Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

NA24.no

Høye strømpriser sender inflasjonen til værs

HØYSPENTE PRISER: Høye strømpriser er med på å trekke prisene opp i Norge.
HØYSPENTE PRISER: Høye strømpriser er med på å trekke prisene opp i Norge. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Høye strømpriser bidrar til en prisvekst godt oppe på 3-tallet for 2018.

Prisene i Norge steg med 3,5 prosent i 2018, viser tall offentliggjort fra SSB torsdag morgen. Nok en gang bidrar energiprisene til å trekke opp det totale prisnivået, strømprisene steg med 5,9 prosent fra desember 2017 til desember 2018.

SSB skriver i en pressemelding at de høyere energiprisene står sentralt i prisveksten. Strømprisene har ikke steget med like mye siden 2006 og nådde ifjor et rekordhøyt nivå. Faktisk var prisveksten på strøm høy gjennom hele fjoråret. Rekorden var i august, da tolvmånedersveksten sammen med nettleien ga en prisvekst på hele 25,6 prosent,

Kald vinter

Det var en lang og kald vinter i starten av 2018, med store snømengder og lite. Det ga økt kraftforbruk, mens fyllingsgraden i magasinene sank, og dermed høye kraftpriser.

En tørr og varm vår og sommer gjorde at strømprisene forble på et høyt nivå. Men om strømprisene steg mye i fjor, kan norske forbrukere glede seg over at prisene på matvarer og drikke med 2,3 prosent i desember. Nettavisen skrev før jul om at priskrigen i dagligvarebransjen tilspisser seg og om Kiwis nye priskutt.

Kjerneinflasjonen (KPIJAE) var opp 2,1 prosent i fjor, men uendret fra november til desember.

DNB Markets ventet at kjerneinflasjonen, justert for energi og avgifter (KPIJAE), steg med 0,1 prosent fra november til desember og med 2,0 prosent på årsbasis. Sistnevnte er på linje med markedsforventningene, mens Norges Bank tror denne prisstigningen var nede på 1,9 prosent.

Pass på kronen

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets opplyser til Nettavisen at en kjerneinflasjon som avviker fra forventningene, normalt gir utslag i valutakursen. Utslagene skal derimot være mer tydelige før rentemarkedene reagerer.

Denne gangen trodde Aamdal at en høyere inflasjon enn ventet på 0,1-0,2 prosentpoeng, kan gi en sterkere krone og kanskje noe renteutslag. En tilsvarende lavere inflasjon vil gi mindre utslag i motsatt retning.

2 prosent

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank har som mål at kjerneinflasjonen over tid skal vokse med nær 2 prosent årlig, mot tidligere 2,5 prosent. En for høy prisstigning kan føre til høyere renter og dermed en styrket krone.

Når det gjelder den totale prisstigningen, KPI, anslo DNB en samlet KPI-vekst for 2018 på 3,4 prosent. Det er ifølge Aamdal også på linje med markedsforventningene.

I november steg prisene på årsbasis totalt med 3,5 prosent og med 0,5 prosent fra oktober til november.

Ser vi på den gjennomsnittlige, totale prisstigningen i Norge de seneste årene, har den ligget på 2,1 prosent for årene 2007-2017. Kun i 2000, 2008 og 2016 har prisveksten på 2000-tallet vært over 3 prosent, og altså nå i 2018.

Rapporter om feil i artikkelen

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!