*Nettavisen* Økonomi.

Jens sier én ting - gjør det motsatte

Foto: (NTB scanpix)

Og regningen må du ta.

22.03.13 10:18

De siste ukene har de store norske bankene unisont meldt at de hever renten. Skylden legger de på myndighetene som krever at de skal bygge mer egenkapital.

DnB som er landets største banker har siden 2009 økt egenkapitalen fra i overkant av 60 milliarder kroner til nesten 80 milliarder kroner. Nå skal den altså økes ytterligere.

Banken kunne imildertid fått økt egenkapital ved å la være å berike sine eiere gjennom å betale ut utbytte. Og den som tapper egenkapitalen mest er Nærings- og handelsdepartementet, som gjennom sitt eierskap på 34 prosent, er største aksjonær.

På DnBs kommende generalforsamling kommer det etter alle solemerker til å bli vedtatt at DnB skal punge ut 3,4 milliarder kroner til sine eiere.

Grunnen er at staten aldri tidligere har stemt mot de foreslåtte utbyttene i DnB.

- Vi offentliggjør ikke våre utbytteforventninger. Det kommuniserer vi direkte til selskapene. Våre forventninger til utbytte er knyttet til et helhetsbilde, der langsiktig avkastning og soliditet er sentralt, sier næringsminister Trond Giske til Nettavisen NA24.

Dersom Giske skulle bli den første til å stemme nei, og det varslede utbyttet blir nedstemt, så er det en teoretisk mulighet for at rentene kan bli påvirket.

- I prinsippet så kunne det hatt en virkning fordi banken da vil ha mer egenkapital, men i praksis så tror jeg ikke det vil ha noe å si, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, til Nettavisen NA24.

- Ingen grunn til rentehopp
Jens Stoltenberg selv gikk nylig ut og refset bankene.

- Det er ikke noe grunnlag for å heve renten med henvisninger til regler som regjeringen ikke har lagt frem ennå. De kommer i nær fremtid, i løpet av våren. De vil være rimelige og bidra til solide banker. De vil også innføres gradvis og de vil se på hva andre land gjør, sa Jens Stoltenberg fra talerstolen på tirsdag.

Les mer: Nå har også Jens fått nok

Men banken har allerede fått krav om å bygge opp egenkapital.

I et brev fra Finanstilsynet til DNB står det følgende:

«Finanstilsynet legger til grunn at DnB-konsernet pr. 31.12.2012 oppnår en ren kjernekapitaldekning på minimum 10,0 prosent og er posisjonert for å styrke kapitalen ytterligere i 2013. Etter Finanstilsynets vurdering er det nødvendig med en vesentlig styrking av kapitalen videre fremover. Finanstilsynet anser det som viktig at DnB viser at dette har svært høy prioritet.»

I tillegg til Giskes departement eier Folketrygdfondet vel seks prosent, slik at statens eierskap i banken er vel 40 prosent.

Holden tror imidlertid at det er andre faktorer som i større grad vil påvirke rentesettingen.

- Uansett om DnB gir utbytte vil banken ha behov for mer kapital, og det ville overraske meg om det vil påvirke rentene. Utlånsrentene til DnB blir i hovedsak bestemt av konkurransen de møter i markedet, og DnBs utbyttepolitikk vil ikke påvirke denne konkurransen.

- Myndighetenes skyld
En som tidligere har hevdet at myndighetene har skylden for økte renter er finansnestor Peter Warren.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sa han til Nettavisen NA24.

Klikk på bildet for å forstørre.

Warren, som har mer enn 30 års erfaring fra det norske finansmarkedet, peker på at bankene har fått en gyllen sjanse der de kan unnskylde seg med at de har fått beskjed om at egenkapitalen skal styrkes.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, mener han.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag