Strømprisene er på et historisk høyt nivå, og analytikere tror at prisene skal bli enda høyere i løpet av vinteren.
Les også: Derfor blir det høyere strømpriser
Men i nyttårshelgen skjedde hendelsen som setter de norske strømprisene i et underlig lys:
Mens norske forbrukere fortsatt måtte betale historisk høye priser for strømmen, var situasjonen i Danmark at det var så mye kraftoverskudd at strømselskapene måtte betale for å bli kvitt strømmen de produserte.
Overproduksjonen skjedde fordi vindkraftselskapene får så mye subsidier gjennom grønne sertifikater, at det lønner seg å produsere selv om spotprisen er negativ.
Tidvis vanvittige forskjeller
Alle andre nabolandene - unntatt Norge - fikk glede av den billige strømmen. Resultatet var at prisen i Danmark på det verste var minus 50 øre, mens den var 50 øre i Norge.
Les også: Dansker får betalt for å bruke strøm, Norge fortsatt rekordhøye strømpriser
Og da Norge i mars i fjor hadde strømpriser på nesten 2,5 kroner per kWh (pluss mva), var prisen i Danmark 40 øre per kWh.
Les også: Rekordhøye strømpriser: Strømmen kostet over 3 kroner
Det kan være verdt å merke seg at danske forbrukere ikke utbytte av de lave spotprisene, fordi de danske avgiftene gjør at de har Europas høyeste strømpriser - nærmest uavhengig av hva spotprisen er.
To årsaker
Situasjonen i nyttårshelgen beskrives av strømbransjen som ganske ekstraordinær, og årsaken til at Norge i veldig liten grad fikk glede av overproduksjonen er grovt sett todelt:
1. Overføringskapasiteten mellom Danmark og Norge er begrenset, og det var også begrenset kapasitet i overføringen mellom Sverige og Norge på tidspunktet.
2. Nesten all strømproduksjon i Norge er marginalproduksjon. Det betyr at man ikke tømmer vannmagasinene med mindre det er behov for strømmen, og produksjonen styres etter prisoptimalisering.
Veldig forenklet kan du tenke deg at et vannkraftverk har vann nok til å kjøre full produksjon i 12 timer i døgnet. Da velger de å kjøre den produksjonen i de 12 timene det er høyest priser.
Det gir mer kapasitet når det er behov for strøm, og mindre når det ikke er så mye behov.
Jevner ut toppene
Resultatet av at Norge kan bestemme når vi skal produsere strømmen, mens Danmark i stor grad produserer mye strøm når det blåser mye, får den konsekvensen at Norge har langt mer stabile strømpriser.
For mens Norge bare kan "skru på mer vannkraft" når forbruket øker, blir Danmark i langt større grad avhengig av import når forbruket øker.
Resultatet er at Danmark i mye større grad enten har for mye eller for lite egenprodusert strøm - noe som igjen gir seg utslag på strømprisene.
Grafen under viser spotprisen i Danmark og Norge gjennom hele fjoråret, og er noe norske strømprodusenter gjerne vil at du skal se: For selv om Danmark tidvis har betydelige bunnivåer Norge ikke får ta del i, så tar Norge også i liten grad del i pristoppene som danskene ofte har.
Ifølge Statkraft har gjennomsnittsprisen vært lavere i Norge enn Danmark hvert år de siste fire årene.
- Grafen illustrerer forskjellen i volatilitet i kraftpris for Danmark og Norge. Denne forskjellen kan forklares ut fra produksjonsmiksen i hvert av landene, samt utvekslingskapasiteten mellom dem. Danmark har mye vindkraft, men dårlige geografiske forutsetninger for fleksibel vannkraft, sier Aslak Mæland, leder for energidisponering i Statkraft, til Nettavisen.
- I tillegg har landet en stor andel termisk kraftproduksjon som har begrenset fleksibilitet. Derfor varierer kraftprisene i Danmark bokstavelig talt med vinden. I Norge har vi god tilgang på fleksibel vannkraft som gjør at vi i stor grad kan styre produksjonen etter etterspørselen.
Resultatet er altså at kraftprisen svinger mer i Danmark:
- I perioder med lite eller mye vindkraft vil Danmark importere eller eksportere kraft med sine naboland, deriblant Norge. Hvis utvekslingskapasiteten hadde vært ubegrenset ville prisene blitt like. Siden den ikke er det, vil det oppstå prisforskjeller. Forenklet kan vi si at når det er lite vind vil prisene i Danmark typisk bli høyere enn i Norge – når det er mye vind vil det motsatte skje. Man kan merke seg at prisen over tid er høyere i Danmark enn i Norge. Vannkraftens fleksibilitet sørger derfor for en flatere, og i snitt lavere, prisprofil i Norge enn det man opplever i Danmark.
Store prisforskjeller kan gi lavere nettleie
Det store spørsmålet mange sitter med, er hvem som tjener på at Norge importerer kraft som vi tidvis får betalt for å ta imot - når det likevel er rekordhøye strømpriser her i Norge.
Det korte svaret er at det er eierne av strømkablene som går mellom landene.
De som eier den såkalte SK-kabelen som går mellom Norge og Danmark er norske Statnett og danske Energinett.
- Når det er utveksling på SK-kablene mellom Norge og Danmark tilfaller det vi kaller flaskehalsinntekter eierne av kabelen – altså 50% til Statnett. Dette gjelder uansett priser og hvilken vei krafta går, prisforskjell mellom de to landene ganger mengden kraft gir inntekt, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til Nettavisen.
- Ved negativ pris i Danmark og positiv pris i Norge, som ved nyttårshelga kan prisforskjellen bli stor, og inntektene på kabelen god. Disse inntektene for handel på kabelen vil bidra til redusert nettleie.