Beregningene er en del av perspektivmeldingen som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fram fredag. I den drøfter regjeringen hvilke utfordringer som ligger foran landet og regjeringens strategi for å møte dem.
Innvandringen til Norge drøftes inngående i et eget kapittel om migrasjon.
– Mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner summert fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 er minus 6,0 millioner kroner, heter det.
Se videopresentasjon her:
Landgruppe 3 omfatter Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU.
– Forskjellen på 9,5 millioner kroner motsvares i betydelig grad av at det offentlige har nettoutgifter på til sammen 5,4 millioner kroner fram til 25 år for en gutt som blir født i Norge, heter det videre.
– Totalt sett over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, er forskjellen i de samlede offentlige nettoutgiftene mellom mannlige innvandrere og menn født i Norge anslått til 4 millioner kroner.
Jensen: Flere må i arbeid og flere må jobbe mer
Mindre forskjell for kvinner
For kvinner ser regnestykket annerledes ut, ifølge regjeringens beregninger.
– Forskjellen mellom summen av nettobidragene fra 25 år for kvinner med og uten innvandrerbakgrunn er mindre enn for menn. Som følge av kostnadene fram til 25 år, blir dermed nettooverføringen over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, noe mindre for innvandrerkvinner enn for kvinner født i Norge, skriver regjeringen.
I meldingen kommer det også fram at for flyktninger vil forskjellen mellom innvandrere og ikke-innvandrere bli klart større.
Regjeringens strategi for å takle utfordringene er en streng og rettferdig flyktning- og migrasjonspolitikk, rask integrering, satsing på retur og tilbakevending og bærekraftige velferdsordninger.
Store endringer
Et hovedbudskap i meldingen er at Norge står overfor en omfattende omstilling i tiårene som kommer. Den viktigste enkeltendringen er at oljesektoren vil utgjøre en mindre del av norsk økonomi. Behovet for en grønn omstilling for å oppfylle klimamålene er et annet nøkkelpunkt.
Regjeringen peker på et trygt arbeidsliv, velstandsvekst som når fram til alle og at vi får mer igjen for innsatsen, både offentlig og privat, som sentrale elementer for å skape en god utvikling fremover.
– De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Vi står nå foran endringer. Oljeprisfallet viste dette med all tydelighet, sier Jensen.
Perspektivmeldingen: - Inntektene må økes eller utgiftene kuttes med 5 milliarder kroner
Regnestykket går ikke opp
I meldingen legges det fram beregninger som viser betydningen av å øke arbeidsdeltakelsen til ulike grupper. En utfordring er at flere av oss blir eldre. Det er positivt at vi lever lenger, men regnestykket går på sikt ikke opp, sier Jensen.
Velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, ifølge framskrivningene.
Blant innvandrere og personer med redusert arbeidsevne må også arbeidsdeltakelsen økes. En annen utfordring er at en tredel av alle kvinner jobber deltid.
– Får vi flere kvinner til å jobbe heltid, har det stor betydning for hvor mye vi som land jobber samlet, og dermed for de gode velferdsordningene våre, sier Jensen.
Fakta om forventet utvikling av innvandrerbefolkningen
* I hovedalternativet som er lagt til grunn i Perspektivmeldingen øker den samlede befolkningen i Norge fra 5,2 millioner ved utgangen av 2015 til nesten 8,5 millioner i 2100.
* Fremskrivingene gir en sterk vekst i befolkningen med innvandrerbakgrunn, fra 850.000 personer ved utgangen av 2015 til vel 2 millioner i 2050 og vel 3 millioner i år 2100. Dette tilsvarer en økning av befolkningsandelen til litt over 30 prosent i 2050 og 36 prosent i 2100.
* En økning i den gjennomsnittlige nettoinnvandringen fram til 2100 på 10.000 personer per år vil øke denne andelen med i størrelsen 9–10 prosentenheter.
* Norskfødte barn av innvandrere utgjør en stadig større del av befolkningen med innvandrerbakgrunn og øker fra knapt 18 prosent i 2015 til nesten en tredel i 2100.
* Med de anslagene som er lagt til grunn, vil om lag 80 prosent av befolkningen med innvandrerbakgrunn i år 2100 ha bakgrunn fra land i Afrika, Asia eller Latin-Amerika.