NA24.no

Kan fjerne hundrevis av arbeidsplasser

Foto: Fotograf:Josefsen, Jon-Michael (Scanpix)
Sist oppdatert:
Men bransjen tror ikke ministeren vil vinne kampen mot reklame i postkassene.

Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken skal bekjempe fulle postkasser. Nå ruster han til kamp mot uadressert reklame, og det viktigste middelet i kampen er paradoksalt nok en uadressert postreklame-kampanje. I en kampanje vil kommunene rundt om i Norge få tilbud om gratis materiell som inneholder brosjyrer og klistremerker. Konsekvensen av korstoget til den nye kulturministeren kan koste hundrevis av arbeidsplasser.

NA24 – din næringslivsavis

I en kampanje vil kommunene rundt om i Norge få tilbud om gratis materiell som inneholder brosjyrer og klistremerker. Brosjyren informerer om hvordan man lettest kan reservere seg mot å motta uønsket reklame, gratis aviser og telefonsalg. Det følger også med klistremerker med motivet Nei-takk som kan festes på postkasser og inngangsdører.

– Det er viktig at forbrukerne får god informasjon om sine muligheter for å reservere seg, slik at de sikres en valgfrihet, kommenterer barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken i en pressemelding.

– Hvordan skal de klare det?
Departementet gjør det klart at det blir opp til kommunene å distribuere dette videre til husstandene. Det får bransjen til å lure på hvordan de skal klare dette uten å sende ut uadressert post.

– Det spennende er hvordan de har tenkt å distribuere ut brosjyren. Jeg gjør meg bare en liten tanke rundt det. Skal de stå på gaten og dele ut, sier Terje Fjelldal til NA24.

Han er daglig leder i Norpost og sjefen for en av de største selvstendige distributørene av uadressert post i Norge.

Hos departementet viser de til at det blir opp til kommunene som velger å delta i kampanjen å løse dette.

– I regelverket om uadressert post er det unntak for offentlig informasjon. Vi har sagt at det er opp til kommunene om hvordan de skal distribuere dette og om de vil distribuere det, sier statssekretær Henriette Westhrin i Barne- og likestillingsdepartementet til NA24.

Målet er at det skal bli lettere for forbrukere å bestemme om de vil motta reklame, og dette er ikke noe nytt. Regelverket ble innført i år 2000, og nå gjøres et nytt fremstøt for å redusere mengden med post i postkassene. Det kan få økonomiske konsekvenser for en bransje som lever av dette.

Finansierer postgangen
I dag er uadressert reklame en viktig bidragsyter til å finansiere postgangen i Norge. Siden 1999 har brevvolumene falt for hvert år, men da finanskrisen kom i fjor høst slo det ekstra ut på volumene. E-post tar over for tradisjonelle brev, og bedriftene går over på elektroniske løsninger. Posten omsetter i dag for rundt én milliard kroner i forbindelse med å levere ut uadressert reklame.

– Uadressert reklame er særdeles viktig for distribusjonen og en viktig bidragsyter til at vi kan opprettholde postgangen slik den er i dag. Dette er en så grunnleggende og viktig inntekt for posten at hvis inntektene forsvinner, vil det få store konsekvenser for hvordan vi finansierer de konsesjonsbelagte tjenestene i Norge, sier pressedirektør Kjell S. Rakkenes i Posten til NA24.

Bortfallet av store volumer for Posten gjør at det er blitt dyrere å sende brev i Norge. Fra nyttår går portoen på sende såkalte A-brev opp 50 øre til 8,50 kroner. At internett og e-post overtar merker Posten.

– Fallet i A-post kommer som følge av overgangen til e-post. Konsekvensen for posten er at enhetskostnaden går opp, sier Rakkenes.

Finanskrise og lavkonjunktur har gjort at bedriftene er blitt langt mer oppmerksomme på sine budsjetter. Det merker også Posten i Norge. Brevvolumene lå ved utgangen av tredje kvartal i år 13,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Volumene på A og B posten ligger 8,6 prosent lavere, mens volumene på uadressert post har falt 17,5 prosent.

Det har allerede slått hardt ut på tallene til Posten. Selskapene velger å gå over til elektroniske løsninger når de sender ut fakturaer og regninger, og det har gjort at det er blitt langt færre såkalte vinduskonvolutter.

– Litt flåsete sagt kan vi slå fast at internett har kommet for å bli. Vi merker det nå i brevmarkedet der a-post blir til e-post, sier Rakkenes.

– For oss blir nettpakken det nye brevet. Derfor har vi investert i logistikk og pakkemarkedet for å møte denne nye utfordringen. På sikt vil nettpakken overtar posisjonen til A-brevet, sier Rakkenes.

Ikke overrasket
Han er ikke overrasket over utspillet til Barne- og likestillingsministeren. I likhet med resten av bransjen tviler han at Lysbakken og departementet vil oppnå stor oppslutning blant befolkningen. At det er mulig å registrere seg mot denne form for markedsføring er ikke noe nytt.

– Vi har registret dette utspillet i dag. Det som er helt sikkert er at reservasjonsordningen er velkjent over hele Norge, sier Rakkenes viser til at nesten ingenting har vært så markedsført gjennom mediene og av myndighetene som denne muligheten.

Folk ønsker reklame
Posten mener dette er et produkt som er ønsket og som mange forholder seg til. De som leser reklamen gjør det fordi de er interessert i å utnytte seg av gode tilbud i nærmiljøet.

– Vår undersøkelser og uavhengige undersøkelser viser at folk spesielt i ikke-tettbygd strøk ønsker å motta uadressert reklame for å kunne orientere seg om tilbud i området, sier Rakkenes.

- Viktig marked
Terje Fjelldal i Norpost viser også til at det ikke bare er private næringsliv som benytter av uadressert reklame og post. Kommuner og andre benytter også dette mediet når de skal opplyse innbyggerne. Det er også en yndet kanal for en rekke politiske partier.

Årlig legger Norpost rundt 200 millioner reklame i postkassene til folk i storbyene. I tillegg distribuerer de rundt 50 millioner gjennom Posten. Selskapet sysselsetter rundt 200 årsverk. Fjelldal peker også på at det er dette vil tvinge annonsørene til å ty til andre måter for å nå kundene. Markedet for avisinnstikk vil vokse og påføre mer reklame til husstandene.

– Dette er et viktig markedet for Norpost og uten dette vil det ikke være noe markedet igjen for oss. Det er et av de mest populære annonseformatene og annonsørene bruker oss for å få noe igjen for det, sier Fjelldal.

Rammer næringslivet
Hos Nordisk Direktemarkedsførings Forening (Nordma) har medlemmene fortalt at flere som har reservert seg mot uønsket reklame ikke alltid vet hva det innebærer. Enkelte medlemmer har blitt ringt opp av kunder som forteller om klager fra folk som ikke har mottatt reklame. De liker heller ikke at de blir fremstilt som uønsket.

– Dette er en gammel historie som kommer på nytt. Det er ikke uventet at Lysbakken ville gå på denne. Det som er uventet er at det kommer så kort tid etter den nye markedsføringsloven, sier daglig leder Therese Fevang til NA24 og oppfordrer til at det gis balansert informasjon.

De mener at alternativene ikke nødvendigvis er så mye bedre.

– Det er like viktig at en billig kanal for næringslivet for øvrig blir borte. Hvis denne kanalen forsvinner vil det være kostnadsdrivende på markedsføringsbudsjettene, sier Fevang. .

– Mange misforståelser
I Posten trekker de frem at papirberget kan vokse hvis avisene overtar mye av reklamen som distribueres.

– Det er en annen stor misforståelse som har festet seg. Hvis man stopper postreklame så stopper man reklamestrømmen til postkassene. Reklame finner veien uansett som innstikk i avisene eller som annonse i avisene. Dette er fordyrende for annonsøren og vil ha en paradoksal effekt ved at papirforbruket vil gå opp, direktør Kjell Rakkenes til NA24.

At bransjen og Posten hevder at tiltaket vil føre til at papirberget vil øke siden innstikkene i avisene vil øke, tror ikke departementet noe på.

– Vi tror ikke det. Vi tror at dette vil bidra til å redusere mengden reklame og har fått støtte av Naturvernforbundet i det synet, sier Westhrin.

Hensyn til forbrukerne
I denne runden har Barne- og likestillingsdepartementet tatt hensyn til forbrukerne, og har ikke gjort seg opp noen meninger rundt hvordan dette vil påvirke bransjen og eventuelt arbeidsplasser.

– Det kan godt hende at det vil produsert mindre reklame som følge av dette. Vi har ikke gjort nye analyser. Målet er at det blir mindre reklame hvis forbrukerne ønsker det og det kan få sysselsettingsmessig konsekvenser, sier statssekretær Henriette Westhrin til NA24.

Ikke gjort nye beregninger
De har heller ikke tatt hensyn til de nye utfordringene Posten står oppe i.

– Nei, vi har ikke hatt en vurdering av det i den runden her. Vi har ment at vårt ansvar er å gi forbrukerne en enkel mulighet til å benytte den rettigheten de allerede har. Det har vært vårt viktigste utgangspunkt, sier Westhrin.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere