NA24.no

Kan denne bli mye billigere på onsdag?

Oppladbare hybridbiler, som Volvo V60, har store potensielle miljøfordeler, men kommer svært dårlig ut av dagens avgiftssystem sammenlignet med elbiler. Det er en av endringene vi kan se i årets reviderte budsjett.
Oppladbare hybridbiler, som Volvo V60, har store potensielle miljøfordeler, men kommer svært dårlig ut av dagens avgiftssystem sammenlignet med elbiler. Det er en av endringene vi kan se i årets reviderte budsjett. Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Onsdag legger regjeringen frem revidert budsjett.

Det var ikke mye regjeringen hadde tid til å gjøre med statsbudsjettet fra de tok over regjeringsmakten og frem til budsjettet måtte vedtas. Dagens statsbudsjett er derfor i all hovedsak den forrige regjeringens verk.

Men onsdag er det tid for revidert budsjett, og da har regjeringen hatt et halvt år på seg til å bestemme seg for omprioriteringer. Tradisjonelt sett har revidert budsjett vært tiden for små endringer for å kompensere for uforutsette endringer i økonomien, men med en ny regjering er mulighetene større til å gjøre større grep.

Så langt er det relativ lite lekkasjer fra det kommende budsjettet, men 4,25 milliarder ekstra til klimafondet, noen millioner ekstra til lærerløftet og mer penger til Ukraina er nøkkelpunktene av lekkasjene så langt.

Det er også kjent at regjeringen i sin helhet fjerner avgiften på båtmotorer for fritidsbåter. I dag slår det inn en avgift fra 9 hestekrefter på 161 kroner per hestekraft. Ifølge Siv Jensen er begrunnelsen at avgiften er dyr å kreve inn, og hindrer utskifting av gamle, bensinhungrige motorer.

Mener Erna må handle nå

Ifølge Virke er det nå på tide at regjeringen viser handlekraft. De viser til at det så langt er sendt rekordfå saker til Stortinget for behandling.

– Erna og Siv gikk til valg på gjennomføringsevne og handlekraft. Dette har vi i løpet av regjeringens første halvår sett lite til, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

Vibeke Hammer Madsen

Virke forventer nå, sammen med Opplysningsrådet for veitrafikken, at det spesielt satses hardt på infrastruktur.

– Nå haster det å få nok midler til nyttige vei- og kollektivprosjekter i områder som har stor betydning for både folk og næringsliv, sier Madsen.

Eksisterende løfter

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har høye forhåpninger, men heller moderate forventninger til revidert budsjett. Regjeringen har kommet med en rekke løfter på veisiden som så langt ikke er betalt for, og OFV tror det er særlig disse løftene vi vil se på årets statsbudsjett.

Dette er i stor grad fremskynding av enkelte veiprosjekter og avvikling av en bomstasjon eller to.

- På veisiden har det ikke kommet frem vesentlige endringer som ikke var tatt høyde for i statsbudsjettet for 2014, men samtidig har regjeringen vist vilje til å fremskynde viktige veiprosjekter, og det kan dermed være at den finner det riktig og nødvendig å inkludere kostnadsdekning av tiltakene så langt i år, og tilsvarende planer for resten av året, i revidert budsjett, sier OFV-sjef Øyvind Solberg Thorsen til Nettavisen.

OFV forventer likevel at det kommer en vesentlig satsing på det litt trauste feltet vedlikehold.

OFV-sjef Øyvind Solberg Thorsen

- Regjeringen har lovet å «starte arbeidet med å innhente vedlikeholdsetterslepet på infrastruktur». Dette har vært lovet av regjeringen Stoltenberg 2, og av nåværende regjering, men i statsbudsjettet for 2014 ble det bare satt av i underkant av 2 milliarder kroner til vedlikehold på riksveiene, ikke medregnet midler til rassikring.

- Det er omtrent like mye som foregående år, og er ikke tilstrekkelig til å «innhente vedlikeholdsetterslepet», antakeligvis heller ikke tilstrekkelig til å stanse ytterligere forfall. OFV mener det er helt avgjørende at dette prioriteres nå – slik at vi kommer raskt i gang i inneværende NTP-periode med å redusere forfallet på veiene, sier Solberg Thorsen.

Han håper også at regjeringen i budsjettet vil gi mer pekepinn på hva man skal gjøre med det mye omtalte veiselskapet, som det så langt har kommet lite konkret rundt.

Må gjøre avgiftsendringer

Når det kommer til bilavgifter har regjeringen fått en liten hodepine. I statsbudsjettet for 2014 ble mange av de vanlige bensin- og dieselbilene med lavest forbruk tapere. Samtidig har det eksplosive salget av helg avgiftsfrie elbiler ført til at staten får inn mindre inntekter fra nybilsalg enn tidligere.

Siden bilavgiftene tradisjonelt sett har skullet vært «provenynøytrale», vil det etter normal tankegang være behov for å skru opp avgiftsnivået.

På toppen av dette er det rivende nødvendig å gjøre noe med avgiftsnivået på oppladbare hybridbiler, som har potensielt svært lavt forbruk, men er den store avgiftstaperen.

Volvo mener for eksempel at deres oppladbare hybridbil V60 er nær 100.000 kroner for dyr til å kunne være konkurransedyktig.

- Det kan komme små justeringer av avgiftskomponentene for å kompensere for uheldige virkninger av de endringene som regjeringen gjorde med statsbudsjettet for 2014. Muligens vil det bli varslet en mindre revidering av kjøpsavgiftene for ladbare hybrider, da disse i dagens system ikke har tilstrekkelige insentiver for å slå an i markedet, selv om disse bilene vil kunne bidra til at vi får ned utslippene i byene samtidig som en ladbar hybrid fungerer som en «vanlig» fossilbil uten rekkeviddeutfordringer på lengre strekninger.

Sliter

Etter hva Nettavisen forstår, vil det derimot ikke bli noen omfattende omlegging av bilavgiftene, slik regjeringen har varslet. Dette arbeides det for tiden aktivt med, men vanskeliggjøres spesielt av elbilkompromisset i Klimaforliket, som slår fast at elbilers fordeler skal ligge fast frem til 2017.

- De store endringene av bilavgiftene, eksemplifisert med regjeringens varslede helhetlige gjennomgang, vil etter all sannsynlighet bli gjennomført tidligst i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, antakeligvis ikke før i løpet av 2015 og med virkning fra og med 1. juli 2015 eller 1. januar 2016, sier Solberg Thorsen i OFV.

Samferdselsdepartementet ønsker ikke å kommenter noen av grepene som vil bli gjort i revidert budsjett før det legges frem onsdag formiddag.


Sykehusregning

NTB melder onsdag morgen at kanskje den største endringen som er lekket påforhånd er at norske kommuner fra neste år ikke lenger skal betale staten en femdel av innbyggernes sykehusregning.

Høyre/Frp-regjeringen vraker dermed det viktigste virkemiddelet i den rødgrønne regjeringens to år gamle helsereform, meldte TV 2 tirsdag kveld.

– Vi gjør det vi lovte å gjøre før valget, nemlig at kommunene ikke lenger skal betale når skrøpelige eldre kommer på sykehus, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Formålet med såkalt medfinansiering i samhandlingsreformen var at det skulle lønne seg for kommunene at befolkningen holdt seg frisk. Derfor har kommunene måttet betale 20 prosent av innbyggernes sykehusregning.

Smålekkasjer

Det har også kommet en rekke mindre lekkasjer fra budsjettet. Blant annet vil regjeringen øke støtten til flom- og skredforebygging gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 50 millioner kroner.

Brannen i Lærdal tidligere i år har satt sikkerheten for verneverdig trehusbebyggelse på agendaen. Nå bevilger regjeringen 10 millioner kroner ekstra for å bedre brannberedskapen.

Tilbakebetaling av moms til idrettslag som selv bygger anlegg, økes med 10 millioner kroner når revidert nasjonalbudsjett legges fram.

Regjeringen ønsker også raskere utsendelse av personer som oppholder seg ulovlig i Norge – spesielt kriminelle. Derfor blar justisminister Anders Anundsen (Frp) opp 27,5 millioner kroner ekstra til formålet.

Båtmotorer og etterutdanning

Regjeringen vil også fjerne avgiften på båtmotorer for fritidsbåter. Målet er å få flere til å investere i nye, drivstoffgjerrige motorer.

Avgiften gjelder i dag motorer til fritidsbåter med minst 9 hestekrefter. Den har i 2014 ligget på 161,50 kroner per hk. I revidert nasjonalbudsjett går regjeringen inn for å fjerne avgiften helt fra 1. juli i år.

Også lærerne har grunn til å glede seg over deler av budsjettet. Regjeringen legger 50 millioner kroner ekstra i potten til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer. Dermed skal 500 flere lærere få anledning til å videreutdanne seg til høsten.

Pengene kommer på toppen av de 300 millioner kronene som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for 2014.

Siv Jensen toner ned forventningene til revidert budsjett.

Tonet ned forventningene

Finansministeren har forsøkt å tone ned forventningene til revidert nasjonalbudsjett, som legges fram på en pressekonferanse klokka 11 onsdag.

– Noen påslag er det plass til, men de største endringene kommer i statsbudsjettet for 2015 i oktober, slo Siv Jensen fast under Frps landsmøte.

Klimafondet skal styrkes med 4,25 milliarder kroner. De neste tre årene øker bevilgningene til fondet med totalt 12,75 milliarder.

Det er også varslet forenklinger i plan- og bygningsloven samt en økning i tilskuddet til kommuner i vekst.

I kommuneproposisjonen for 2015 skal veksttilskuddet opp fra dagens 60 millioner kroner til over 340. Samtidig utsetter regjeringen hjelpetiltakene til bedrifter i distriktene som må betale høyere arbeidsgiveravgift.

Regjeringen har også varslet en nær firedobling av pengestøtten til kriserammede Ukraina.

Ifølge DN kommer regjeringen heller ikke denne gangen til å gjøre noe med den omstridte tollfrigrensen på netthandel på 200 kroner.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere