*Nettavisen* Økonomi.

Inkasso på 22 øre kostet kvinne over 4200 kroner

INNFORDRER BAGATELLFORDRINGER: Styreleder Baard Sigurd Bratsberg i Kredinor forklarer hvorfor det er viktig å gå til inkasso for 22 øre. Foto: (Kredinor)

- Det har noe med å opprettholde en tilfredsstillende betalingsmoral, sier inkasso-sjefen.

14.12.18 14:59

– Det er noe med dette systemet jeg mener ikke er riktig. Det er mulig det er lov, men det kan ikke være meningen at det skal være slik, sier Monica S. Andresen i Oslo til NRK.

– Vi er bekymret for utviklingen, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). En arbeidsgruppe ser nå på hvordan inkassoloven skal endres, og Wara har allerede antydet endringer.

– Det første du gjør, er ikke å gå rett til namnsmannen med en sak, men å bli enig med skyldner om å betale tilbake, understreker Wara til NRK.

Andresen kjørte fra Østfold til Oslo uten bombrikke og fikk regning på 18 kroner i posten. Den ble liggende over betalingsfristen og hun betalte 18 kroner pluss 88 kroner i purregebyr og kravet en gang til.

Men nå var saken allerede gått til inkasso, og brev fra inkassoselskapet Kredinor var på vei i posten. Kravet lød på 22 øre i rente, pluss inkassosalær på 437,55 kroner.

Betaler mer for å prøve saken

Klikk på bildet for å forstørre.

INKASSOKAMP: Monica S. Andresen.

Andresen kunne ikke forstå at kravet var lovlig, og forsøkte å komme i tale med Kredinor. Men før hun fikk skikkelige svar, hadde Kredinor sendt saken til namsmannen. Dermed hadde kravet vokst til 4218,21 kroner.

Har du også betalt tusenlapper for småkrav? Fortell din historie til Nettavisen her.

– Slik loven er i dag, skal selv bagatellfordringer innfordres. Det har noe med å opprettholde en tilfredsstillende betalingsmoral. Hvis man ikke hadde mulighet til å forfølge disse 18 kronene, ville ingen ha betalt dem, sier styreleder Baard Bratsberg i Kredinor til NRK.

Monica har nå betalt 1130 kroner for å få saken behandlet i Forliksrådet.

Kredinor er landets største inkassoselskapet, målt i antall saker. Selskapet har flere bomselskaper som kunder.

Klikk på bildet for å forstørre.

HOVEDKRAV ER NULL: Nettavisen har tidligere fått oversendt reelle småkrav som namsmannen har krevd inn. Her har hovedkravet blitt betalt. Likevel går inkassoselskapet til namsmannen for å kreve inn omkostningene. Eksempelet er hentet fra virkeligheten.

Gammelt lovverk

Namsfogd Alexander Dey i Oslo har tidligere sagt til Nettavisen at bransjen åpenbart forfølger småkrav fordi de ser en økonomisk gevinst.

- Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sa Dey.

Forbrukerrådet mener inkassoselskapet innkasserer på et gammelt lovverk som ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen, og at salærene er alt for høye (les blogg her).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.