NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,83
Foto: STAFF (Reuters)

Her er verdens mest talentløse subsidie

Sist oppdatert:
Fabrikkene får mer penger jo mer klimagasser de produserer.

Det høres ut som en historie fra bakvendtland, men er dessverre en absurd realitet i dagens system for kvotehandel.

Og det skjer i stor skala i 19 fabrikker - for det meste i India og Kina - som produserer en helt vanlig gass som brukes i kjøleskap og air condition-anlegg, skriver New York Times.

Avfallsprodukt
I fremstillingen av denne kjølegassen får man også et rent avfallsprodukt – en klimagass som er svært skadelig, men som er grei å destruere.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Når de destruerer denne gassen får de klimakvoter de kan selge på det internasjonale markedet.

Får kvoter
Kvotesystemet for klimagasser er slik at man får mer igjen for å redusere utslipp av de skadeligste klimagassene, enn de mindre skadelige.

So far, so good.

Det bakvendte består i at de 19 nevnte fabrikkene tjener en formue på sine klimakvoter – så mye at de har et incentiv til å produsere mest mulig av den, og så destruere den.

Gale incentiver
I og med at den aktuelle klimagassen oppstår som et rent avfallsprodukt når de produserer kjølegassen sin, så har de altså et incentiv til å produsere mest mulig kjølegass.

Dette fører selvfølgelig til et tilbudsoverskudd med påfølgende prisfall for kjølegassen.

Men det de taper på dette er peanuts i forhold til hva de tjener på salg av klimakvotene de får for å ødelegge avfallsgassen.

Lukrativ sidehanddel
Så lukrativ er denne businessen at enkelte av bedriftene har definert salg av klimakvoter som et eget forretningsområde. I enkelte år sto denne handelen for halvparten av overskuddet.

Med slik superprofitt følger også makt og innflytelse. De som tjener på dette ønsker ingen endring i systemet.

Men det vil klimamyndighetene i FN. De kan ikke ha et system som belønner fabrikkene som lager skadelig kjølegass på en slik måte at de ønsker å lage mest mulig av den. Det er ikke slik man får produsenter av kjøleutstyr og air condition-anlegg til å bytte til mer miljøvennlige gasser.

Når FN laget systemet med klimakvoter, så var det for å redusere utslippene av skadelige gasser, ikke øke dem.

Internasjonal handel
Bedrifter som fremstiller såkalte drivhusgasser i sin produksjonsprosess må betale for å få lov til å slippe ut. Det gjør de ved å kjøpe klimakvoter.

På samme måte kan bedrifter som reduserer utslipp ved å legge om produksjonen med ny og mer miljøvennlig teknologi, eller som på andre måter renser eller uskadeliggjør drivhusgassene, få betalt for å gjøre dette. De får kvoter de kan selge.

Det hele organiseres som en internasjonal markedsplass der klimakvoter kan kjøpes og selges.

Systemet er slik at dersom man reduserer den vanligste klimagassen, nemlig karbondioksid, med ett tonn, så får man en viss kvote, for eksemplets skyld satt til en verdi lik 1.

Progressivt
For reduksjon av et tonn av den mer skadelige klimagassen metan, får man en kvote på 21.

I det aller øverste sjiktet av denne listen finner man klimagassen HFC-22, som er den aktuelle avfallsgassen de 19 produsentene av kjølegass får i sin produksjonsprosess. Utslipp av ett tonn av denne gassen gir en kvote på 11.700!

-Forbrukerne i Europa vil gjerne vite at når de betaler for klimakvoter, så har den en miljømessig positiv effekt. Det har ikke disse, sier Connie Hedegaard i Europakommisjonen til New York Times.

Motbør
Selv om FN og EU nå vil dette utysket til livs, er det ikke noe som blir endret over natten. Flere av kvotekontraktene er handlet med løpetid flere år frem i tid.

Den lokale motstanden har også vært betydelig. Både India og Kina har representanter i de aktuelle klimakomiteene, og disse har ikke uten videre villet gå med på tiltak som reduserer lønnsomheten til disse store fabrikkene.

Frykter utslippsøkning
Miljøeksperter frykter at dersom ikke de fortsatt får betalt for å ødelegge den skadelige gassen, så vil de bare produsere kjølegassen videre, og så slippe avfallsgassen ut i atmosfæren.

Dette er ulovlig i vesten, men ikke i utviklingsland som Kina og India.

Klimakvotene kjøpes normalt av energiprodusenter i vesten som må holde sine utslipp innenfor EUs grenser, eller bedrifter som må overholde bestemmelsene i Kyoto-protokollen.

Siden kvotehandelen begynte, har hele 46 prosent av kvotene blitt solgt fra de 19 omtalte fabrikkene. Det sier litt om omfanget. Det er en subsidiering som ikke virker etter hensikten.

- Tenkte ikke på det
- Jeg var med på å forhandle frem kvotesystemet, men ingen tenkte på dette. Det viser seg at du får nesten 100 gange mer i subsidier (kvoter som kan selges) enn det det koster å ødelegge avfallsgassen, sier David Doniger i Natural Resources Defence Council.

Ifølge FN-rapporter skal produsentene av kjølegass har vært så styrt av kvotehandelen at de produserte inntil de nådde taket på kvotesubsidier, og så stengte de ned fabrikken til neste år. Enkelte skal også ha produsert kjølegass på en mer ineffektiv måte, for på den måten å øke volumet av subsidiert avfallsgass, ifølge New York Times.

Stanford-professor Michael Wara anslår at fabrikkene i sine beste år kan ha tjent dobbelt så mye på kvotehandel som på salg av selve kjølegassen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere