Hilde Britt har flest ansatte i Norge

Hilde Britt Mellbye leder flere tusen ansatte i fire land.

Hilde Britt Mellbye leder flere tusen ansatte i fire land. Foto: Niels Ruben Ravnaas

- Nå er vi oppe i 5.500 ansatte. Målet er å dobles annethvert år.

Hilde Britt Mellbye er ikke blant landets mest profilerte næringslivsledere, men hun leder et konsern som titusener av nordmenn har et forhold til.

Hun er nemlig konsernsjef i Norlandia Care, en privat gigant innen barnehager, sykehjem og pasienthotell.

- Nå er vi oppe i 5.500 ansatte, sier Mellbye til Nettavisen.

- Du er vel den norske kvinnelige lederen med flest ansatte?

- Ja, det er jeg kanskje. Og det er det ikke så mange som vet, egentlig.

Bestemor på anbud
Det at private tjener penger på omsorg er for mange politikere et betent område.

- Det er mye politikk involvert i bransjene dere satser på?

- Og det er det som gjør det spennende, også. Det er et viktig samfunnsoppdrag, det er en arena for å påvirke samfunnsstruktur og jeg er et samfunnsengasjert menneske. Men jeg har ingen tålmodighet til å være politiker og påvirke gjennom det.

- Men ved å jobbe i dette skjæringspunktet mellom det offentlige og det private er det en mulighet til å påvirke.

- Dere opererer i Norge, Sverige, Finland og Nederland. Er det store nasjonale forskjeller?

- Det er ulikheter, men det er også likheter. Likhetene går på at venstresiden, uavhengig av land, er kritiske til private leverandører. Men de er kritiske av ulike grunner, og det er ulikheten.

- Men det smitter over landegrensene, så de samme problemstillingene dukker opp flere steder her i Norden. Her er vi vant til en velferdsstat og venstresiden er programforpliktet til å være kritiske.

Hun sier at man kanskje er mest kritisk til private aktører i Norge.

- Det tror jeg er fordi vi har råd til det. Sverige har hatt tøffere forhold og har gjennomført kommunereformen for 20 år siden. De har vært nødt til å gjøre tiltak, og Finland blir tvunget til det – de er enda svakere stilt enn Sverige.

- Mens her er det mer bestemor på anbud?

- Ja, den henger igjen den retorikken. Men den er på vei ut nå, fordi det bølger litt og debatten utvikler seg. Tidligere og helt frem til ganske nylig har opposisjonspolitikerne kritisert kvaliteten i privat omsorg. Men det gjør de ikke lenger, for de vet at den ikke er dårligere enn den kommunale.

- Det som gjenstår i den norske debatten er lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte. Fagforeningene har fokus på de ansatte, ikke på beboerne eller tjenestene. Det merker du på hele retorikken.

- Er ytelsespensjon i det offentlige en av de største problemstillingene vi har i Norge i dag?

- Det er en stor utfordring, både for det offentlige og for halvstatlige selskaper som SAS. Det ene selskapet etter det andre tar tak i problemene og gjør noe med det. Det er store krefter i gang på begge sider, som kommer til å eskalere. Ytelsespensjon kommer til å forsvinne i sin helhet. Det er jeg helt sikker på.

- Så du tror politikerne tør det? Det er viktig å bli gjenvalgt…

- Ja, for også fagforeningene innser at dette ikke er bærekraftig. Så det kommer garantert til å forsvinne.

Showroom på kontoret
I likhet med mange andre ledere i næringslivet stammer Hilde Britt fra Sunnmøre, noe man imidlertid ikke hører umiddelbart.

- Ikke så godt å høre på dialekten, men det er fordi jeg er tilpasningsdyktig. Det er mange som er flinke å holde dialekten, men det har ikke jeg klart.

Hun flyttet tidlig til Bergen, der hun studerte på Handelshøyskolen. Så begynte hun å jobbe med forskjellige merkevare- og industribedrifter.

Det førte Mellbye til selskapet Håg, som nå heter Scandinavian Business Seating.

Og det å lage kontormøbler i et høykostland som Norge gir utfordringer.

- Vi jobbet veldig mye med å få ned lønnskostnaden på Røros, og prøvde å automatisere så mange bestanddeler av stolen og produksjonsprosessen som mulig. På slutten av den tiden jeg var der var vi nede i en lønnskostnad på fem prosent, som er helt unikt. Da kan man plutselig konkurrere med Kina. Det handler om automatisering, robotisering, og smarte løsninger som gjenbruk av understell og mekanismer.

- Det går i bølger. Det har vært mange produksjonforbedringprosesser på Røros, og jeg har vært med på en.

Noe hun har tatt med seg videre.

- Det ser ut som et showroom for Håg dette her. Der var jeg R&D-direktør (forskning og utvikling, red. anm.) og ledet utviklingsprosesser.

Møblene på kontoret er fra hennes tidligere arbeidssted.

Så i 2009 kom hun i dialog med FSN, som eide halvparten av Norlandia Care Group.

- Så ble jeg overtalt til å gå inn i omsorgsbransjen. Det var ikke noe som jeg jeg søkte meg til i utgangspunktet. Jeg har ikke angret en dag siden jeg begynte. Det er veldig givende å jobbe med leveranser til folk som trenger omsorg.

- Får mer ut av pengene
Mellbye sier at den økonomiske effektiviteten til en privat aktør er annerledes enn i en kommunal virksomhet.

- Vi driver kostnadskontroll på en annen måte, og har ingen rik onkel som kan gi oss ekstra tilskudd. Vi driver effektivt og investerer i systemer som gir oss god økonomi. Det skjer lite feilinvesteringer i et selskap som dette. Vi bygger en plattform gjennomgående i hele konsernet. Vi har ett kvalitetssystem for alle våre 185 enheter i konsernet. Det er noen stordriftsfordeler i måten vi driver på, og derfor er det viktig å vokse.

- Får dere mer ut av hver ansatt?

- Du får mer kvalitet for kronene hos en privat leverandør som oss. Det er dokumentert

- Bør man da privatisere alt innen omsorg?

- Det er en underliggende trend, uavhengig av politiske føringer, at tjenester skal privatiseres. Det begynte med Televerket, jernbanen, så veiutbygging og en rekke andre tidligere utelukkende statlige oppgaver, som har blitt privatisert eller deregulert. Nå er det omsorgssektoren sin tur.

Hun peker på at private barnehager ble privatisert fordi man hadde kapasitetsutfordringer.

- En slik utfordring kommer vi til å få så det holder i 2020 når det gjelder eldreomsorgen. Kanskje blir det slik at man får et fast tilskudd per beboer, og så er det opp til de eldre selv å velge hvor de vil bo.

- Er det en statlig oppgave å drive alt dette?

- Jeg mener jo at det ikke er det. For det er ikke sunt. At staten skal fortsette å opptre som monopolist og bestemme innholdet i tjenesten utelukkende ut i fra seg selv! Det er lite demokratisk egentlig.

- Anbudene er detaljerte?

- Ja, ekstremt detaljert. Det bør endres slik at man får konsesjon til å drive. Så må det være opp til de eldre å velge tjenesteleverandør.

- Men da vil man vel få store pris- og kvalitetsforskjeller. For eksempel eldreomsorg på The Thief på Tjuvholmen?

- Ja, det er mange som kan tenke seg å kjøpe bedre tjenester og kvalitet i eldreomsorgen. Men det er ikke vårt største problem. Det er å gi en mest mulig lik velferd til alle. Det er der vi må fokusere innsatsen vår, ikke på å gi eksklusiv omsorg. Alle må få et godt tilbud.

- Men er det mulig i et så langstrakt og tynt befolket land. Det må vel sentraliseres litt?

- Nei, du er faktisk nødt til å levere tjenesten der folk bor. Jeg har tenkt mye på dette med eksklusiv eldreomsorg, og vi har gjort noen undersøkelser. Det viser seg at betalingsviljen er omvendt proporsjonal med alderen din og hvor syk du er. Man vil bare bli tatt vare på, på en god måte når man har kommet langt nok i livet.

- Pensjonsalderen i Norge ansees av mange som for lav. Er det noe som man bør gjøre der?

- Det er nødvendig at vi må stå lenger i arbeid. Vi er også mye friskere enn tidligere og om helsen skulle skrante så får vi mere hjelp. Det skulle bare mangle om vi ikke skulle arbeide lenger, slik at landet kan utnytte de ressursene vi har. Og det å arbeide er en glede. Å pensjonere seg tidlig med god helse vet jeg ikke om akkurat er så helsebringende.

- Dere har et sykefravær på 8,5 prosent?

- Det er under det offentlige sitt sykefravær og det er en bransjemiddelnivå på det. Men jeg synes det er høyt.

- Skyldes det at det for mye manuelt arbeid?

- Den som hadde visst svaret på det hadde kunnet gjøre det bra i denne bransjen. Vi arbeider ekstremt mye med nærvær og sykefraværsproblematikk, for å holde det på det nivået.

- Har det vært høyere før?

- Nei. Det har ligget rundt der og det har kanskje vært noe lavere. Det handler aller mest om ledelse.

- Men kan man lede seg bort fra et høyt sykefravær?

- Ja, man må ta tak og være en dyktig leder i en slik utfordring. Det er veldig krevende. Noen ganger har det naturlige forklaringer. Det er et tøft yrke å stå i og vi har smitte på enhetene, som vi også håndterer. Har vi smitteutbrudd av et eller annet har vi selvfølgelig høyt sykefravær. Men det handler om at det stedlige lederen vet hva som er problemet og evner å gjøre noe med det.

Sportsidiot på sosiale medier
Den siste tiden har det pågått en debatt om kvinnelige ledere, og hvorvidt de blir nedprioritert til sine stillinger grunnet kjønn.

Hilde Britt vil ikke mene for mye om debatten, men sier at hun oppfatter den som veldig ensporet.

- Det finnes mange kvinnelige ledere i Norge som verken politikere eller media ser. Det er synd, for jenter trenger rollemodeller.

- Har du noen rollemodeller selv?

- Ja, men det skifter jo, og det er bra for man utvikler seg selv. Det er tre flotte kvinner som jeg ser opp til, og som representerer ulike styrker. Det er Marit Breivik som håndballtrener og den teamutviklingen hun fikk til i norsk kvinnehåndball var solid lederutvikling. Så har jeg veldig sans og respekt for Marit Bjørgen og Erna Solberg. De har hatt motgang, kommet seg gjennom det og står nå som solide ledertyper.

- Er du veldig idrettsinteressert?

- Ja, jeg er litt sportsidiot.

- Holder du med Ålesund, da. Eller kanskje ikke i år?

- Jeg er litt blandet akkurat der, for jeg kommer fra Skarbøvika. De har sin egen idrettsklubb, hvor jeg spilte håndball. Familien min eier fotballbanen der ute, så det var mye rivalisering mellom ÅFK og SIF, så det å være fullbåren Ålesund-supporter sitt litt inne.

På kontoret har Mellbye et maleri av hjemtraktene. Her peker hun på Skarbøvika. Foto: Niels Ruben Ravnaas

- Du er aktiv i sosiale medier, blant annet Twitter. Er det for å delta i samfunnsdebatten?

- Jeg er på Facebook og Twitter, for det meste. Det blir ikke så veldig lett å være privat i sosiale medier lenger, og jeg har vært veldig opptatt av at alle enhetene våre bruker sosiale medier for å kommunisere med pårørende og foreldre. Det er et veldig viktig kommunikasjonsmiddel, slik at pårørende får innblikk i hverdagen på de ulike enhetene og med beboerne og barna.

- Det legges ut fantastisk mye fin informasjon der om hva det er som skjer, slik at de kan holde seg oppdatert.

- Sånn at de føler de slipper å komme på besøk denne uken, også?

- Når pårørende kommer på besøk etter jobb, trening og har tatt seg av ungene, så er klokken kanskje halv syv. Fra klokken halv syv og utover er gjerne de gamle slitne, og det kan hende de sitter halvsløve og ser på TV. Og de legger seg tidlig. Da kan man fort få inntrykk av at det ikke skjer noe annet.. Det som skjer gjennom Facebook er at de faktisk får et innblikk i hva som skjer i løpet av dagen. At de har badet i sjøen, eller kanskje vært ute på tur og viser at det er masse aktiviteter som skjer i løpet av en dag på et sykehjem.

- Jeg begynte seriøst å pushe dette for tre år siden, og for to år siden kom det ordentlig i gang. Og nå fungerer det veldig godt, sier hun.

Første med obligasjonslån
Norlandia-konsernet eies blant annet av brødreparet Kristian og Roger Adolfsen. De siste årene har det opplevd en gedigen vekst.

- Det har vært en vanvittig vekst siden du kom inn i 2010. Hva er nøkkelen til suksessen?

- Selskapet har vokst fra starten av, hvert år. Og det var kommet opp i et anselig volum når jeg begynte. Det var bygget opp av Nina Torp Høisæter, som innførte gode holdninger og helsefaglig kompetanse.

- Så kom jeg inn med min næringslivserfaring og struktur, systematisering og formidling. Jeg har brukt mye krefter på formidle, formidle og formidle hva vi står for og bygge kultur. Det ble utviklet en systemverdi og en plattform som vi kunne vokse ut i fra.

- Strukturkapitalen var det viktigste å få på plass med en gang. Når den var på plass hadde vi god vekst et par år med den finansieringen vi hadde, men jeg synes bankene var veldig treige. På et tidspunkt var de fryktelig treige. De er ikke tilpasset næringslivets dynamikk, ved å investere, gjøre oppkjøp, ligge i forkant og komme videre.

For å få mer kapital henvendte de seg til markedet for å låne penger.

- Bankene bremset oss i alle prosesser og da gikk vi ut og fikk bransjens første obligasjonslån. Obligasjonseiere visste ikke om noe annet enn olje og gass, og så kom vi ut og solgte sykehjemsplasser og barnehager. Det gikk fantastisk bra. Vi fikk tillit fra markedet og fikk på plass en ramme på en milliard kroner. Da hadde vi plattformen, strukturkapitalen og det bare var å kjøre på.

Kan bli børsnotert
- Har dere satt nye vekstmål?

-Ja, jeg har store ambisjoner om vekst. Dobling annethvert år, sier jeg. Det er noen hårete mål det, eller barskt som vi sier internt.

- Sikte mot børs også, da?

- Ja, det er ikke utenkelig med børsnotering. De største konkurrentene våre i Sverige planlegger notering. Om det blir noe av vet jeg ikke, men jeg spår at det kommer om en stund. Og da blir det også en bransje som kan fungere på børsen.

- Så man skal gå fra et statlig monopol til et Norlandia-monopol?

- Nei, det er langt opp og frem til det. Vi er blant de største i markedet, og det er knallhard konkurranse. Den aller største konkurrenten vår er imidlertid det offentlige selv, som står for 95 prosent av markedet.

- Trenger ikke så mange arkeologer i Norge
- Hva er de største utfordringene for humankapitalen i Norge?

- Jeg er litt bekymret for konserveringen av mulighetene til norske arbeidstakere, gjennom opparbeidete tilkjempete rettigheter fra fagforeningenes side. Ved å være mer fleksibel, tilpasningsdyktig og endringsvillig kan vi sikre at arbeidsplassene beholdes på norsk sokkel fremfor å bli outsourcet.

- Vil det være aktuelt for dere å hente inn flere utenfra?

- Det er utfordringer knyttet til det i omsorgen. Vi setter veldig strenge krav til språkkompetanse til våre ansatte. Vi har noe som heter norsk tre som minimumskrav. Men da er det slik at man hensyntar den norske delen av beboerne og barn. Jeg tror ikke på en storimport av arbeidstakere til denne sektoren, men jeg tror vi har en kjempejobb å gjøre med å spre det glade budskap, og få ungdom til å velge disse yrkene, få kvinner til å jobbe mer enn 50 prosent og stå lenger i arbeid.

Hun sier at de ikke har noen problemer med rekruttering nå, men at det kan være noe fagkompetanse som det er knapphet på.

- Vi trenger ikke så mange designutdannede eller arkeologer, vi gjør ikke det. Vi trenger mange omsorgsmedarbeidere og det må vi klare å formidle. Vi må utdanne de vi trenger fremover og der har vi en jobb å gjøre.

- Vi trenger også flere sykehjemsplasser frem til 2020.

- Så den viktigste jobben din er å posisjonere dere best mulig frem til da?

- Ja, det kan du si. Ha en god plattform, levere gode tjenester, ha riktig fokus og være klar!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag