NA24.no

Ingrid Kristiansen ny Nettavisen-blogger: – Dette gjør mange supermosjonister feil


FIKK RÅD FRA VERDENSMESTER: Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum fikk målt terskelpulsen da han trente på Ingrid Kristiansens løpemaskin.
FIKK RÅD FRA VERDENSMESTER: Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum fikk målt terskelpulsen da han trente på Ingrid Kristiansens løpemaskin. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)
Sist oppdatert:
Sjekk hvordan løpelegenden skal hjelpe Nettavisens sjefredaktør med å nå maratondrømmen.

Ingrid Kristiansen (59), som sammen med Grete Waitz satte Friidretts-Norge på verdenskartet med fantastiske langdistanseløp på 80-tallet, er siste tilskudd til Nettavisens bloggfamilie.

Her finner du Kristiansens blogg.

Den tidligere verdensrekordholderen på maraton skal gi Nettavisens lesere råd om trening og helse, og 59-åringen har klare meninger om løpebølgen som har rammet landet de siste årene.

For selv om løpeskoene stadig blir bedre og vi i dag kan analysere treningsøktene med avanserte duppeditter og apper, er det faktum at konkurranseresultatene var bedre på 80-tallet enn i dag.

– Det skyldes i hovedsak at mange av dagens supermosjonister trener for hardt. Knalltøffe 4x4-intervaller kan slite ut kroppen og føre til at man ikke oppnår ønsket progresjon, sier Ingrid.

Nettavisens redaktør vil under fire timer
Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum er en ivrig mosjonist som har som mål å være den første i Stavrum/Løken-familien til å løpe under fire timer på helmaraton. Redaktøren er gift med generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

I høst var han svært nær målet i New York Marathon, men menisken slo seg vrang etter 35 kilometer.

Vi tok med Gunnar på en PT-time i Ingrid Kristiansens kjeller i Holmenkollåsen for å lære mer om treningsmetodene som gjorde henne i stand til å løpe maraton på 2.21.06 i 1986 og halvmaraton på 1.06.40 tre år senere.

For å sette tidene i perspektiv: De siste 18 årene har vinnertiden for menn i Oslo Maraton vært under 2.21.06 kun ett år – Taye Babeker Tirfea med 2.20.49 i 2015.

– Vet du hva terskelpuls er, Gunnar? spør Ingrid etter å ha kartlagt redaktørens konkurransemål og rekorder.

– Nei …

– Det er den grensen der du begynner å bli sur når du løper – altså beina dine. Når kroppen din produserer mer melkesyre enn den klarer å kvitte seg med, har du gått over terskelen, forklarer hun og fortsetter:

– Jeg er ikke så opptatt av makspuls, men terskepulsen er viktig. Når du passerer terskelen, begynner musklene å bruke mye mer karbohydrater i stedet for en balansert miks mellom fett og karbohydrater som forbrenning. Dermed tømmes glykogenlagrene, og effekten av treningen kan bli dårligere. Det kan også ta lengre tid før kroppen er klar for neste økt, sier Ingrid.

Artikkelen fortsetter under videoen.


Rolig start, men snart blir det hardere

Etter å funnet fram et skjema beregnet på folk som løper 10 kilometer på rundt 50 minutter og hjulpet ham med å feste pulsbeltet rundt overkroppen, kommanderer hun Gunnar opp på en hvit, svensk treningsmaskin fra slutten av 80-tallet.

Der skal han løpe femminuttersintervaller i 45 minutter for å få målt melkesyreterskelen. Annenhver intervall løpes rolig på 6.30 km/t-tempo, mens de raske intervallene blir progressivt hardere.

I 6.30-tempo går praten løst mellom Ingrid og Gunnar, men sistnevnte mister nesten steget da hun forteller hva maratonrekorden hennes er.

– 2.21? Fy faen, det er rått! utbryter Stavrum imponert.

Ingrid Kristiansen har dekorert veggene i treningsrommet med høydepunkter fra løpskarrieren.


Etter hvert som de harde intervallene kommer opp i 4.55-tempo og pulsen stiger til 160, bidrar Stavrum stadig mindre til samtalen.

– Løs og ledig, løs og ledig! er Ingrid mantra for å hjelpe den 192 centimeter høye og 94 kilo tunge sjefredaktøren med å beholde løpefasongen.

Vipper opp tærne
 Ingrid studerer Gunnars løpestil fra flere vinkler før hun kommenterer:

– Du ser bra ut bra bakfra!

– Det der hører jeg altfor sjelden, repliserer Gunnar og ler tappert.

Ingrid legger merke til at tærne hans vipper litt opp, noe som kan gi stølhet i leggene. I tillegg slår den venstre foten litt ut, og det kan være årsaken til meniskproblemet.

Den nest siste hardintervallen løpes i 4.45-tempo, og Gunnars puls fyker opp til 169 mot slutten.

– Nå har han nok nådd terskelen, kommenterer Ingrid.

Fakta: Ingrid Kristiansen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Ingrid Kristiansen (59) var blant verdens fremste langdistanseløpere i andre halvdel av 80-årene. Hun satte fem verdensrekorder på bane og hadde også i mange år verdens beste tid på maraton.

Hun er født i Trondheim, men har vært bosatt i Oslo siden 80-tallet.

Utvalgte meritter
EM 1986: gull på 10.000 meter
VM 1987: gull på 10.000 meter
EM 1982: bronse på maraton
5 verdensrekorder i baneløp
24 individuelle norgesmesterskap i friidrett

Personlige rekorder
800 meter: 2.09,7 (1981)
1500 meter: 4.05,97 (1986)
3000 meter: 8.34,10 (1986)
5000 meter: 14.37,33 (1986)
10.000 meter: 30.13,74 (1986)
Halvmaraton: 1.06.40 (1989)
Helmaraton: 2.21.06 (1985)

Ingen norske kvinner har løpt raskere enn Kristiansen på de fire lengste distansene.

Kilde: Wikipedia

I løpet av den neste rolige femminutteren kommer ikke pulsen lenger ned enn 155 til tross for at tempoet ikke er høyere enn 6.30. Den siste intervallen skal gå i 4.35-fart.

– Er du sikker på at du orker å løpe den siste økten? Det er også lov til å gi seg før det er gått fem minutter, sier Ingrid.

Pulsen vil ikke ned
Gunnar biter tennene sammen når Ingrid skrur opp tempoet, og pulsen spretter rett opp i 166. Snart er den på 171, og på slutten av økta er han oppe i 177.

– Bra jobbet, du har en vilje av stål, sier Kristiansen entusiastisk etter at Stavrum har løpt fem minutter i et tempo som ville ha gitt en maraton-tid på i overkant av 3 timer og 13 minutter.

Det kan være lærerikt å studere egen løpeteknikk når man løper på tredemølle, men det er ikke alltid like gøy å se sitt eget speilbilde mot slutten av en hard intervall.

Den aller siste økten løpes på 6.30-fart, og nå er pulsen på 168 – hele 44 slag raskere enn da Gunnar startet å løpe i samme tempo.

– Terskelpulsen din er nok på 165–167 slag, og du bør helst ikke over dette pulsnivået på trening, sier Ingrid etter at Gunnar er ferdig med økten og har tatt seg en velfortjent dusj.

– Du har kapasitet til å løpe 10 kilometer på 47 minutter, og det er ikke umulig å komme under 1.45 på halvmaraton. Med riktig trening klarer du også målet om å løpe maraton under 4 timer, slår Ingrid fast etter å ha gransket notatene i skjemaet.

Hun skisserer et treningsprogram med mye variasjon i tempo og økter. En av øktene hver uke bør være en rolig langtur på omtrent to mil. Hun anbefaler også halvharde økter på rundt 45 minutter, progressive økter (tempoet økes gradvis gjennom hele økten) på 10–12 kilometer og intervalltrening.

– Den lange, rolige turen er den viktigste. Den får opp fettforbrenningen og hjelper deg til å gå tom for krefter når du konkurrerer. Hvis du har tid til fem økter i uka, ville jeg lagt til en progressiv tur til annenhver uke og en halvhard økt på 45 minutter den andre uka, sier Ingrid.

– Dette var en veldig bra økt. Jeg har kviet meg litt for å ta en slik PT-time, for jeg trodde det skulle dreie seg om endring av løpestil og steg. Det er jeg ikke så veldig interessert i å endre på i en alder av 54 år, sier Gunnar.

- Det var en veldig bra økt, sier Gunnar Stavrum.


Ingrid forteller at hun ikke legger så mye vekt på løpeteknikk under PT-timene.

– Det er viktig at man er avslappet når man løper, og at skuldrene er senket. Jeg kommer med noen råd hvis jeg ser ting som åpenbart bør rettes på, men løpestil og – teknikk er noe individuelt. Folk lander forskjellig på foten, og det er ikke slik at alle bør lande på tærne, sier hun.

Vil formidle kunnskap fra 80-tallet
Ingrid gleder seg til å komme i gang med å bloggingen på Nettavisen:

–  Jeg kommer til å skrive mye treningsstoff, da spesielt rettet mot utholdenhetstrening for alle, uansett nivå. Det er de samme prinsippene som gjelder om du er verdens beste langdistanseløper eller om du er en mosjonist som ønsker å løpe litt fortere på 10 kilometer enn du har gjort før.

– Er det noen temaer du brenner spesielt for?

– Jeg har lyst til å få flere som trener mot spesielle mål, til å trene rett og føle mestring. Det kan være pers på 10 kilometer eller maraton, eller lesere som bare har lyst til å komme i bedre form. Trening behøver ikke være et evig blodslit.

– Hva er målet med bloggingen?

– Å formidle «gammel» kunnskap som førte til gode resultater både for oss eliteutøvere og ikke minst mosjonistene fra 80-tallet.

– Hvorfor har valgt å blogge for Nettavisen, og hvilke forventninger har du til samarbeidet?

– Jeg synes Nettavisen er en spennende avis, men jeg synes det er litt lite dybdekunnskap om utholdenhetstrening på nettstedet. Jeg håper og tror at jeg kan gjøre noe med det.

– Hva er dine viktigste råd til lesere som ønsker å starte med trening eller å komme i bedre form?

– Først av alt, vær ærlig mot deg selv og start treningsarbeidet på det nivået du er på. Bygg deg gradvis opp. Ikke tren for hardt, da kan du fort miste motivasjonen.

– Og hva med dem som allerede er i god form, men som ønsker å trene smartere og bedre? 

– Da anbefaler jeg å følge med på min blogg. Gjør du det, skal jeg garantere deg fremgang.

Og kommer Gunnar til å lese bloggen hennes?

- Etter å ha blitt fulgt av Ingrids haukeblikk mens jeg løp på mølla, kan jeg love at jeg kommer til å finlese hvert ord hun skriver, ler han.

Her finner du Kristiansens blogg.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere