Gunnar Stavrum

Hvorfor vender 815.000 velgere ryggen til lokal-politikerne?

TENNER IKKE DE UNGE: Verken politikere som Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre eller statsminister Erna Solberg (Høyre) makter å få de unge voksne hjemmesitterne til å stemme.

TENNER IKKE DE UNGE: Verken politikere som Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre eller statsminister Erna Solberg (Høyre) makter å få de unge voksne hjemmesitterne til å stemme. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Ved siste kommunevalg ble 815.000 velgere sittende hjemme. Til høstens lokalvalg kan det bli enda flere.

Unge menn med kort utdannelse er den typiske hjemmesitteren.

Men det er også andre trekk som bekymrer hvis man er opptatt av at alle grupper bør bruke stemmeretten sin:

■ Unge stemmer mindre enn de middelaldrende.

■ Jo mindre utdannelse, desto flere hjemmesittere.

■ Høytlønte stemmer oftere enn de med lav lønn.

■ Og innvandrere stemmer mindre enn andre folk.

Det er altså en klar sammenheng mellom høy sosial og økonomisk status og det å stemme ved valg. Sånn sett kan man si at demokratiet til en viss grad smuldrer opp nedenfra.

For å si det med statsvitenskap-professor Bernt Aardal: - Jo høyere sosial status og jo bedre integrert man er i samfunnet, jo høyere er valgdeltakelsen.

Mange vil avfeie problemet med at hjemmesitting egentlig er et uttrykk for at velgerne er godt fornøyd.

Men det stemmer ikke hvis man ser på tallene fra skolevalgene. Der er det en klar sammenheng mellom misnøye med politikere og det politiske systemet, og å vende valget ryggen.

VALGDELTAKELSE: Bruk av stemmeretten varierer veldig mellom ulike grupper.

Ved siste kommunevalg deltok bare 60,2 prosent av velgerne.

Den hittil laveste valgdeltakelsen var 59 prosent ved kommunevalget i 2003, men 2015 var et nytt dårlig år.

1995: 62,8 prosent
1999: 60,4 prosent
2003: 59,0 prosent
2007: 61,2 prosent
2011: 64,2 prosent
2015: 60,0 prosent

Det var flere hjemmesittere enn antallet som stemte på Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt - tilsammen!

Kvinner stemmer oftere enn menn, men valgdeltakelsen er spesielt lavt blant unge voksne mellom 20 og 24 år. I Hedmark satt eksempelvis nesten tre av fire hjemme i denne aldersgruppen.

Tall fra skolevalgene viser at jo mindre fornøyd de unge velgerne er med det politiske systemet, desto større tilbøyelighet har de til å stemme på fløypartier - eller å la være å stemme i det hele tatt.

De elevene som både var misfornøyde med lokaldemokratiet og også hadde lite lojalitet til det politiske systemet, valgte å sitte hjemme.

De 815.000 hjemmesitterne var altså ikke bare passive - holdningene viser at for mange var det å la være å stemme også uttrykk for en protest mot lokaldemokratiet.

PS! Hvorfor tror du så mange lar være å stemme ved lokalvalg? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag