Ikke imponert av UD-byråkratiet

Foto: André Clark Utvik (NA24)

Norsk bistand preges av vesentlige svakheter, fastslår Riksrevisjonen.

06.11.08 14:40

BISLETT (NA24): For lang saksbehandlingstid, svake finansieringssystemer og dårlig oppfølging av bistandsmidlene.

NA24 – din næringslivsavis

Slik oppsummerer riksrevisor Jørgen Kosmo undersøkelsene som har tatt for seg hvor effektiv bistanden Norge gir er.

I 2008 deler myndighetene ut vel 2,6 milliarder, dobbelt så mye som i 2003, men bistanden preges av «vesentlige svakheter», konkluderer den statlige vaktbikkja Riksrevisjonen. Svakhetene gjør det tøft å nå målsettingen om en rask, effektiv og kvalitativ bra bistand.

I ett tilfelle gikk det ett år med på saksbehandling av en søknad.

- Det viser tydelig svakheter ved systemet, sier riksrevisor Kosmo.

Kritiserer kvalitetssikringen
- Selv om norsk bistand også fører til positive virkninger for et stort antall mennesker, har svakhetene vi har påpekt konsekvenser for resultatet av det humanitære arbeidet, konkluderer riksrevisoren.

Han mener det ofte er lang saksbehandlingstid i Utenriksdepartementet ved langvarige humanitære kriser, mens akutte kriser håndteres raskt. UDs kvalitetssikring etter tildelingen kritiseres også, blant annet påpekes det at utenriksstasjonene bør benyttes til tettere oppfølging.

Jobber ikke langsiktig nok
Og verken departementet eller de humanitære organisasjonene jobber langsiktig nok, hevder Riksrevisjonen.

Et annet problem ved bistandsbyråkratiet er omfanget. I fjor fikk 60 land og 186 aktører bistand - det ble gitt hele 736 tilskudd.

- Et så stort omfang representerer imidlertid en stor utfordring for departementets styring og forvaltning.

Utenriksdepartementet og Norad jobber sammen på bistandsområdet, men tospannet fungerer dårlig sammen, hevder Kosmo.

- Disse to hodene er ikke samkjørte, jeg hadde forventet at de var bedre koordinert.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.