Gå til sidens hovedinnhold

- Ikke vær for «norsk», Jens!

Ifølge Aftenposten, blir Jens Stoltenberg (Ap) ny NATO-sjef.

- Mest prestisje
Leder for NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar, Karsten Fris, sier til Nettavisen at det følger mest prestisje med en slik jobb:

- Prestisje og tilgang til andre land på høyt nivå følger med. Norsk UD og FD kommer da trolig til å bruke ressurser på å støtte opp under ham, sier Fris til Nettavisen.

Ifølge Fris, kan det norske diplomatiet få nye utfordringer:

- Det kan også være en ulempe hvis han eksempelvis må være frontfigur i en skarp kritikk av Russland. Norge har ofte foretrukket en lavere profil for å kunne opprettholde det sterke bilaterale forholdet. Det kan vanskeliggjøre norsk diplomati, mener Fris.

Les også:Stavrum: NATO-sjef mot alle odds

- Ikke vær for «norsk», Jens
Fris advarer også Jens:

- Det er heller ikke selvsagt at Nordområdene får mer fokus. Han må være forsiktig i å ikke fremstå som «norsk». Samtidig er krisene på sør og øst-flanken så alvorlige at Nordområdene ikke kan få samme oppmerksomhet, sier Fris.

- Hvilken reell makt vurderer du at Nato-sjefen har?

- Han er en frontfigur, men også en som kan sette agendaen og som er viktig i å hamre ut kompromisser og formuleringer statene i mellom. Det er mye hva man gjør det til selv.

- Faretruende
- Jens Stoltenberg regnes som «konfliktsky» – hvordan passer det i en slik jobb?

- Uavhengig av Stoltenberg, er NATO, det vil si den europeiske delen, skrapet til benet, og er faretruende nære å miste viktige kapasiteter. Det viktigste han kan gjøre er å jobbe med konkrete modeller for koordinering, samkjøring, interoperabilitet osv. Kutt og omstrukturering foregår i dag ofte i nasjonale rammer, men de burde være koordinert innen NATO, sier Fris.

På spørsmål om hva som er NATOs viktigste & vanskeligste oppgaver fremover, trekker Fris fram følgende punkter:

  • Avslutte Afghanistan på en skikkelig måte.
  • Sørge for at byrdefordelingen USA-Europa bedres, dvs styrke/revitalisere Europeisk forsvar.
  • Gjøre seg i stand til å kunne håndtere a) felles forsvar i Europa igjen b) krisehåndtering i randsonen (Ukraina, Tyrkia, Iran, Syria, Egypt, Libya, Mali) c) revitalisere partnerskap med land utenfor alliansen for å kunne bidra til b).
  • Finne en måte å holde USA inne. USA orienterer seg mot Asia, selv om kriser som Ukraina og Midtøsten gjør at de ikke slipper taket helt, så er det økonomiske tyngdepunktet i verden flyttet til Asia, og dermed kommer det sikkerhetspolitiske etter. NATO-land (ikke NATO som sådan) må trolig engasjere seg med USA internasjonalt for å sørge for at man er relevant og interoperabel.
Reklame

Strømsjokket: Spotpris 77,72 øre - fastpris 24,90 øre

Kommentarer til denne saken