NA24.no

Høyesterett sa nei til nazi-krigsskipet

Foto: André Clark Utvik (NA24)
Den utvandrede rederfamilien krever 182,2 millioner, men får ikke prøvd saken i Norge.

Stridens kjerne er bruken av skipet MT Irania under krigen. Ga norske myndigheter klarsignal til at reder Hans Hannevig kunne overlate skipet til tyskerne?

NA24 - din næringslivsavis

Det mener familien å finne bevis for i de lenge lukkede krigsmappene både i Norge og i andre land.

Foreldet erstatningskrav
Nå krever Hannevig-familien 182,2 millioner i erstatning, men har verken nådd frem i tingretten eller lagmannsretten. Ifølge den ti sider lange dommen fra Borgarting lagmannsrett i sommer, fastslås det at erstatningskravet er foreldet.

Fredag vendte også Høyesteretts ankeutvalg tomlene ned.

- Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Anken tillates derfor ikke fremmet, lyder konklusjonen til høyesterettsdommerne Ingse Stabel, Steinar Tjomsland og Toril M. Øie.

Hannevig-familiens advokat hadde ikke fått beslutningen da NA24 tok kontakt, og vil ikke kommentere saken nå.

- Redde hans gode navn
- Dette må jeg ta med klienten først, sier advokat Aslak Aslaksen.

Men det er god grunn til å anta at saken ikke er over ennå. Hannevigs etterkommere, som bor i Irland, har tidligere varslet at de også vurderer Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- Før han døde tok min bestefar meg til side og sa det nå var opp til meg å redde hans gode navn, sa Thor Daniel Hannevig til ABC Nyheter før den første rettssaken i midten av april i fjor.

Bestefaren het Hans Hannevig og døde i 1989. Da hadde familien for lengst utvandret til Irland. Først 16 år etter bestefarens død åpnet norske myndigheter de aktuelle arkivene fra den siste verdenskrigen.

- I denne saken har det ikke vært mulig å fremme kravet basert på riktig faktum før den generelle foreldelsesfristen på 20 år har utløpt. Mange av dokumentene ble først avgradert av myndighetene etter 60 år, sa advokat Aslaksen til NA24 før jul i fjor.

Broren trengte beskyttelse
I 1949 og 1951 kom landssvikerdommene i Horten herredsrett og i Høyesterett. Også Thor Daniel Hannevigs far, som jobbet i rederiet, ble hardt straffet etter krigen. Både faren og bestefaren var medlemmer av Nasjonal Samling.

Medlemskapene skyldes ifølge Thor Daniel Hannevig at broren til bestefaren, krigshelten Thor O. Hannevig, som spilles av Espen Skjønberg i filmen Secondløitnanten, ble tatt til fange av tyskerne og trengte beskyttelse.

Et annet spørsmål er i hvilken grad rederen ble presset av okkupasjonsmakten. I retten ble det akseptert at Hannevig var blitt utsatt for press om arrest og inndragning av formuen. Dommene for økonomisk landssvik ble likevel knallharde.

Med dommene fikk ikke reder Hans Hannevig erstatning for de alliertes bombing av MT Irania i Skagerrak høsten 1944.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere