NA24.no

Ja til genmat

Foto: AFP/SCANPIX
Motstanden mot genmodifisert mat blir særere og særere.

(NA24-KOMMENTAR): Norge og en del andre europeiske land har vært bremseklosser når det gjelder genmodifisert mat, men nylig åpnet Direktoratet for Naturforvaltning for import, men ikke dyrking, av to typer genmodifisert mais.

Dette har ført til krasse og forutsigbare reaksjoner: Senterpartiets Inger S. Enger mener direktoratet er prinsippløst. Hun sier absolutt nei til import av genmodifisert fôr, og vil arbeide for at Miljøverndepartementet skal overstyre direktoratet.

Miljøbevegelsen forsøker på sin side å presse SV til å si nei i regjeringen.

Trenger utvikling
Det bør selvsagt ikke være fritt frem for å tukle med genene til planter og dyr, men de høye matprisene på verdensmarkedet har det siste året tydeliggjort at det trengs videre utvikling av jordbruket, i tråd med det man så på 1960- og 1970-tallet. Denne «grønne revolusjonen» førte til at man i dag får mye større avling fra et gitt areal enn man gjorde for femti år siden.

Alternativet til denne utviklingen ville enten vært mindre mat eller mye større jordbruksarealer – i praksis på bekostning av skog og villmark.

Grand, old man
Den norskættede amerikaneren Norman Borlaug (94) fikk i 1970 Nobels fredspris for sitt arbeid på dette feltet, spesielt i Mexico, hvor han jobbet med å få frem bedre maissorter.

Borlaug har lenge vært en krystallklar røst når det gjelder behovet for å videreføre det arbeidet han påbegynte, og han har lite til overs for «poeter og byfolk som elsker å romantisere landbruket,» som han for noen år siden sa i en tale.

Det er verdt å sitere et avsnitt fra denne talens konklusjon:

- Ekstremister i miljøbevegelsen i rike land ser ut til å gjøre alt de kan for å sette bom for vitenskaplig fremgang. Små, men høyrøstede, svært effektive og godt finansierte, vitenskaps- og teknologifiendtlige grupper hemmer anvendelsen av ny teknologi, enten den er fremkommet ved hjelp av bioteknologi eller mer konvensjonelle metoder innen landbruksvitenskap. Jeg blir spesielt skremt av dem som forsøker å hindre at småskalabønder i den tredje verden – spesielt i Afrika sør for Sahara – får tilgang til de forbedrede såkornsvariantene, gjødselstypene og sprøytemidlene som har bidratt til at de rike landene kan nyte rikelige og billige matvarer, som så har bidratt til ytterligere økonomisk utvikling. De rike landene har helt klart råd til å betale mer for mat som er produsert med såkalte «organiske» metoder, men det kan ikke den milliarden mennesker som er kronisk underernærte i lavinntektsland med underskudd på mat.

Så langt Norman Borlaug. I årene fremover vil verdens matetterspørsel etter alt å dømme øke. Det skyldes ikke bare befolkningsvekst, men vel så mye at velstandsnivået i mange deler av verden stiger, en svært positiv utvikling.

Verden hører ikke på Norge
Genmodifiserte planter kan være mer motstandsdyktige mot tørke eller ugress og insekter, eller de kan gi økte avlinger med mindre gjødselbruk.

Enten Norge vil eller ikke, øker bruken av genmodifiserte landbruksprodukter kraftig på verdensbasis. USA er det største produsentlandet, men også land som Brasil, Canada, Kina og Argentina er store. Fra 2002 til 2007 så man på verdensbasis en dobling av arealet hvor genmodifiserte planter dyrkes.

Det vil ganske sikkert være en nisje for økologisk, ikke-genmodifisert luksusmat i verdens rikeste land. Men dette vil aldri bli mer enn et marginalt supplement til moderne jordbruk. For mesteparten av jordens befolkning dreier det seg om å få nok næringsrik mat til å kunne leve et fullverdig liv.

Om maten er genmodifisert eller økologisk er av marginal betydning.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Bør folk velge hedgefond?
Cuba libre?
Ja til søndagshandel
Bråket rundt bensinprisen
Ettertanke om Telenor

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere