Kredinor-sjef Tor Berntsen avviser at det koster mindre å kreve inn penger i dag, og at selskapet skor seg på småbeløp.
Han mener den store kostnadsøkningen har kommet i det statlige rettsgebyret, og at det også er hos staten den store effektiviseringen har funnet sted.
Kredinor er et av Norges største inkassoselskaper og blant dem som har fått hard kritikk for å hente inn småpenger med skyhøye salær og gebyrer.
Sterk kritikk
- Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper stor problemer for skyldnerne, sa seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjondistrikt til Nettavisen i desember og pekte spesifikt på Kredinor.
En av de som ble avkrevd tusenlapper for småpenger av Kredinor, var Monica S. Andresen. En bompengepassering på 18 kroner endte med et krav på 4218,21 kroner. Da hadde hun betalt hovedstol på 18 kroner, men Kredinor fortsatte prosessen for å kreve inn de siste 22 ørene. Hun har tatt kampen til forliksrådet med en garanti fra radiokjendis Geir Schau om å få dekket regningen (les egen sak).
Inkassobransjen under lupen
Fokuset på høye salærer har ført til at regjeringen nå vil gjennomgå inkassoloven på nytt. Regjeringen frøs satsene for 2019. Stortingets Ingrid Heggø mener også at satsene bør kunne reguleres ned før en ny lov er på plass.
Berntsen er åpen for å vurdere de ulike salærklassene, men avviser at salærene i gjennomsnitt er for høye i dag. Han mener derimot at det statlige rettsgebyret bør ned. I videointervju med Nettavisen sier han også at det er hos namsmannen at automatiseringen i innfordringsprosessen først og fremst har funnet sted.
Mener staten stikker av med pengene
– Statens gebyrer burde også vurderes. I 2001 var både inkassosatsen og rettsgebyret begge på 655 kroner. I dag er inkassosatsen på 700 kroner, men rettsgebyret har økt til 1.150 kroner. Hvis en sak med opprinnelig salær på 350 kroner går helt til begjæring om utlegg er gebyret til staten på 1955 kroner, og momsen som skyldner må betale på 462,50 kroner. Hvis det blir tatt ut en forliksklage er statens gebyr på 1.150 kroner. Slik vi ser det er det staten som sitter på den største gullgruven. Gebyrene til staten må stå i rimelig forhold til inkassoselskapenes satser, sier Berntsen.
