Historiens saftigste børskarameller

Selv om børskollapsen siden nyttår er kraftig har det vært mye verre før.

22.01.08 21:39

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Det er enkelte dager du bør unngå å snakke om rundt middagsbordet til børshaier og aksjonærer. Og da spesielt 19. og 24. oktober, som står for tidenes verste børskrakk, henholdsvis i 1987 og 1929.

NA24 - din næringslivsavis

Utløste depresjon
24. oktober 1929 skulle vise seg å bli det første kraftige børskrakket i moderne historie. Rekordmange 12,9 millioner aksjer byttet eier denne ene dagen.

De langvarige effektene tatt i betraktning, skulle dette utvikle seg til å bli det mest fatale krakket i historien. Fem år med unik økonomisk oppgang, som blant annet femdoblet verdien på den velkjente Dow Jones-indeksen, skulle plutselig slå sprekker.

Det startet allerede den 3. september, og markedet hadde i løpet av den neste måneden tapt 17 prosent av sine verdier. På en uke var verdiene på plass igjen, før markedet på nytt startet nedturen. Men ingen hadde spådd at en femtedel av alle børsverdiene skulle forvitre på én dag i slutten av oktober.

Flere dagers nedgang
For det var nettopp det som skjedde denne oktobertorsdagen, uten at noen av oss nordmenn enset det som var i ferd med å skje. Det var ingen børsmeldinger som tikket inn på finansavisenes tickere og e-poster på denne tiden, slik at effekten på Oslo Børs og Europa i realiteten ikke kom før over helgen, derav også tilnavnene Black Monday og Black Tuesday. Og det smalt hardt også her.

Denne torsdagen sto Winston Churchill på publikumsgalleriet i New York Stock Exchange på Wall Street og så panikken bre seg ute på børsgulvet. Børsmeklere og aksjonærer praktisk talt hylte og gråt om i hverandre, og klokken 12.30 ble galleriet tømt for besøkende.

Børsene hadde falt med over tolv prosent denne ene dagen, og flere hardtslående fall fulgte de nærmeste dagene. Den påfølgende tirsdagen byttet 16,4 millioner aksjer eier. Fra toppen i september til bunnen i november forsvant nesten halvparten av aksjeverdiene.

De harde trettiårene
Men krakket fikk konsekvenser for flere enn børshaiene ute på gulvet. De sosiale konsekvensene var forferdelige og arbeidsledigheten steg til himmels. Da boblen sprakk, var 8,5 milliarder dollar utlånt til aksjetransaksjoner. Dermed satt investorene i en lånekrise ingen noen gang har sett maken til.

Krakket symboliserer starten på den store verdensomspennende depresjonen i 30-årene, og dannet politisk en perfekt grobunn for den tyske nasjonalsosialismen. Og her i Norge slet vi med de harde trettiårene.

Det store krakket kom altså i 1929. Ifølge den såkalte Gauss-kurven, som analyserer en form for normalfordeling, skal et fall i denne størrelsesordenen bare kunne inntreffe en gang hvert billionte år. Dette tilsvarer antall dager siden The Big Bang. Likevel opplevde altså verdensøkonomien med USA i spissen et enda større fall bare 58 år senere. Mange vil også påstå vi har opplevd enda ett denne uken.

Punktum for jappetiden
58 år etter oktoberkrisen i 1929, ble igjen oktober den skjebnesvangre måneden. 19. oktober 1987 fant verdenshistoriens siste virkelig store børskrakk sted. På Oslo Børs falt verdiene av de registrerte selskapene med tjue prosent i løpet av en uke denne oktobermåneden, og var med det et punktum for jappetiden her til lands og etterkrigstidens verste nedgangskonjektur fulgte.

Det var den svarteste av de svarte mandagene. Black Monday. På én dag falt Dow Jones-indeksen 22,6 prosent, og ble med det det verste fallet noensinne. Og ingen tror det noen gang kan skje igjen.

Men hvordan kunne det skje? Over en femtedel av alle verdier borte på én dag.

Ingen vet sikkert.

USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan sa ifølge The Sunday Times følgende om fallet:

- Black Monday came out of the blue.

- Helvetet var løs
Og det gjorde det også i Norge. Journalist og tidligere TV 2-sjef, Kåre Valebrokk beskriver det slik:

- Den 20. oktober 1987 sto jeg på en talerstol under en boligkonferanse i Stavanger og raljerte over regjeringens økonomiske politikk, mens kursene på Oslo Børs raste nedover. I Dagens Næringslivs redaksjon i Oslo, hvor jeg definitivt heller burde vært, var helvetet løs. Bergen Bank, den første aksjen som ble ropt opp på Oslo Børs tradisjonsrike handlegulv, hadde i åpningssekundene falt med 70 kroner og i alfabetisk rekkefølge fulgte de andre aksjene etter. Før dagen var over, hadde børsens totalindeks falt med 20 prosent.

Ingen hadde forutsett fallet, selv om enkelte røster hadde ropt vage advarsler denne sommeren. Dette er likevel ikke uvanlig etter lange oppturer, men roper man ulv mange nok ganger...

Overprising på børsen
80-tallet hadde nemlig vært kjennetegnet med økonomisk oppgang og kraftig overprising på børsene over hele verden. Dermed satte dette børskrakket et alvorlig punktum og i de neste årene fulgte nedgangskonjekturen.

Lønnsveksten hadde tatt av i årene før, oljeprisen hadde også falt drastisk og førte til et bortfall av statlige inntekter, som igjen resulterte i en devaluering av kronen. Som følge av jappetiden opplevde man også et voldsomt boligkrakk i Norge de to påfølgende årene, samt at man var vitne til flere år med konkursrammede investorer og bedrifter.

Flere småkriser
Men som vi alle vet: Nedgangskonjekturen ble ikke like langvarig, og det er kanskje den største forskjellen fra 1929-krakket. Verdens myndigheter fikk snudd panikken til investeringsglede, som ga oppgang over hele verden helt til det smalt i Japan på slutten av 90-tallet, helt til dotcomboblen sprakk rundt årstusenskiftet og helt til to passasjerfly plutselig fant det for godt å herje med to tårn i New York, og med det hele verdensøkonomien.

Men ikke noe av dette ga de samme effektene som oktoberkrakkene. Og mye tyder på at vi klarer å redde oss i 2008 også. Analysesjef i Orion, Stig Myrseth, sier det slik:

- Jeg tror Bernanke rakk det. I Asia forsøkte man med førstehjelp etter at dyret var dødt. I USA tror jeg de klarer å redde seg, og sentralbanken kan ha gjort suksess med rentekuttet. Fed har nå lagt press på politikerne om at ekspansiv finanspolitikk også må gjennomføres. Dette har fått president Bush til å annonsere stimulans på en prosent av BNP. Dermed kan amerikanerne klare å unngå en resesjon, eller eventuelt berge seg til en kortvarig og grunn en.

Kilder: Wikipedia, Dagens Næringsliv, Forskning.no, NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.