*Nettavisen* Økonomi.

Kan gi høyere rente

Foto: Foto: Scanpix (SCANPIX Scanpix)

Nye ledighetstall er bedre enn ventet.

01.10.09 12:52

Ved utgangen av september var 69.600 personer registrert som helt ledige hos NAV.

Det er en økning på 27.600 personer, eller 66 prosent, siden samme måned i fjor.

Arbeidsledigheten er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken, viser septemberstatistikken fra NAV.

Analytikerne ventet på forhånd en ledighetsrate på 2,9 prosent.

- Støtter opp om renteheving
DnB Nor Markets viser til at antall nye arbeidssøkere har vært relativt stabilt de siste månedene, men er noe ned fra toppen

- De første månedene i år (januar - april) var økningen betydelig sterkere, rundt 5.000 per måned. Siden mai har oppgangen vært vesentlig mindre med et snitt på knappe 1.500. Dagens tall understøtter synet om at utviklingen i arbeidsmarkedet er vesentlig bedre enn tidligere fryktet. Sterkere privat forbruk og positive effekter fra finanspolitiske tiltak kan ha bidratt til dette, skriver analytiker Camilla Viland i DnB Nor i en kommentar til dagens tall.

Hun mener utviklingen underbygger synet om at Norges Bank kommer til å heve renten på oktobermøtet.

- Norges Bank vurderte på forrige rentemøte å heve renten. Dette er et signal om at renten kan bli satt opp på neste møte, i slutten av oktober, med mindre vi utstettes for betydelige negative nyheter. Dagens tall støtter opp om en første renteheving nå i oktober.

Antall personer som er registrert som helt ledige og på tiltak var ved utgangen av september på 91.959 personer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Fortsatt stor usikkerhet
Den siste måneden har det blitt 100 færre helt ledige, når man justerer for vanlige sesongsvingninger.

– Nedgangen i antallet helt ledige skyldes i hovedsak at flere har begynt på arbeidsmarkedstiltak, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie i en pressemelding.

Tiltaksdeltakere regnes ikke som helt arbeidsledige, men inngår i likhet med delvis ledige, i den samlede arbeidssøkerstatistikken. Selv om ledigheten nå stiger saktere enn den gjorde tidligere i år er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen videre framover.

– Særlig gjelder dette for deler av industrien, sier Saglie.

Flere på tiltak
Ved utgangen av september deltok 16.900 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, en økning på 6.500 personer, eller 62 prosent siden september i fjor. Summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere har økt med 1.500 personer den siste måneden, justert for vanlige sesongsvingninger.

Verst for bygg og anlegg
Det er bygge- og anleggsyrker som har hatt den største veksten i ledigheten det siste året.

Her er det 4.600 flere helt ledige, eller 126 prosent, enn det var for ett år siden. Størst økning i ledigheten har det vært blant elektrikere og rørleggere. For disse yrkene er det mer enn tre ganger så mange ledige nå som det var i september i fjor.

Også for ingeniører og ikt-fag er ledigheten mer enn doblet det siste året, og særlig har veksten vært stor for sivilingeniører og sivilarkitekter, samt ingeniører og teknikere. Til tross for kraftig vekst, er likevel arbeidsledigheten fortsatt svært lav for ingeniør- og ikt-fag, med kun 1,3 prosent av arbeidsstyrken.

Innen offentlig sektor er fortsatt veksten og nivået på arbeidsledigheten svært lav. Lavest er arbeidsledigheten innen undervisningsyrker hvor kun 0,7 prosent av arbeidsstyrken er ledige, fulgt av helse-, pleie- og omsorgsyrker med 1,1 prosent.

Færre ledige stillinger
I løpet av september i år ble det utlyst 27 prosent færre ledige stillinger per virkedag enn i september i fjor. Det er særlig innen ingeniør- og ikt-fag, kontorarbeid og for meglere og konsulenter at det nå utlyses færre ledige stillinger. Nedgangen har vært minst for undervisningsyrker, helse-, pleie- og omsorgsyrker og bygge- og anleggsyrker.

Flere er ledige lenge
I september var det 24 prosent flere ledige med en arbeidssøkervarighet på under 4 uker sammenlignet med september i fjor.

I samme periode har antallet ledige med en arbeidssøkerperiode på mellom et halvt og ett år økt med 173 prosent. Det er særlig blant menn at arbeidssøkervarigheten har økt. Det er nå mer enn tre ganger så mange menn som har vært ledige mellom ett halvt og ett år enn det var i september i fjor.

Oslo har høyest ledighet
Finnmark er det eneste fylket hvor ledigheten ikke har økt det siste året.

Rogaland og Akershus har hatt den største vekst i ledigheten det siste året, med en vekst på henholdsvis 114 og 94 prosent. Disse er likevel fortsatt blant fylkene som har lavest ledighet, med henholdsvis 2,1 og 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Kun Sogn og Fjordane har lavere ledighet, med 1,7 prosent. Høyest arbeidsledighet er det i Oslo (3,7 %), fulgt av Østfold, Vestfold og Finnmark med 3,2 prosent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag