NA24.no

«Indiana Jones» latterliggjør verdens mektigste

(AFP)
Sist oppdatert:
- Hvordan tror du vi har fått så mye gjeld?

I 55 av de siste 60 årene har USA brukt mer penger enn det landet har hatt av inntekter, noe som har blitt betalt med lånte penger. Det har ført til at landet har opparbeidet seg en ikke ubetydelig gjeld.

I dag er det vedtatt at USA har lov til å låne 16,7 billioner dollar, 100.000 milliarder kroner, tilsvarende mer enn 22 norske oljefond. Nå er imidlertid denne grensen nådd og politikerne må igjen bli enige om at de skal låne mer penger til å dekke kostnadene.

Fristen for økningen av gjeldsgraden er satt til torsdag 17. oktober.

- Bruk motorsag
Onsdag ettermiddag hadde politikerne fortsatt ikke klart å bli enige, noe som fikk finansguruen Jim Rogers til å lange ut.

- Det finnes en løsning. Ta en øks, nei ta en motorsag og kutt utgiftene. Kommer de til å gjøre det? Absolutt ikke. Du ser hva som skjer i Washington akkurat nå, det er det samme gamle narrespillet der de kommer ut og annonserer at alt har blitt bra og at de har løst probelemene, sier han i et intervju med RT.

Senere onsdag, kom imidlertid partene til enighet.

JIm Rogers slo seg opp som partner med den verdenskjente spekulanten George Soros. Sammen startet de berømte hedgefondet Quantum. Rogers er også kjent som finansbransjens «Indiana Jones» etter to lange reiser på motorsykkel gjennom hele verden.

Nå ser han for seg at politikerne kun vil komme frem til en kortsiktig løsning, som han påpeker at har skjedd 18 ganger i løpet av de vel siste 30 årene.

- Vi har sparket boksen nedover veien de siste 60 årene her i USA. Hvordan tror du vi har fått så mye gjeld? Vi har mer gjeld enn noen annen nasjon i verdenshistorien og vi er nødt til å gjøre noe med det. For hvert år som passerer får vi stadig mer gjeld. Noen må løse dette problemet, på en eller annen måte, sier Rogers.

- De kan fortsette dette, men til slutt vil markedet si at det har fått nok og da vil USA gå i en bratt nedoverbakke, akkurat slik det skjedde med England, Spania og mange andre land i løpet av de siste 250 årene.

Her kan du se intervjuet med Rogers:

- Pinlig av Obama
President Barack Obama har de siste dagene bedt partene komme til sans og samling, men selv har han ikke vært villig til å diskutere utgiftskutt før gjeldstaket er hevet.

Rogers gir nå Obama på pukkelen for en tale han i slutten av september holdt for FNs hovedforsamling, der han sa at han mener USA er enestående.

- Mange mennesker i verden ble flaue da Obama sa at vi var et enestående land. Historisk sett er vi det kanskje i år, men over de siste tusener av år er det en pinlig kommentar, som mange mennesker i verden vet. Vi er et enestående land akkurat nå fordi vi har den største statsgjelden i verdenshistorien. Vi kommer til å måtte betale prisen for dette før eller senere, og det samme må alle våre kreditorer og de vi gjør forretninger med. Vi er på vei ned og vi løser ikke problemene våre.

Ingen amerikansk president har noensinne lånt så mye penger som Barack Obama. I løpet av sine fire første år som president vedtok landets folkevalgte at de trengte over 5.000 milliarder dollar, tilsvarende vel syv ganger så mye som hele det norske oljefondet.

Denne situasjonen har mange sett på som direkte uholdbar og de politiske fløyene i USA står steilt mot hverandre i spørsmålet om i hvor stor grad de kan fortsette å finansiere seg med nye lån. Republikanerne, anført av Tea Party-aktivistene, har flere ganger truet med å nekte å heve taket, med det resultat at USA har vært på nippet til å misligholde gjelden fordi staten blir nektet å ta opp ny gjeld til dekning av løpende utgifter.

Annerledes
For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet, når det vedtatte taket blir nådd.

De siste tiårene har Kongressen økt gjeldstaket en rekke ganger, uten at det har vakt særlig oppmerksomhet. Nå er det imidlertid annerledes og vendepunktet kom i 2011.

Senatet og Representantenes hus, som utgjør Kongressen, ble den gang først enige om å heve taket til dagens nivå i siste liten.

På grunn av krangelen stupte børsene med 10-15 prosent og rentene på amerikanske statspapirer steg kraftig. I tillegg kuttet byrået S&P landets kredittverdighet fra toppnoteringen AAA til AA+.

Den 17. oktober har myndighetene igjen 30 milliarder dollar på bok. Har det ikke blitt vedtatt en økning av taket da, vil Finansdepartementet trikse og mikse så mye det kan, for å dekke sine løpende utgifter.

Både Kina, EU og andre store internasjonale aktører har bedt USA ordne opp i problemene snarest for å unngå en ny global økonomiske krise.

Men blant norske økonomieksperter er meningene delte, både om hva som vil bli utfallet av gjeldskrisen og hva konsekvensene kan bli for norsk økonomi.

- Norge slipper unna
Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen tror ikke det vil få dramatiske konsekvenser for Norge dersom den truende gjeldskrisen skulle bli virkelighet.

- Det kan bli litt uro i finansmarkedene, børsene kan gå litt opp og ned og det kan bli litt bevegelse på rentemarkedet. Men jeg er ikke bekymret. Norge kommer ikke til å bli preget i særlig grad av det som skjer i USA. Norsk økonomi er ikke veldig avhengig av det som skjer der, sier han.

- Vi vet jo dessuten alle at de kommer fram en løsning til slutt. Det vil sikkert skje på overtid, kanskje både i tolvte og trettende time, men det blir en løsning, legger han optimistisk til.

- Idioter
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea er mer bekymret og tror ikke Kongressen klarer å finne en løsning på problemet.

- Situasjonen virker nå helt låst, sier han.

- Det minste ondet er at president Obama gir blaffen i Kongressen og fortsetter med budsjettet slik det er. Da må han kutte i utgiftene umiddelbart. Det vil sende USA ned i resesjon, som igjen vil ramme oljeprisen og aksjemarkedene hardt, også i Norge, forklarer Juel.

Ettersom Obama ikke er på gjenvalg, kan han tillate seg å handle uavhengig av Kongressen, selv om det ikke er optimalt.

Men uansett hva utfallet blir i Washington, vil det merkes i den norske så vel som den internasjonale økonomien, påpeker Juel.

- En gjeng idioter på Capitol Hill vinner en liten prinsipiell seier mens resten av USA og verden for øvrig taper, sier han.

Rogers sier at det hele vil ende forferdelig.

- Om 1-2-3 år vil gjelden ha blitt mye større og vi er tilbake der vi er nå, men bare i en forverret tilstand ettersom gjeldsgraden har blitt verre. Og landene som låner penger til USA som Russland og Kina sier at vi må gjøre noe annet for vi kan ikke fortsette å putte penger i amerikanske dollar og amerikanske obligasjoner, fordi dette kommer til å ende ille. Mange andre land sier også at de må finne et alternativ til amerikanske dollar fordi disse folkene klarer ikke å løse sine problemer.

Sannsynligheten for at USA skal ende opp i en situasjon der de kommer i mislighold anses imidlertid som liten.

- Virkelige investorer bryr seg ikke så mye om dette fordi det vil ikke komme noe ut av det, sier Rogers.

Warren Buffett, av mange regnet som verdens beste investor, sier da også at kaoset i Washington ikke er noen grunn til ikke å kjøpe verdipapir, ifølge CNBC.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere