NA24.no

«Integreringspolitikken er mislykket»

(Scanpix/Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Norge er i ferd med å få en ny underklasse, sier leder for Inkluderingsutvalget, Osmund Kaldheim.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken mottok i dag på vegne av Regjeringen utredningen fra Inkluderingsutvalget. Utvalgets mandat har vært å vurdere hvordan integreringsarbeidet virker og foreslå forbedringer.

Her kan du se hele rapporten

- Et klassedelt samfunn
Ett av områdene som er analysert er levekår, under undertittelen «utfordringer med en mulig utvikling av et klassedelt samfunn».

- Et mindretall i innvandrerbefolkningen har dårligere levekår i form av blant annet manglende utdanning, lavere sysselsetting, lavere inntekt, mindre deltakelse og med risiko for at barna arver levekårsulempene til foreldrene.

Vel 60 000 innvandrere er definert som fattige, og kan bli en varig «underklasse» fordi det synes vanskelig for mange av barna å få bedre levekår enn foreldrene. Norge er i ferd med å få en ny underklasse, sa leder for Inkluderingsutvalget Osmund Kaldheim da rapporten ble presentert for pressen tirsdag.

«Integreringspolitikken er mislykket»
En betydelig del av innvandrerbefolkningen har vedvarende lavinntekt og lever under fattigdomsgrensen.

Man har ikke har klart å redusere fattigdommen i innvandrergruppene, tvert imot har andelen fattige i denne delen av befolkningen økt over tid. Særlig er innvandrere med bakgrunn fra Irak og Somalia utsatt.

Les også: Utvalg vil fjerne kontantstøtten

Utvalget vil peke på at integreringspolitikken er mislykket hvis innvandrere og deres barn utgjør en ny varig underklasse. Det er store utfordringer knyttet til å redusere andelen innvandrerfamilier som lever med vedvarende lavinntekt.

Særlig er det en utfordring at så mange barn lever i familier med lav inntekt. En nedgang i andelen lavinntektshusholdninger krever en høyere sysselsettingsgrad i innvandrerbefolkningen. En viktig forutsetning for arbeid er gode norskferdigheter og gjennomført grunnutdanning, fremkommer det i rapporten.

- Dagens virkemidler gir ikke gode nok resultater
Utvalget har videre analysert områder som arbeid, utdanning, demokrati og samfunnsdeltakelse, og har kommet med konkrete forslag på alle disse områdene.

De har dokumentert at flertallet av innvandrerbefolkningen er godt integrert i det norske samfunnet.

Samtidig viser det seg at en gruppe på vel 125 000 innvandrere lever med vedvarende lavinntekt.¨

Det er viktig å sette inn tiltak for å hindre at de forblir i denne situasjonen, fordi det synes vanskelig for barn i denne gruppen å oppnå bedre levekår enn foreldrene.

Nettavisens redaktør:Ut med kontantstøtten

- Utvalget dokumenterer at dagens virkemidler ikke gir gode nok resultater og kritiserer sektormyndigheter som ikke reduserer forskjeller. Dette rammer særlig kvinner og barn. Utvalget foreslår høyere ambisjoner og om lag to hundre tiltak for et bedre integreringsarbeid, sier Kaldheim.

Levekårs- og demokratiutfordring
Videre skriver utvalget at som følge av blant annet høyt frafall fra videregående opplæring risikerer flere, deriblant ufaglærte innvandrere, å konkurrere om et redusert antall ufaglærte jobber med tilhørende underbud, risiko for svart arbeid, sosial dumping og utestengning fra arbeidsmarkedet.

Det ligger både en levekårs- og en demokratiutfordring i at deltakelsen i blant annet arbeidsliv, organisasjonsliv og valg ligger lavere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt. Det er også en utfordring at denne deltakelsen ikke har økt særlig over tid.

Sosiale forskjeller rammer innvandrere hardest
I rapporten heter det videre at vi i et klasseperspektiv vet at deltakelse på ulike samfunnsarenaer gir nettverk, kompetanse, makt og innflytelse.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn, som vokser opp i fattigdom eller med få økonomiske ressurser i hjemmet, har mindre mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Sosiale forskjeller i samfunnet rammer innvandrerbefolkningen hardest.

Et samfunn med en marginalisert innvandrerbefolkning med dårlige levekår er ikke ønskelig for noen. Derfor er høy sysselsetting og små sosiale forskjeller et viktig mål for politikken generelt.

Ifølge en undersøkelse gjort av NOVA, fremkommer det at de innvandrerfamiliene som hadde lav inntekt tidlig på 2000- tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenlignet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet. Disse familiene

- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- har en markert dårligere helsesituasjon

Les mer her: - Lav barnetrygd gir fattige barn

Innvandrere fra Irak og Tyrkia verst helse
Helse blant innvandrere er ett av punktene som utvalget har med i sin redegjøring. Innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn det befolkningen som helhet gjør. Innvandrere med bakgrunn fra Somalia og Sri Lanka har best helse, mens innvandrere med bakgrunn fra Irak og Tyrkia rangerer nederst.

Innvandrerkvinner negativ til egen helse
Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn innvandrermenn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt. Innvandreres besøksfrekvens hos fastlege er vesentlig høyere enn i befolkningen generelt, og andelen innvandrere som har vært innlagt på sykehus er noe større, heter det i rapporten.

Sykere enn den øvrige befolkningen
Enkelte sykdommer og tilstander, for eksempel diabetes, hepatitt B, tuberkulose, hiv og vitamin D-mangel ser videre ut til å ha en betydelig høyere forekomst i deler av innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig. Det er store forskjeller mellom de ulike nasjonalitetsgruppene. I tillegg til forskjeller i sykdomsmønsteret er det også stor variasjon når det gjelder risikofaktorer. Utvalget trekker frem blant annet overvekt, fedme og andel røykere.

Høyere ulykkesrisiko
Innvandrere har videre høy risiko for å være involvert i trafikkulykker. Høyest ulykkesrisiko har innvandrere fra Midtøsten og Afrika med norsk førerkort. Lav sosioøkonomisk status og lav økonomisk kapital kan føre til at mange innvandrere får dårligere kjøreopplæring enn resten av befolkningen, og til at det forekommer irregularitet i forbindelse med førerprøve og teoriprøve.

Barn med innvandrerbakgrunn har dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet. Barn og unge i familier med lav inntekt har en klart forhøyet risiko for visse typer av helseproblemer og for ulike typer av sosial eksklusjon. De har lavere kroppshøyde enn andre barn og en større risiko for overvekt. Videre har de høyere risiko for helsemessig problematferd og for hyppigere kontakt med hjelpetjenester.

Innvandrerbarn mer deprimert enn etnisk norske barn
Ti til tolvåringer med innvandrerbakgrunn har flere symptomer på angst og depresjon enn barn med norsk bakgrunn. Forskjellene er enda tydeligere blant 13 til 18-åringer. Det er store forskjeller i forekomst av symptomer, både på betydelige emosjonelle vansker og atferdsforstyrrelser, skriver utvalget.

Blant enslige mindreårige asylsøkere er depresjon og atferdsproblemer de hyppigst forekommende psykiske problemene. Omtrent 50 prosent oppgir så høy symptombelastning at det må anses å gå utover de daglige aktivitetene. Det er jenter som oppgir å ha høyest forekomst av depressive symptomer.

Sliter med senvirkninger av krig, forfølgelse og flukt
Blant de om lag 125 000 med flyktningbakgrunn som er bosatt i landet, er det mange som sliter med senvirkninger av krig, forfølgelse og flukt. I tillegg til de belastninger de har vært utsatt for før de fikk opphold i Norge, kommer belastninger knyttet til lange opphold på asylmottak og en vanskelig eksiltilværelse.

Innvandrergrupper rapporterer i større grad enn befolkningen generelt om psykiske og psykosomatiske plager. Dette gjelder både innvandrerne og deres norskfødte barn.

En del av disse problemene i selvrapportert, psykisk helse kan trolig forklares med selve innvandringssituasjonen. Men forskjellene er også sammenfallende med mer generelle, sosiale forskjeller. I enkelte tilfeller faller forskjellen mellom innvandrere og den generelle befolkningen bort når man tar hensyn til sosioøkonomisk posisjon.

Ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i registrert kriminalitet
Av rapporten fremgår det også hvor innvandrere befinner seg i kriminalstatistikken. Både levekårsproblemer og andre sosiale problemer har betydning for i hvilken grad enkeltpersoner begår lovbrudd. Vi kan derfor forvente at det er noe høyere kriminalitetsrater i de deler av befolkningen der velferdsproblemer forekommer hyppigst, heter det.

Særlig ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert når det gjelder registrert kriminalitet.

Dette gjelder både siktede og straffede. Ungdom med innvandrerbakgrunn begår flere alvorlig kriminelle handlinger enn norske ungdommer. Dette synes imidlertid ikke å kunne forklares med grad av integrering. Forklaringsbildet er variert og sammensatt. Tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer, ambisjoner og framtidsplaner, deltakelse og engasjement samt holdninger og moral, i betydningen oppslutning om samfunnets sentrale verdier er noen elementer.

Inkluderingsutvalget anbefaler også blant annet:
- En 10-årig ekstra innsats for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.
- Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring for alle.
- Reform av voksenopplæringen for at alle voksne skal lære å lese og skrive.
- At felles verdier i Norge skal bygge på menneskerettighetene med særlig vekt på blant annet likestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte og toleranse.

- Integrering handler om arbeid, språk og likestilling. Utvalget gir oss kunnskap og forslag til hvordan vi kan skape et samfunn der nye grupper inkluderes og vi sammen kan videreutvikle fellesskapet. Inkluderingsutvalget er bredt sammensatt av personer som representerer et stort spekter av kunnskap og synspunkter. Utvalgets forslag viser at det er mulig å bli enige om et grunnlag for en felles integreringspolitikk, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Utvalgets forslag vil bli sendt på høring i løpet av sommeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere