NA24.no

Her står de i kø for Norge

Foto: André Clark Utvik
Sist oppdatert:
- Vi har bare én kunde: Det norske folk.

NEW YORK (NA24): Norges Bank er en populær arbeidsplass og oppdragsgiver blant aktørene på Wall Street og resten av verden. Det er en ren konsekvens av at de er et av verdens rikeste og største fond.

Mange selskaper ønsker også å ha oljefondet inn på eiersiden.

NA24 - din næringslivsavis

- En av fordelene vi har som et fond er at vi kan være langsiktige, sier senior porteføljeforvalter Paul Marcussen i Norges Bank Investment Manager.

Pågangen kan til tider være stor. Særlig fra eksterne forvaltere som Marcussen har ansvaret for.

Fokuset er likevel klart.

- Vi har bare én kunde. Den norske befolkningen, men forvalteren legger likevel ikke skjul på at det forplikter.

- Aldri gøy å tape penger
Særlig i utvelgelsen av eksterne forvaltere. Under finansuroen som snart har vart i ett år har det blitt spesielt aktuelt. På slutten av fjoråret og på inngangen av dette året forsvant nær sagt hele avkastningen oljefondet har oppnådd gjennom sin forvaltning. Det setter spor.

- Det er aldri gøy å tape penger, sier Marcussen til NA24 og selv om gjennomgangen som fulgte i etterkant av tapene er det likevel ikke så veldig mye nytt som de må forholde seg til. Det har gått utover noen av de eksterne forvalterne innen rentemarkedet, men ellers handler jo forvaltning om håndtering av risiko.

Ny sjef betyr også noen forandringer. Yngve Slyngstad har siden han overtok etter Knut N. Kjær ved årsskiftet foretatt en gjennomgang og er i ferd med å bygge på det han tror på.

Det var ikke mange som klarte å forutse den finansielle tsunamien som har rådet, og urolighetene har ikke klart å ødelegge stemningen på kontoret i New York.

Marcussen og de andre forvalterne i Norges Bank har en lang rekke etiske retningslinjer å forholde seg til. Blant annet er det utarbeidet en liste over selskaper de ikke skal investere i.

Det kan skyldes en rekke forhold, som er knyttet til blant annet arbeidsforholdene i selskapene, hvilken industri de er i, hvilke land selskapene har interesser i, barnearbeid og en rekke flere andre forhold.

Kontroversielt
Blant annet vekket det oppsikt da Norges Bank måtte selge seg ut av Wal-Mart. Det amerikanske selskapet er ingen hvem som helst. Det er nemlig en av verdens største arbeidsgivere og det var nettopp hensyn til arbeidstakerne som var årsakene til at de norske oljekronene måtte trekkes ut av fondet.

- Det er det eneste uttrekket som har vært kontroversielt, sier Marcussen til NA24.

Han viser til at det var ikke alle som forstod begrunnelsen med det første. Wal-Mart er nemlig et mektig selskap som er utsatt for svertekampanjer. Marcussen forteller at det er folk som jobber full tid for å sverte Wal-Mart, og dermed var det noen som antydet at det kunne være grunnen til at de måtte trekke seg ut. Det er likevel ikke tilfellet.

- Vi kunne vise til at vi hadde gjort en del jobb med å gjennomgå selskapet og tatt egne vurderinger. Når vi presenterte dette ble det etter hvert godtatt.

Totalt har oljefondet investert rundt i rundt 7.000 selskaper og eier rundt én prosent av selskapene i Europa. På verdensbasis sitter de med rundt 0,5 prosent. Det forplikter.

- Vi jobber mye med etikk internt og i møter med eksterne forvaltere.

Et nederlag
Siden de er investert i så mange selskaper er det også fare for at enkelte selskaper ikke lever opp til alle standardene. Norges Banks representant i New York legger ikke skjul på at det ikke kan være noen tvil om at noen blant de 7.000 som gjøre noe feil.

Likevel er det ikke alltid slik at det er det å trekke seg ut er den eneste løsningen. Av og til kan det være bedre å være en aktiv eier og benytte eierskapsdemokratiet.

- Det er ofte et tap og et nederlag å ekskludere et selskap. Det er bedre å gå inn og gjøre endringer. Vi eier jo deler av selskapet.

Likevel kan det være vanskelig å foreta alt det som andre aktivistinvestorer gjør. Norges Bank er klare på at de må ta hensyn til de andre aksjonærene og det er vanskelig for et fond som det norske oljefondet å gå inn i selskaper i andre land og sparke ledelsen.

Det finnes heller en rekke andre ting de gjør. Blant annet skrive brev til styret og ledelsen samt til de øvrige aksjonærene. De har også møter med ledelsen i selskapene for å fremme sine syn.

Dessuten har de en flere politiske retningslinjer som også legger føringer på hvilke selskaper de kan investere i.

- Alle er enige om at vi skal være etiske. Men spørsmålet blir da, hva er etisk? spør Marcussen retorisk.

- Hadde de satt det på en maksimal skala ville det vært et problem. Blant annet overfor eksterne forvaltere, sier han til NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere