Radiointervju: Lyden er ikke tekstet
Monica S. Andresens kamp mot Kredinor har engasjert. Kvinnen fikk regning på 18 kroner for bompassering. Regningen, inkludert purregebyr, ble betalt for sent. I dag krever Kredinor henne for det utestående beløpet på 22 øre i rente. Inkludert gebyrer, må hun betale 4218.21 kroner.
Les egen sak: Inkasso på 22 øre kostet kvinne over 4200 kroner
Under intervju på Loven & Co på Radio Norge fredag morgen, som du kan høre i denne saken, sa programleder Geir Schau at han tar regningen hvis Andresen ikke vinner fram i forliksrådet.
- Det er helt fantastisk. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle få betalt kravet om jeg taper, men synes saken var så viktig at jeg villig ofre nattesøvnen for den. Nå som Geir har kommet som en reddende engel, går jeg på med enda friskere mot. Jeg håper på, og kjemper for, en lovendring som kommer alle, og ikke minst fornuften, til gode, sier Andresen til Nettavisen.
Inndriver bagateller
- Slik loven er i dag, skal selv bagatellfordringer innfordres. Det har noe med å opprettholde en tilfredsstillende betalingsmoral. Hvis man ikke hadde mulighet til å forfølge disse 18 kronene, ville ingen ha betalt dem, sier styreleder Baard Bratsberg i Kredinor til NRK.
Ikke alle er enige med ham. Blant andre namsfogden i Oslo. Les: Inkassobransjen: - Vi gjør folk til slaver for bagateller
Inkassoselskapene skor seg på systemet, og undergraver namsmannen og forliksrådet i prosessen
- Prinsippsak
- Dette er en prinsippsak for meg. Inkassoselskapene skor seg på systemet, og undergraver namsmannen og forliksrådet i prosessen. Man snakker om at politiet har for lite ressurser, så skal de bistå et inkassoselskap i å inndra 22 øre. Dette er misbruk av systemet.
- I alle andre tilfeller blir et beløp på 22 øre rundet ned til null. Hadde jeg gitt dem en tomflaske skulle jeg altså hatt penger tilbake, sier en oppgitt Andresen.
Nå har hun bladd opp 1130 kroner for å prøve saken i Forliksrådet. Saken er ikke berammet.
Gammelt lovverk
Namsfogd Alexander Dey i Oslo har tidligere sagt til Nettavisen at bransjen åpenbart forfølger småkrav fordi de ser en økonomisk gevinst.
- Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sa Dey.
Forbrukerrådet mener inkassoselskapet innkasserer på et gammelt lovverk som ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen, og at salærene er alt for høye ( les blogg her).