NA24.no

Hvor lur er du egentlig?

(Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Sist oppdatert:
Før du forsøker å time aksjemarkedet, bør du ta en grundig titt i speilet.

(NA24-KOMMENTAR): Som vanlig når børsen faller, renner mediene over av råd. – Selg! Det blir krakk, gauler noen. Kjøp! Det er billig, hoier andre.

Utvilsomt er det store penger å tjene på å selge seg ut av aksjemarkedet når det er nær toppen og kjøpe seg inn igjen nær bunnen. Det gjelder hele markedet, og det gjelder sektorer og enkeltaksjer. Ri bulkshippingboomen til topps, og hopp så over til IT, solenergi, offshore eller noe annet.

Men hvor realistisk er det? Når mange nok prøver, vil noen alltid klare det, enten på grunn av flaks eller dyktighet. Men det relevante spørsmålet er: Vil du klare det?

Statistikken mot deg
Det som er helt klart er følgende: Er du ikke flinkere eller heldigere enn gjennomsnittsinvestoren, klarer du det ikke.

Tvert om: Flere studier har vist at investorer taper på sine forsøk på timing. Jeg har tidligere skrevet om en undersøkelse som måler fenomenet ved å se på penger som tilføres og tas ut av aksjemarkedet totalt sett (emisjoner inn, utbytte ut). Konklusjonen er at aksjeinvestorene totalt sett tilfører markedet penger på topp og får dem ut igjen på bunn. Det gjør at de får dårligere avkastning enn indeksene viser.

John C. Bogle, som startet verdens første indeksfond for massemarkedet, Vanguard 500 Index Fund, skriver i boken «Little Book of Common Sense Investing» (første kapittel her) at det samme gjelder dem som sparer i aksjefond. Over en periode på 25 år fra 1980 til 2005 (en god børsperiode) steg det gjennomsnittlige amerikanske aksjefondet med 10 prosent i året, etter forvaltningskostnader. Men den gjennomsnittlige fondsinvestoren tjente bare 7,3 prosent - på grunn av sine mislykkede forsøk på å time markedet.

Over 25 år blir den forskjellen stor. Med 10 prosent årlig avkastning, blir 10.000 kroner til drøyt 108.000 kroner. Med 7,3 prosent avkastning blir sluttsummen drøyt 58.000 kroner.

Men dårlig timing er ikke det eneste problemet med å gå ut og inn av markedet. Transaksjonskostnadene er ikke ubetydelige. I tillegg utløser du gjerne gevinstbeskatning ved salg.

Jeg avviser ikke at timing kan bidra til å øke avkastningen, men da mener jeg det riktige er å gradvis og forsiktig redusere aksjevektingen når børsene har steget mye og gradvis og forsiktig øke den igjen når børsen har falt mye. Selg litt når «alle» vil kjøpe, kjøp litt når «alle» vil selge. Hovedpoenget er uansett å få med seg den langsiktige verdiskapningen i selskapene man eier en liten bit av. Mesteparten av porteføljen bør stå urørt.

Enkel løsning
Men for det store flertallet av småsparere er løsningen mye enklere: Legg en langsiktig spareplan basert på din tidshorisont og din risikovilje, og følg denne gjennom børsens opp- og nedturer.

Statistikken tilsier at du tjener på det, med mindre du har sett deg i speilet og konkludert med at, jo, du er faktisk mye lurere enn gjennomsnittsinvestoren.

I så fall er det bare å ønske lykke til.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Game over på børsen
Tenk på Laika
Stoltenbergs lumre spill
Køprising kommer
Klart for rentehopp

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere