NA24.no

Innrømmer at nye krav gir deg høyere rente

(NTB scanpix)
Sist oppdatert:

Men Finanstilsynet vet ikke hvor mye.

Når prisen på penger, bankenes råvare, stiger, må bankene betale mer for å låne penger. Skjer dette snur de seg rundt og sender regningene videre til kundene - i form av høyere rente.

Men de siste månedene har bankene måttet betale mindre for å låne. De har imidlertid ikke gitt bankkundene denne goden - i form av lavere rente. I stedet har flere av de store bankene varslet at de vil komme til å sette opp rentene.

Finansnestor Peter Warren mener at det er myndighetene som er grunnen til dette, da bankene har blitt pålagt nye krav til egenkapital. Han mener at kravene i tillegg fører til banker som blir for store til at de kan feile, at de ødelegger konkurransen i markedet og at tiltakene er en oppskrift for at det vil komme en ny krise.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, sa Warren nylig til Nettavisen NA24.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

Også landets største bank, DnB, peker på at myndighetene har skylden.

- DnB bruker det meste av overskuddet til å bygge opp mer kapital, slik myndighetene legger opp til. De siste fem årene har vi bygget opp 50 milliarder kroner ekstra, men med de nye reguleringene myndighetene signaliserer er ikke dette nok. Derfor må eierne våre få mindre utbytte, DnB må kutte kostnader og kundene må belage seg på dyrere lån, sa Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon, til Nettavisen NA24.

Les mer: Gir Jens svarteper for nytt rentehopp

Innrømmer at det kan bli høyere rente
Nå åpner Finanstilsynet opp for at kravene kan medføre at bankene setter opp renten.

- Økte risikovekter kan på kort sikt føre til økte utlånsrenter, men langt mindre enn det som ofte blir fremsatt. Konkurransen om boliglån i det norske bankmarkedet er sterk, og utenlandske banker bidrar til dette, så hvor mye som veltes over på kundene, er usikkert. Et viktig prinsipp i reguleringen, er at tiltak rettet mot utviklingen i det norske markedet, også omfatter utenlandske aktører - såkalt resiprositet. Dette er et mål for norske myndigheter, sier Emil R. Steffensen, direktør for finans- og forsikringstilsyn, til Nettavisen NA24.

Han er imidlertid uenig i at kravene øker sårbarheten for bankvesenet.

- Økte risikovekter på boliglån i Norge og økte krav til kapitaldekning gjennom de nye internasjonale reglene, vil bidra til å gjøre bankene mer solide og minske risikoen for finansiell ustabilitet, økt arbeidsledighet og behov for at skattebetalere må betale. Tryggere banker vil etter hvert bidra til å redusere det bankene må betale for gjeld og egenkapital, sier Steffensen.

- Krisen har skylden
Grunnen til at bankene har fått nye krav tillegges finanskrisen.

- Finanskrisen avdekket behov for styrket soliditet, bedre likviditet og mer robust finansiering i bankene. Det nye internasjonale regelverket - Basel III - innebærer økt kapitalkrav. De økte kapitalkravene vil vedtas i EU i løpet av året, og vil også gjelde for norske banker, sier Steffensen.

Steffensen sier at Finanstilsynet flere ganger har pekt på at risikovektene på boliglån er for lave, og at de også har fått et oppdrag fra Finansdepartementet for å se på dette.

- De norske bankene har styrket sin soliditet de senere årene, delvis ved å holde tilbake overskudd og delvis via emisjoner. De nye minstekravene og krav til ulike buffere vil ligge langt over gjeldende minstekrav til kapitaldekning. I tillegg til økte kapitaldekningskrav er det internasjonalt stor oppmerksomhet ved om risikovektene som ligger til grunn for beregning av kravene, er tilstrekkelige for å dekke den faktiske risikoen. Dette gjelder i første rekke risikovektene som beregnes ved hjelp av interne modeller, sier Steffensen.

DnB regnes som en av verdens mest solide banker. Banken mener selv at det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvor solid den trenger å bli.

- Det er de større bankene som benytter interne modeller, slik at disse bankene i tillegg til økte krav til kapitaldekning også vil kunne få økte krav ved at risikovektene må økes. I det internasjonale regelverket legges det også opp til at banker som har betydning for systemrisiko vil måtte stå overfor relativt strengere krav enn de øvrige. Regelverket skjerpes således særlig for de større bankene, sier direktøren for finans- og forsikringstilsyn. .

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere