NA24.no

Her er versting-sjefene

Sist oppdatert:
Det finnes sjefer som ikke burde vært det. Her er lesernes verstinger.

Som regel har man et godt forhold til sjefen sin, men det finnes også en del som sliter med jobbens øverste hersker. Man kan få et innblikk i hvordan enkelte sjefer er når de ansatte sender inn beskrivelser på sjefene til diverse redaksjoner. NA24s lesere har sendt inn eksempler på dårlige sjefer de har hatt, og de vil bli presentert de kommende dagene.

Er sjefen din spesiell? Send inn din historie her.

Kandidat 1
«Jeg var tidligere ansatt i et selskap hvor hele ledelsen var gal. Salgsdirektøren arrangerte konkurranser hvor hun alltid stakk av med premien. Når noen gjorde store kontrakter, så trakk hun alltid frem hvem hun hadde bidratt med, selv om hun ikke hadde gjort noen ting.

Det var alltid en eller annen unnskyldning om hvorfor hun ikke kunne stille på jobb. Enten så var det at datteren var narkoman eller at hun nå skulle kaste ut samboeren eller at hun hadde en eller annen sykdom selv», skriver en frustrert NA24-leser.

Kandidat 2
«Jeg jobbet i bar for noen år siden, med en sjef av den gjerrige og uforutsigbare sorten. En gjest i baren, på dagtid, spurte sjefen min etter en stikkontakt så telefonen kunne bli ladet. Etter en stund med lading bestemte gjesten seg for å ringe. Han satt lenge og vel i telefonen, drakk øl og alt så såre vel ut. Min sjef stod i baren ved siden av og følgte nøye med. Etter lengre nøye overvåkning kom min sjef med en sjefskommentar.

- Frekk kar han der på bord xx oppe på platået. Tenk å sitte så lenge i telefonen her, og så åpenlyst. Stjele tellerskritt fra oss gjør han faen meg.

Samme sjef var effektiv nok til å vaske barens håndstøvsuger i oppvaskmaskinen - han passet på å plukke delene fra hverandre delvis først», ifølge en NA24-leser.

Kandidat 3
«En kollega av meg står og diskuterer med en, la oss kalle ham konsulent eller oppdragsarbeider. De diskuterer, stemningen er ikke dårlig, det er ingen krangel eller høyrøstethet, snarere tvert i mot. Det er en uformell forhandlingsdiskusjon som er i ferd med å avsluttes. Direktøren kommer hastende forbi i retning røykerommet. Vanen var å røyke to sigaretter ut av vinduet på eget kontor, for så å ta med seg en bunke sakspapirer til røykerommet for å avslutte papirarbeidet der med ytterligere to sigaretter.

Vel, i forbifarten oppfatter hun at noe diskuteres. Uten å spørre om noe, eller gjøre noe forsøk på å sette seg inn i situasjonen, går hun resolutt i mellom min kollega og diskusjonspartneren og gir seg til å skubbe min kollega fysisk oppover gangen samtidig som hun gir utrykk for stor misnøye med diverse ukvemsord. Det var mange store øyne og måpende munner som var vitne til dette.

Dette var heldigvis den siste i en lang rekke skrudde hendelser i vår tilværelse med en direktør i mental ubalanse. Ledelsen skjønte etter hvert at de ikke kunne ha en direktør som gikk fysisk til angrep på de ansatte. Selv om det jaggu satt langt inne.

Styret ignorerte alle varsler fra vår representant i styret, det ble dysset ned, fortiet og bagatellisert. Samstemmige negative rapporter fra to fagforeninger og hovedverneombud samt uttalelser fra bedriftshelsetjenesten ble elegant oversett. De ansatte ble stemplet som bråkmakere, sitat:”gateopprørere”, intriganter og parter i et internt maktspill der hovedverneombudet, av alle, ble beskyldt for å være ute etter direktørens jobb! Personalrepresentanten ble i tillegg trakassert og ydmyket i andres påsyn, blant annet ved at direktør høyrøstet og bryskt avviste hennes diett- og reisegodtgjøringsskjema som hun leverte etter et styremøte der direktøren måtte tåle kritikk.

Sånn sett var direktørens fysiske inngripen også en guddommelig inngripen. Etter en runde med eksterne konsulenter var saken klar. Direktøren ble førtidspensjonert.», informerer en annen NA24-leser.

Er sjefen din spesiell? Send inn din historie her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere