært mer opptatt av at bedriftshelsetjenesten bli benyttet.

– Hva dette vil koste vet vi ikke, for vi vet ikke hvor mange som blir syke eller hvor lenge de som er eller blir syke vil være syke. Uansett gjelder regelen om at arbeidsgiver bærer kostnadene de første 16 dagene de er syke, sier Liv Ragnhild Teig i NHO til NA24.

Hun er avdelingsdirektør for området arbeidsliv og forteller at de gjennomfører en undersøkelse til medlemsbedriftene for å finne ut hvor mye høyere fraværet er akkurat nå. De venter svar på denne undersøkelsen de første dagene over helgen.

– Det som er et viktig poeng i denne saken er at det blir et effektivt vaksineringsprogram. Det vil gjøre at fraværet blir mye kortere. Forebygging er kjempe viktig for å sørge for at dette får så lav innvirkning som mulig, sier Teig.

Klikk på bildet for å forstørre.

– Ingen stor innvirkning
Når det gjelder at perioden er utvidet for egenmelding til åtte dager, så tror ikke NHO det vil ha stor innvirkning. Allerede har de som er medlem av inkluderende arbeidsliv muligheten til utvidet egenmelding i åtte dager, og erfaringene fra dette gjør at de ikke er bekymret. Partene i arbeidslivet har gått inn for dette.

– Veldig mange har den ordningen allerede og vi har god erfaring og har ikke sett at dette påvirker sykefraværet. All erfaring med IA-avtalen og formålet med den er å lette logistikken rundt helsevesenet, sier Teig til NA24.

NHO er opptatt av at bedriftshelsesystemet blir inkludert i langt større grad enn det har vært. Så langt har det vært dårlig oversikt rundt dette, og Teig forteller til NA24 at kommunestrukturen matcher ikke alltid med bedriftsstrukturen. Det har vært en mismatch i logistikken. De mener at det vil gå langt fortere hvis de ansatte kan få vaksine et sted enn hvis de skal fyke rundt en rekke ulike legekontor og risikere å bli smittet underveis.

Fornøyd med utviklingen
Arbeidet med å vaksinere går nå som planlagt, og derfor håper Helsedirektoratet at konsekvensene blir lavere.

– Langsomt og sikkert går dette i riktig retning. Utfordringen er at produsenten kun klarer å produsere et begrenset antall vaksiner, men alt som kommer blir sendt raskt ut til vaksinasjon, forteller Larsen.

Helsedirektoratet har også merket seg motstanden som har bygget seg opp mot vaksinasjonen. Likevel tror helsedirektøren at det er færre som lar seg påvirke av det han kaller alternativ informasjon.

– Det er selvfølgelig slik at i et åpent og fritt demokratisk samfunn, der alle kan delta i samfunnsdebatten, er det bra at dette diskuteres, forteller Larsen og viser at det har vært en del veldig aktive alternative informanter, og at disse til en viss grad gjør jobben noe vanskeligere.

Likevel har stemningen snudd helt etter orienteringen og nå forstår flere hva som er informasjonen fra myndighetene og tankegangen bak vaksinasjonen. Helsedirektøren har også merket seg at mediene har gitt flere av de alternative informantene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag