NA24.no

Kan du gå i fengsel fremfor å betale fartsboten?

Om en er litt hard på gassen kan tusenlappene fort fly. Men på forelegget du får, står det også noe om å sone i fengsel noen dager som en alternativ straff.
Om en er litt hard på gassen kan tusenlappene fort fly. Men på forelegget du får, står det også noe om å sone i fengsel noen dager som en alternativ straff. Foto: UP (Politiet)
Sist oppdatert:
For noen kan det friste med noen dagers «ferie» fremfor å betale tusenlapper.

Om du blir tatt i en fartskontroll eller av en annen grunn skulle motta et forenklet forelegg eller en bot, så vil du som regel se at reaksjonen er at du må betale en pengesum eller at du har en «subsidiær» reaksjon som er soning et gitt antall dager i fengsel.

For mange kan det virke fristende å tilbringe et par dager bak lukkede dører, fremfor å ødelegge en skjør økonomi med flere tusenlapper.

Et stadig tilbakevendende spørsmål er derfor: «Kan jeg gå i fengsel i stedet for å betale boten?»

Dette er et enkelt spørsmål, men svaret er derimot ikke helt rett frem.

Brukes som pressmiddel

Straffelovkommisjonen og Justisdepartementet diskuterte problemstillingen i detalj i 2003. Kommisjonen mente at en i sin helhet burde fjerne den subsidiære straffereaksjon, og at dette til en viss grad kunne bære preg av «gjeldsfengsel», som har vært avskaffet i et par hundre år.

Den daværende regjeringen mente derimot at fengsel var et nyttig pressmiddel i forbindelse med innkreving av bøter, og valgte å opprettholde ordningen.

Men at en subsidiær fengselsstraff kan utmåles i stedet for bøter, betyr ikke det at dette er noe valgfritt.

Ved å henvise til fengsel, regner staten med at flere vil bla opp.


Går langt før fengsel er aktuelt

Ifølge informasjonssjef Tore Bratt ved Statens Innkrevingssentral (SI) kommer fengsel først inn i bildet om en ikke lykkes med innkreving av pengene på annen måte.

- Årsaken til at soning ikke kan velges er at lov og forskrift sier at det skal forsøkes å få betaling først, enten ved frivillig betaling eller ved tvangsinnkreving. Soning er en subsidiær «straff» det vil si at den skal effektueres hvis ikke annen måte å gjøre opp på blir ordnet. Poenget er at bøter/forelegg skal gjøres opp på ett eller annet vis, forteller Bratt til Nettavisen.

SI har vide muligheter til å kreve inn penger fra bøtelagte.

- Vi fakturerer og purrer både en og to ganger. Hvis betaling ikke kommer, varsler vi om tvangsinnkreving og iverksetter denne. Det betyr at vi kan trekke i lønn eller trygd, ta utlegg i konto, aksjer og hva som måtte finnes av verdier for å dekke bota/forelegget. Vi leter etter noe å dekke kravet med i tre år, før vi iverksetter soningsanmodning – det vil si at vi anmoder politiet om å innkalle vedkommende til soning. Bøter foreldes normalt etter fem år, så vi er ute etter å sikre oppgjør så tidlig som mulig, men der soning altså er det siste virkemiddelet vi bruker, sier han.

Kan betale seg ut når som helst

Det er rundt én prosent av sakene til SI som havner med innkalling til soning - rundt 4000 personer i året.

Men saksgangen stopper ikke der. Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet forteller til Nettavisen at så mange som 6 av 10 som blir innkalt til soning, betaler boten, og dermed slipper å tilbringe tid i fengsel.

- Uansett på hvilket tidspunkt det skulle være, og selv om en soner straffen: Betaler du boten, slipper du fengsel, sier Sandlie.

Ny ordning i stedet for fengsel

Men staten ønsker på ingen måte at folk som ikke klarer å betale forelegg og bøter skal havne i fengsel. Norske fengsler har lange soningskøer, og ikke minst koster det samfunnet relativt mye penger å ha folk i fengsel.

På toppen av dette er det mange av disse sakene som har fengselsstraffer på ned mot to dager, mens en vanlig minstetid for fengselsstraff fra rettsvesenet er 14 dager.

Fra nyttår ble det derfor innført et pilotprosjekt i Troms, der de som innkalles til soning kan få omgjort sin straff til det som har fått navnet «bøtetjeneste», etter omtrent samme prinsipper som samfunnstjeneste.

- Slik dette pilotprosjektet fungerer, er det sånn at etter at vi har fått en sak til fullbyrdelse, så får vedkommende som skal kalles inn til soning spørsmål om en ønsker å søke bøtetjeneste. Da gjør en samfunnsnyttig arbeid og gjør opp boten på den måten. Det kan være snømåking eller annet praktisk arbeid for det offentlige eller frivillige organisasjoner, forteller Sandlie.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere