*Nettavisen* Økonomi.

Jens: - Derfor må du jobbe mer

Foto: Tommy H. Brakstad (Mediehuset Nettavisen)

Alternativet er høyere skatter og færre goder.

08.02.13 20:11

UNIVERSITETET I OSLO (NA24): Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen har nå lagt fram en omfattende rapport, som tar for seg regjeringens syn på viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene.

Denne såkalte «Perspektivmeldingen» er ikke hverdagskost. Tidligere har det kommet kun to stykker, i 2004 og 2009. Før dette kom det langtidsprogrammer.

- Den sier noe om de lange linjene i norsk økonomi, om velferdsnivået er bærekraftig og om det er behov for dramatiske justeringer i skattenivå eller offentlig velferd på lang sikt. Det er det viktigste styringsdokumentet som regjeringen og finansdepartementet legger fram, tidligere kalte de det Langtidsbudsjett, sier Terje Strøm, sjeføkonom hos NyAnalyse, til Nettavisen NA24.

Meldingen presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi fram mot 2060 med vekt på bærekraften i velferdsordningene.

Statsminister Jens Stoltenberg startet sin presentasjon med å si at Norge er i en historisk særklasse. Ettersom vi har en kjempehøy inntekt og liten grad av ulikhet.

- Sannheten er at land som har satset på jevn fordeling, sterke velferdsordninger, et rimelig høyt skattenivå og sterke fagforeninger har lykkes både med å skape verdier og jevne ut forskjeller, sier Jens Stoltenberg.

Han sier at det gjelder Norge både med og uten oljeinntektene.

- På en måte er det enda viktigere at vi har greid det med oljeinntekter fordi veldig oftere er det slik at land som får store inntekter fra naturressurs og superavkastning, som man har fra olje, opplever stor inntektsulikhet. Så vi har med store inntekter fra naturressurs greid å holde inntektsforskjellene nede, men selv om vi tar bort inntektene fra olje så er vi likevel høyt når det gjelder inntekt og lavt når det gjelder inntektsforskjeller.

Meldingen slår nemlig fast at oljeinntektene ikke er store nok til å dekke fremtidens utgiftsnivå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Dette må skje
Dette mener regjeringen at kan bli nødt til å skje om dagens velferdsordninger skal kunne videreføres. For som de betegner det selv: «Kan ikke ha et system der flere mottar mer enn de bidrar»

* Du må ha jobbe flere timer per dag. Antall timeverk per innbygger mellom 15 og 74 år må øke fra 1.015 i 2011 til 1.070 i 2060
* Færre må få trygd
* Du må jobbe flere år før pensjonsalder
* Større inkludering av innvandrere
* Du må spare mer selv
* Økt effektivisering
* Færre gratis og subsidierte offentlige tjenester
* Mulig at man må betale for offentlige tjenester
* Økt egenandel for helsetjenester
* Økte skatter
* Økte avgifter, spesielt miljøavgifter

Kortversjonen er at du enten må jobbe mer, eller så må skattene økes og/eller godene kuttes.

Norges gullalder
Også meldingen som nå er lagt fram starter med selvskryt.

Her kan du lese hele meldingen (NB PDF) Ser du noe oppsiktsvekkende i rapporten som du vil ha belyst? Tips oss her: alle@na24.no

«Norge er et godt land å leve i. Vi har et høyt inntektsnivå, og vi kommer godt ut på internasjonale målinger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land, og inntektsforskjeller går i mindre grad i arv. Omfattende offentlige velferdsordninger understøttes av solide statsfinanser. Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode offentlige ordninger er sentrale kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Dette må vi ta vare på».

Som de fleste har fått med seg er Norge et godt land å bo i. Men det betyr ikke at dagens situasjon vil vare evig, for det finnes også skyer på himmelen.

«Den videre utviklingen i prisene på vår import og eksport er usikker, ikke minst gjelder dette oljeprisen. Dersom veksten i verdensøkonomien bremser kraftig opp, kan olje- og gassprisene falle mye. Teknologiutvikling, nye energikilder og mer omfattende prising av utslipp av klimagasser kan også påvirke olje- og gassprisene framover. Utviklingen i disse prisene har stor betydning både for aktiviteten i petroleumsvirksomheten og for landets og statens inntekter.»

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tommy Brakstad

Forgubbing av landet
Det at nordmenn blir stadig eldre innebærer også utfordringer.

- Det at det har gått bra så langt er ingen garanti for at det går bra i fortsettelsen. Tvert om så er det en iboende fare for at når det går bra så slapper du av. Lener deg tilbake og tror at det vil gå bra også i fremtiden. Men vi vet av bitter erfaring fra vår egen og andre lands historie, at det er i gode tider man gjør de feilene som bringer nedgang, sier Stoltenberg.

Han peker spesielt på at Norge i dag har enorme inntekter fra ikkefornybare ressurser, som før eller siden vil falle.

- Den ene feilen vi kan gjøre er å tro at oljen redder oss uansett. Det er ikke tilfellet. Olje- og gassinntektene er gode å ha for Norge, men de er ingen garanti for at det alltid går bra og alltid vil gå bra i fremtiden.

Stoltenberg peker på at inntektene på olje er på vei ned, mens gassinntektene stiger. Uansett er dette priser som svinger.

- Da jeg skrev hovedoppgave om oljeøkonomi og usikkerhet så var oljeprisen ned mot fem dollar og da så vi på 10 dollar som høy pris. Så var vi veldig glad når oljeprisen kom på 20 dollar og nå er den på 120. Det alternativet hadde vi med i den oppgaven og da endte vi med å skulle kjøpe olje på spotmarkedet i Rotterdam og pumpe den ned i kontinentalsokkelen, for å pumpe opp igjen i år 2000 - for da sluttet oppgaven, sier Stoltenberg og vekker latter i forsamlingen.

Fredag koster et fat olje vel 118 dollar.

- Og hadde vi gjort som jeg anbefalte den gangen så hadde vi vært steinrike i dag, fortsetter Jens.

Han peker på at også Norge har hatt store problemer med oljeinntekter tidligere, og sikter til situasjonen på 90-tallet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Galopperende utgifter
De siste hundre årene har forventet levealder ved fødsel steget med mer enn to år per tiår.

- I gjennomsnitt mottar barn, ungdom og eldre mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder.

- Utgiftene over offentlige budsjetter utgjør i dag grovt regnet halvparten av verdiskapingen i økonomien, dobbelt så mye som for femti år siden. For hundre år siden var nivået bare 10 pst. av BNP. Sammensetningen har også endret seg over tid. Nye offentlige tjenester har kommet til, og overføringene til husholdningene har gått markert opp.

Må jobbe mer
Andre problemområder er knyttet til arbeid og alderdom.

«I tiårene som kommer vil befolkningen eldes. Regnet per innbygger vil arbeidstilbudet kunne falle med mindre avgangsalderen fra arbeidslivet øker i tråd med økt levealder. Lavere arbeidsinnsats vil svekke produksjonen av varer og tjenester både i offentlig og privat sektor», står det i rapporten.

- Utfordringen er at vi blir flere eldre. Jeg kan vanskelig tenke meg et sterkere mål for fremgang enn det, men det betyr at vi vil trenge mer penger til pensjoner, sier Stoltenberg.

For å bøte på dette peker regjeringen på at pensjonsreformen, uføreformen og arbeidet for et inkluderende arbeidsliv er tiltak de har satt i gang.

Det pekes også på at selv om høy sysselsetting er arbeidsinnsatsen mindre i Norge enn i gjennomsnitt for OECD-landene når innsatsen regnes i timer per innbygger i arbeidsdyktig alder. Det kan bety at nordmenn kan bli nødt til å jobbe mer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tommy Brakstad

«Arbeidsinnsatsen kan øke enten ved at en større del av befolkningen deltar i arbeidslivet eller ved at de som arbeider, arbeider flere timer i året. Med uendret gjennomsnittlig arbeidstid må andelen sysselsatte i aldersgruppen 15-74 år øke fra dagens nivå på 71½ pst. til 75½ pst. i 2060. Det er 8½ prosentenheter høyere enn det nivået som følger av forutsetningene i referansebanen. Alternativt kan den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt øke fra 1.430 timer i 2011 til 1 595 timer i 2060. Til sammenligning var et gjennomsnittlig årsverk i full stilling om lag 1.625 arbeidstimer i 2011.»

- Det kan dermed være et potensial for større arbeidsinnsats framover i form av økt gjennomsnittlig arbeidstid.

Dersom man i stedet fortsetter trenden med å bruke de økonomiske musklene til å ta ut mer fritid, som er en trend i alle de rikeste landene, så vil det kunne gi negative effekter.

- Hvis denne effekten er størst, slik at gjennomsnittlig arbeidstid fortsetter å falle, vil det trekke veksten i produksjon og inntekt ned. Motsvarende vil lengre gjennomsnittlig arbeidstid øke veksten i produksjon og inntekt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tommy Brakstad

Med det som bakteppe sier de også at det må lønne seg å jobbe.

«Skatte- og trygdeordningene må derfor utformes slik at det lønner seg å jobbe. Arbeid er ikke bare viktig for økonomisk vekst og bærekraftige offentlige finanser. Arbeid er også det viktigste for å unngå fattigdom og sosial ekskludering.»

Færre må på trygd
Tall fra OECD tyder på at Norge har et høyere nivå av uføre, både totalt og for ulike aldersgrupper, enn andre europeiske land med tilsvarende demografi og yrkesdeltakelse. De europeiske landenes arbeidskraftundersøkelser viser at sykefraværet ligger høyere i Norge enn i mange andre land. Enkelte andre land har tidligere hatt flere uføretrygdede og større sykefravær enn Norge, men ser ut til å ha redusert omfanget av disse trygdeytelsene.

Etter 2004 har imidlertid andelen av befolkningen som mottar uføretrygd holdt seg forholdsvis stabil. Samtidig har andelen som mottar arbeidsavklaringspenger (tidligere tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger) økt betraktelig.

Norge er i dag det OECD-landet med høyest offentlige utgifter til helserelaterte stønader, målt både som andel av offentlige budsjetter og som andel av BNP. Samtidig er det ingenting som tyder på at nordmenn faktisk har blitt sykere.

Advarer mot høy gjeld
Regjeringen frykter også at nordmenn rett og slett låner for mye penger, noe Finanstilsynet også har påpekt. Denne gjeldsveksten er i størst grad drevet fram av skyhøye boligpriser.

- Den kraftige oppgangen i boligpriser og husholdningers gjeld i Norge etter første halvdel av 1990-tallet kan gi utfordringer både for den finansielle stabiliteten og for stabiliteten i norsk økonomi.

Advarer mot opposisjonen
Stoltenberg sier også at det er tre fundamentale trusler mot norsk økonomi. Det ene er dem som bruker for mange penger og det andre er dem som lover store skatteletter.

- Den tredje er den gjengen som lager nye, fikse budsjettregler. De seiler under et flagg som ikke er sannferdig, sier Stoltenberg.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tommy Brakstad

Han viser til at flere europeiske land har fått store problemer etter at de har jukset med budsjettene

- De må i hvert fall vedstå seg å bruke mer penger. Det er bare en ansvarlig finanspolitikk som vil sikre norsk økonomi, sier Stoltenberg, som avviser endringer i bruken av oljepenger, og vil at handlingsregelen slik den praktiseres i dag fortsatt skal gjelde.

Her kan du lese hele meldingen (NB PDF) Ser du noe oppsiktsvekkende i rapporten som du vil ha belyst? Tips oss her: alle@na24.no

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.