NA24.no

Ikke rentehopp før neste sommer

(Scanpix/Montasje)
Sist oppdatert:
Først i 2014 vil renten komme opp i fem prosent

De svake veksttendensene gir lav rente lenge. Det kommer frem i de økonomiske spådommene Statistisk Sentralbyrå var ute med torsdag.

Styringsrenten ble sist satt opp i mai og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået i fjor sommer. Tremåneders pengemarkedsrente har i løpet av det siste året økt noe mer enn det og har i det siste ligget i området 2,6 til 2,7 prosent.

Statistisk Sentralbyrås nye anslag slår fast at det ikke kommer rentehopp før til sommeren nesten år. Byrået påpeker at utsikter til svært lavt rentenivå internasjonalt, moderat vekst i norsk økonomi og lav inflasjon ligger bak anslaget om at styringsrentene ikke vil bli endret før sommeren 2011. Videre er det klart at det blir en gradvis økning i pengemarkedsrenten fra og med andre halvår neste år. Det er likevel ikke ventet at det norske rentenivået vil nå fem prosent før ved utgangen av 2013 og begynnelsen av 2014.

Fortsatt trådt
Norsk økonomi er fremdeles i en klar lavkonjunktur etter fire kvartaler med moderat vekst i fastlandsøkonomien i Norge. Økt innenlandsk etterspørsel ventes å bringe veksten opp, men en klar konjunkturoppgang kommer derimot neppe før om to år. Dette skriver Statistisk Sentralbyrå i sin rapport.

I rapporten, som heller malurt i begeret på de som venter på oppturen, heter det at de siste BNP-tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap viste en litt lavere vekst i BNP Fastlands-Norge enn trendveksten i norsk økonomi.

- Vi regner med at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp ut over høsten og at investeringene i næringslivet vil øke. Svak utvikling i internasjonal etterspørsel og reduserte vekstimpulser fra finanspolitikken vil dempe aktivitetsveksten, heter det i rapporten.

Svakt ute
SSB påpeker at finanspolitiske tiltak for å motvirke konjunkturnedgangen i tilknytning til finanskrisen har skapt store statsfinansielle underskudd i mange land. Finansmarkedenes frykt for mislighold av statsgjeld har gitt økte renter på statsobligasjoner og mange europeiske land har varslet innstramminger i finanspolitikken. Disse innstrammingene har i liten grad påvirket de makroøkonomiske indikatorene vi hittil har observert, men i tiden framover vil innstrammingene og effektene av dem bli tydeligere, tror SSB. Den senere tids høye veksttall for noen EU-land kan derfor ikke tas som en indikasjon på et robust konjunkturomslag, påpekes det. I USA har den gryende oppgangen sist vinter blitt avløst av en ny konjunkturnedgang. Også i Asia er veksten på vei ned, om enn fra høye vekstrater.

Vi legger derfor til grunn at veksten hos Norges handelspartnere blir beskjeden de neste par årene. USA ventes å være i konjunkturnedgang til et stykke ut i 2012, mens omslaget kommer året etter i euroområdet, heter det i rapporten.

Svak vekst internasjonalt sammen med en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne, gir en relativt beskjeden økning i eksporten de neste årene. Eksporten av tradisjonelle varer ventes først i 2012 å komme opp på nivået fra 2008, spår SSB.

Tyngre for Johnsen
SSB tror at finansminister Sigbjørn Johnsen får mindre å rutte med fremover.

- Vekstimpulsene fra finanspolitikken blir klart mindre i år enn i fjor, og vi legger til grunn at tendensen fortsetter neste år og i 2012. Budsjettunderskuddet i 2012 antas å bli i tråd med handlingsregelens 4-prosentbane. Dermed kan det ligge til rette for en noe mer ekspansiv finanspolitikk i 2013, heter det.

SSB skriver videre at det etter to år med nedgang var det en klar økning i fastlandsnæringenes investeringer i andre kvartal. Vi regner med at disse vil fortsette å øke i tiden framover. Også investeringene i petroleumsvirksomheten har nå svingt oppover etter en tids nedgang, og en moderat økning ventes gjennom hele prognoseperioden fram til 2013.

For folk flest regner SSB med en moderat økning i boligprisene fremover. Høye boligpriser stimulerer nybyggingen, og Byrået regner med at boliginvesteringene vil ta seg klart opp i tiden framover.

SSB tror videre på en svakt økende arbeidsledighet, og en lavere lønns- og prisvekst fremover. Årslønnsveksten i fjor var på 4,2 prosent, ned fra 6,3 prosent i 2008. I år og de neste to årene anslås lønnsveksten til rundt 3,5 prosent. Prisveksten anslås til 2,5 prosent i år slik at reallønnsveksten blir på 1 prosent. Lavere vekst i energipriser ventes å bidra til at konsumprisveksten reduseres til 1,5 prosent neste år. Dermed vil reallønnsveksten nær dobles i 2011, tror SSB.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere