*Nettavisen* Økonomi.

Her forsvinner deler av arven din

Terje Strøm NyAnalyse Foto: NyAnalyse.

Gamle som unge - alle øker lånebyrden kraftig. Se de viltre norske lånetallene.

12.02.13 21:32

Nordmenn har over 50 prosent mer i boliglån enn for bare fem år siden. Det viser ferske tall fra SSB.

I 2012 hadde husholdninger som eier boligen, i gjennomsnitt nesten én million kroner i lån.

Fra 2004 til 2007 økte gjenstående boliglån for norske eierhusholdninger med nesten 80 prosent. Økningen har avtatt noe fram til 2012, men er fremdeles stor. I gjennomsnitt økte gjenstående lån med 55 prosent fra 2007 til 2012. Eierhusholdninger hadde i gjennomsnitt 990.000 kroner i lån på boligen i 2012.

Unge par med nesten to millioner i boliglån
Låneveksten fortsetter i alle deler av befolkningen. Prosentvis er økningen størst blant middelaldrende og eldre. Par i aldersgruppen 67 år og over har i gjennomsnitt 230.000 kroner i lån, mens par som er 45-66 år gamle, har over tre ganger så mye, 730.000 kroner.

Selv om veksten har vært stor i disse gruppene, har de fremdeles langt mindre lån enn yngre. Par med barn under syv år har i gjennomsnitt nesten to millioner kroner i boliglån, par i alderen 16-44 år uten barn har nesten like mye.

Går vi tilbake til 2004, hadde begge disse gruppene langt under én million kroner i boliggjeld, henholdsvis 730.000 og 630.000 kroner.

Enslige forsørgere
Enslige forsørgere har hatt en lånevekst omtrent som gjennomsnittet og har nå 1,2 millioner i lån i gjennomsnitt. Det er høyt når en sammenligner med par med barn og tar hensyn til at enslige forsørgere i gjennomsnitt har langt lavere husholdningsinntekter.

Eierandelen er også lavere blant enslige forsørgere enn blant personer som bor i parhusholdninger med barn. Blant aleneboende har den prosentvise veksten i boliglån vært noe lavere enn gjennomsnittet, men aleneboende mellom 16 og 44 år har likevel 1,1 millioner i gjenstående boliglån, mer enn dobbelt så mye som i 2004.

Størst økning i boutgifter for eldre par
I 2012 brukte norske husholdninger i gjennomsnitt 69 600 kroner på boliglån og husleie. Det er en økning på 12.000 kroner, eller 21 prosent, i løpende kroner siden 2007. Omregnet til 2007-kroner tilsvarer det en økning på 10,8 prosent.

Stort sett alle typer husholdninger har opplevd økning i boutgiftene, men det ser ikke ut til å påvirke andelen som eier sin egen bolig. Fremdeles bor over åtte av ti voksne i en bolig som husholdningen eier, og denne andelen har holdt seg stabil de siste 15 årene.

Den prosentvis største økningen i samlede boutgifter finner vi blant par over 66 år som ikke har barn, hvor utgiften har økt med 52 prosent fra 2007 til 20.600 kroner i 2012. I denne gruppen bor ni av ti personer i en eid bolig, og én av fire husholdninger har lån med sikkerhet i boligen.

I en lengre periode har det vært en klar tendens til at utgifter til renter og avdrag øker blant de eldre. For eldre par økte utgiftene til renter og avdrag med 91 prosent fra 2007 til 2012, til 15.300 kroner årlig, regnet i løpende kroner. For aleneboende eldre eiere var tilsvarende økning langt mindre, 17 prosent, til 8 700 kroner. I 2004 var imidlertid gjennomsnittet i denne gruppen 3.000 kroner.

Eldre har mistet sparedyden
- Samfunnet er i endring, og de eldre følger opp de unges låneiver. Det er ikke lenger en dyd å overlate gjeldfri bolig til sine barn eller barnebarn, sier sjeføkonom og partner i NyAnalyse Terje Strøm til Nettavisen NA24.

Han understreker at det ikke skal undervurderes at mange nye seniorlån er bidrag til unge førstegangskjøpere.

- Som SSBs tall viser er opplåning i gjennomsnitt klart høyest for barnefamilier, men par uten barn ligger overraskende nok like høyt. Det går mot to millioner kroner i gjennomsnitt for de som eier egen bolig. Vi imidlertid må huske at arbeidsmarkedet har vært i en positiv trend siden 2004, og at lønningene har steget kraftig. Videre har Norge en lavere rente enn vi fortjener pga uro og krisetider i Europa. Norske boligkjøpere er født med flaks. Finanskrisen skremte boligprisene ned cirka 15 prosent, men det er tatt igjen for lenge siden, sier Strøm.

Overdrivelse å si at arven forsvinner
- Er det arven til de unge som forsvinner, eller er det flere som gir boligbidrag til ungdommen?

- Den sterke veksten i boligpriser de siste ti årene har gjort nordmenn og seniorbefolkningen rikere på papiret. De nye tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at låneiveren smitter over på foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Par uten barn over 67 år har doblet gjennomsnittlig lån fra 120.000 til 240.000 kroner, og trenden er like klar for de som bor alene. Det er helt sikkert flere, aktive eldre som låner på huset; kjøper ny bil, reiser mer eller kjøper leilighet i Spania. At arven forsvinner tror jeg er en stor overdrivelse, men trenden er klar; senior-Norge låner mer enn før, sier Strøm.

Takket være nye og tøffere egenkapitalkrav er det flere førstegangsetablerere enn tidligere som trenger økonomisk støtte for å komme inn i boligmarkedet.

- Her spiller foreldre eller besteforeldre en viktigere rolle enn tidligere. En kraftig opplåning for unge mennesker kan ha trygghet i annet enn kun egen inntekt. Det skaper nye sosiale forskjeller, og blir helt sikkert omtalt i regjeringens Boligmelding, som kommer snart. Tallene fra SSB viser at vi lever i et stadig mer lånefinansiert samfunn, men så er min spådom at rikdommen til AS Norge aldri har vokst mer enn fra 2002 til i dag, sier Strøm.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.