NA24.no

Namsfogd kritisk til småkrav:

Inkassobransjen: - Vi gjør folk til slaver for bagateller


BEKYMRET: Namsfogden Alexander Dey i Oslo er bekymret for den kraftige økningen i antall småkrav.
BEKYMRET: Namsfogden Alexander Dey i Oslo er bekymret for den kraftige økningen i antall småkrav. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)
Sist oppdatert:
En av Norges mektigste pengeinnkrevere er svært kritisk til utviklingen i inkassobransjen.

Namsfogd Alexander Dey i Oslo leder den instansen inkassobyråene henvender seg til når utestående fordringer skal tvangsinnkreves.

Han er kritisk til den kraftige økningen i antall småkrav som nå finner veien til inkassoselskapene, og i en viss grad videre til namsfogdene.

Han er bekymret for at skyhøye salærer og gebyrer gir folk som allerede har stram økonomi, enda større økonomiske problemer.

- Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sier Dey.

Kraftig økning

I mange år har Dey advart mot den stadige økningen i antall tvangskrav. Så sent som i juli 2018 skrev Nettavisen denne saken om nok en tvilsom rekord i antall registrerte saker.

- Det fortsetter å stige. Det nye nå er særlig disse småkravene som bidrar til fortsatt vekst, sier Dey.

Han er bekymret for utviklingen, men ser heller ikke en åpenbar alternative løsning.

- Det store spørsmålet er hvordan man ellers skal få folk til å betale. Hvis man ikke kan innkreve småkrav, vil folk droppe å betale dem, sier Dey.

- Må være sammenheng

Dey sier at dagens digitale løsninger har redusert kostnadene kraftig for inkassoselskapene, og gjort at også småkrav blir saksbehandlet hele veien til namsmannen for tvangsinnkreving.

Likevel er salærene beregnet for en tid med mer manuell saksbehandling.

Forbrukerrådet har adressert det samme problemet i denne bloggen i Nettavisen: Innkasserer på gammelt lovverk 

- Det må være en sammenheng mellom reelle kostnader og hva man kan kreve inn i salær, sier han. Som du vil se under, er ikke det tilfelle i dag.

- Det er åpenbart at bransjen gjør dette fordi den ser en økonomisk gevinst.

Les også: Jusprofessor kritisk til norske inkassoselskaper

Tusener i gebyr for tikroninger

Med småkrav menes beløp fra 20 kroner og opp til noen hundrelapper som tidligere ikke ble inndrevet gjennom inkassoselskapene.

Hvis en bompassering på 50 kroner blir tvangsinndrevet, så legger inkassoselskapet på 875 kroner i salær, 1412 kroner i rettsgebyr pluss statens rettsgebyr ved utleggsforretning på 1921 kroner. Det koster altså 4208 kroner å inndrive et hovedkrav på under hundrelappen.

- Det kan synes som om fokuset er endret hos inkassoselskapene. Hva er vesentlig? Å få inn de 50 kronene for bompassering, eller å tjene de andre tusenlappene i salær? spør Dey retorisk.

- Ikke en uting med bom

Han legger ikke ansvaret bare på inkassoselskapene. Han mener at også selskaper som sender småkrav til inkasso bør tenke gjennom forretningsfilosofien.

- Har man en parkeringsplass og ønsker betaling, så er det ikke en uting med bom. Hvis alt er så kundevennlig at bilnummeret blir automatisk registrert ved inn- og utkjøring og regningen automatisk blir tilsendt i posten, så har man samtidig lagt opp til et system der regninger misligholdes, og jeg er ikke sikker på om det er samfunnets oppgave å forfølge slike krav i rettssystemet, sier han.

Det samme gjelder bomselskaper der du ikke kan betale ved passering eller treningskjeder som tviholder på avtalen sin og fortsetter å sende de månedlige regningene til inkasso når kundene har hoppet av tredemølla.

Dey mener at kjedene heller burde slutte å levere tjenesten og kreve erstatning for perioden med bindingstid, fremfor å la fem, seks, sju månedlige krav gå til inkasso.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere