«Hurtigsporet» for flyktninger er lite brukt

Av 10.000 flyktninger, gikk bare 120 ut i jobb gjennom «hurtigsporet».

16.02.18 10:10

Ferske tall viser at det såkalte «hurtigsporet» er lite brukt. NRK melder at det såkalte «hurtigsporet», som skal få flyktninger med kompetanse raskt ut i jobb, hittil er lite brukt.

Les også: Regjeringen vurderer bonus til innvandrere i jobb

I 2017 ble 10.000 flyktninger bosatt i norske kommuner, men bare 120 gikk ut i jobb med lønnstilskudd fra NAV.

Det var i mai 2016 at regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om en samarbeidserklæring som skal få flere flyktninger raskt i jobb.

Les også: Ledigheten synker blant innvandrere

Det såkalte Hurtigsporet ble konkretisert på føglende måte:

  • Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse.
  • NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging.
  • Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid.
  • Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år.
  • Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn.

– Det er viktig for en god integrering at flyktningene raskt kommer i arbeid. Vi har fått et oppdrag, og vi skal samarbeide godt med partene i arbeidslivet og kommunene om dette, uttalte arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng den gang.

Les mer: Enighet om hurtigspor for å få flyktninger i jobb

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.