NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,76%
OSLO 20141203. Rå kylling, kyllingbakterie, antibiotikaresistent, kyllingfillet. antibiotika, mat, skjærefjøl. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
OSLO 20141203. Rå kylling, kyllingbakterie, antibiotikaresistent, kyllingfillet. antibiotika, mat, skjærefjøl. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Her får du Narasin-fri kylling

Sist oppdatert:
Noen ytterst få produsenter garanterer Narasin-fri kylling.

Stange Gårdsprodukter i Tønsberg er en av få produsenter som ikke bruker Narasin i kyllingproduksjon. De produserer rundt 12.000 kyllinger hver uke, noe som tilsvarer 0,8 prosent av kyllingproduksjonen i Norge. Kyllingen leveres i butikkene både som hel kylling, fileter og andre stykker. Stangekylling selges hos Rema 1000, utvalgte delikatesseforretninger og brukes av mange hoteller og restauranter.

- Stangekylling har mer plass enn tradisjonell kylling. Vi er veldig opptatt av fôrkvalitet og gir kyllingene mais, havre, hvete, raps og åkerbønner. Vi er også veldig nøye med miljøet i kyllinghuset, men det skal sies at det er det generelt i alle norske kyllinghus. Norge er et godt produserende kyllingland og det brukes veldig lite antibiotika i Norge, sier daglig leder Peter A. S. Aronsen i Stange Gårdsprodukter til Nettavisen.

Saken fortsetter under bildet.

Stange Gårdsprodukter mottar 5.000 kylling i uka. Her ses fra venstre Satah Islam, Arnt Harald Stange og Peter A.S. Aronsen.


Stange har aldri brukt narasin i produksjonen.

- Vi har aldri hatt behov for å bruke narasin og kommer ikke til å få det heller. Vi har heller aldri hatt behov for å bruke antibiotika, da vi ikke har opplevd sykdom hos kyllingen, sier han.

Aronsen har fulgt narasin-debatten med interesse.

- Jeg blir litt bekymret for bransjen. Når det er sagt fôrer en ikke med narasin fordi en har lyst, men for å forebygge. Det har blitt litt hysteriske tilstander. Det er ikke nødvendig å slutte å spise kylling.

Les også: Listhaug lover penger til kyllingforskning

- Har Stange opplevd en oppsving i salget på grunn av fokuset på narasin?

- Nei vi har ikke det. Og det er litt vanskelig å ta pulsen på kyllingsalget nå, da salget av kylling bestandig går ned i desember. Da skal folk ha julemat. Januar er gjerne en stor måned. Dessuten tar det gjerne litt tid før folk reagerer, sier Aronsen.

Andre produsenter som har narasinfri kylling er

Holte Gård (selges hos enkelte Meny-butikker, Centra, Ultra og andre utvalgte butikker.

Smaalene gårdskylling (Nortura)

Lovise kylling fra Gårdsand

Nortura varslet tidligere i uken at de skal fjerne fôrtilsrtningen Narasin i løpet av to år.

Ifølge Animalia, som leverer faglig støtte og veterinærtjenester til norske bønder, vil penicillinbruken eksplodere når fôrtilsetningen Narasin fases ut av kyllingproduksjonen.

– Risikoen ved å fase ut Narasin er at det oppstår mer sykdom i kyllingene som må behandles med antibiotika. Jeg ser ingen grunn til at dette skal få umiddelbare konsekvenser for folkehelsen, men det er jo ikke positivt. Hvis antibiotikabruken øker, øker også faren for resistens, sa fagdirektør Ola Nafstad i Animalia til Nationen tidligere i uka.

Fakta: Narasin

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsstoffgruppen koskidiostatika.
Dette brukes i fôret til slaktekylling for å motvirke koksidier, som er en type encellete parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling.
Å bruke koksidiostatika som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon er nødvendig av både dyrehelse- og dyrevelferdsmessige grunner.
I Europa er narasin klassifisert som et koksidiostatika, det vil si et tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, og ikke som et legemiddel. Narasin har imidlertid antibakteriell effekt, og er klassifisert som antibiotika i blant annet USA.
I utgangspunktet hadde EU en intensjon om å forby koksidiostatika som tilsetningsstoff i fôr fra 2011.
Det ble utført forsøk i mange europeiske land, inkludert Norge, for å finne andre tiltak for å redusere eller unngå koksidiose hos slaktekylling.
Konklusjonen fra EUs prosjekt ble at verken vaksinasjon eller andre tiltak som ble utprøvd kan erstatte bruk av koksidiostatika i fôr.

Kilde: Mattilsynet




Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere