*Nettavisen* Økonomi.

Karin Andersen (SV) om flyktninger: - Vi må få ut fingeren nå og gjøre dette bedre

Det store asylintervjuet

SV-veteran Karin Andersen snakker om de lange linjene i Det store asylintervjuet. Foto: Lars Opstad

SV-veteranen mener at å ta imot mange flyktninger i Norge kan være en stor mulighet.

30.09.18 11:13

OSLO (Nettavisen): Hvis det var et norgesmesterskap i engasjement, så ville trolig SV-vetaran Karin Andersen vunnet.

Hun har sittet som stortingsrepresentant i 21 år og er den personen som suverent flest ganger har gått på talerstolen etter at Erna Solberg ble statsminister.

- Jeg er ikke valgt for å holde kjeft, var hennes kommentar til Dagbladet da de skrev om hennes 1072 turer til talerstolen på Stortinget i forrige periode.

Ekstraordinær hjelp i ekstraordniær situasjon

Noe av det hun har snakket mye om, er de siste årenes virkelig store sak: Flyktninger.

På dette feltet representerer hun en reell opposisjon: Da Høyre, Frp, KrF, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet fant sammen om det såkalte asylforliket midt under flyktningekrisen i 2015, sa hun nei.

Fakta

Det store asylintervjuet

Klikk på bildet for å forstørre.

Mens flertallet ville stramme til, mente Andersen og SV at noen av innstrammingene brøt med FNs flyktningekonvensjon og at ekstraordinær hjelp måtte gis i en ekstraordinær situasjon.

Nå snakker mange om å endre eller avvikle asylistituttet helt.

- Vi lukker øynene for resten

- Det sies at asylinsituttet er urettferdig, farlig, at det skaper grunnlag for menneskesmugling og usikkerhet i landene som tar imot fordi det er uforutsigbart. Hva tenker du om det?

- Alt det det du ramser opp er sant, men problemet er at mennesker faktisk er på flukt og at å fjerne rettene til asyl gjør det enda verre. Krig, forfølgelse og områder helt uten sikkerhet er en grusom realitet. Folk er i livsfare. Asylrett er nødrett. Vi kan ikke sitte her i et trygt land og lage regler som om krigen skulle bli borte av det. Det betyr bare at vi bestemmer hvor mange som får komme hit, men lukker øynene for behovene som er der.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg er helt enig i at alle land bør ta imot flere gjennom kvotesystemet til FN. Men å lukke muligheten for å søke asyl - som er en del av menneskerettighetene - er noe vi ikke kan gjøre ut fra den typen begrunnelser. Folk vil fortsatt oppleve farlig forfølgelse, forskjellen vil være at de ikke har noe sted å dra og ingen rettigheter.

Hun er sterkt i tvil om overgangen til kvoter er realistisk nå:

- Det vil kreve mer og sterkere internasjonalt samarbeid, som vi den siste tiden har sett et stort tilbakeslag på. Hver land har blitt seg selv nok og konkurrerer om å være strengest mulig. En løper i kapp om å sendes strengest mulig signaler.

- Ute av syne, ute av sinn

Flere og flere har sett mot Australia, der de langt på vei har klart å stoppe båtflyktningene ved å gjøre det umulig å få opphold ved å komme utenfor de offisielle kanalene. Til gjengjeld har de tatt imot svært mange kvoteflyktninger.

Baksiden har vært at de som har kommet, har blitt sendt til flyktningleire på blant annet Papua Ny Guinea. Forholdene her har vært til dels forferdelige og leirene har svært omstridt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Røyk fra en brann i forbindelse med opptøyer på et av Australias sentre som huser ulovlige migranter. Foto: Dean Martin (AFP)

- Ja, det har vært mye berettiget kritikk mot det systemet, fordi menneskerettigheter har blitt brutt helt systematisk. De skyver ansvaret fra seg. «Ute av syne, ute av sinn.» Dette er ikke en løsning hvis en er opptatt av å løse situasjonen for de som faktisk trenger beskyttelse.

- Det vi gjør må faktisk bidra til å løse den akutte situasjonen flyktningene er oppe i. I dag handler det bare om å finne løsninger for oss. En risikerer å snu en båt med mennesker tilbake til forfølgelse, eller internere folk under forhold som er umenneskelig, ja til og med slavehandel, uten at de får søknaden sin behandlet.

Drukner ikke - men hva skjer?

- Det som skaper interessen for Australia-løsningen ser ut til å være at man faktisk har klart å stoppe den livsfarlige ferden med båt. Folk drukner ikke lenger.

- Men hva skjer med dem? Er det noen som sjekker det? spør hun ivrig.

- De drukner ikke lenger, men de kan være døde på annet vis eller utsatt for forferdelige ting. Det er vanskelig å si at den politikken er vellykket, fordi vi ikke vet hva som har skjedd med disse menneskene.

Klikk på bildet for å forstørre.

En båt med flyktninger som australske myndigheter skal ha sendt tilbake til Indonesia i 2015. Foto: Januar (AFP)

- Ingen vil at folk skal drukne, men så lenge den eneste måten å søke asyl på er ta seg ulovlig frem til en grense, så vil menneskesmuglingen bestå. Det er et faktum og en nøkkel til å løse noen problemer.

- Det kommer til å bli mye verre

At SV-nestoren ikke liker den australske løsningen, betyr på ingen måte at hun liker dagens asylsystem.

- Asylsystemet har store mangler, men jeg blir veldig bekymret når det man diskuterer er å gjøre det enda vanskeligere å søke asyl, fremfor å diskutere løsninger som kan gi beskyttelse til dem som trenger det.

- Dessverre ser ikke behovene ut til å bli noe mindre fremover. Det kommer til å bli verre, for nå slår klimaendringene inn. Da vil mange ha behov for et nytt sted å være fordi det ikke er levelig der de er. Det vil sette verden på ganske store prøvelser. Dette er mennesker som ikke omfattes av flyktningekonvensjonen eller har rett til å søke asyl. Hvor de skal gjøre av seg, kan man lure på. De som er redd flyktninger burde stå først i klimakampen, men også der stikker de hodet i sanda og kjører på uten tanke for andre enn seg sjøl.

- Hva slags systemer ser du for deg?

- Vi kan bygge ut FN-systemet og at få på plass et system som gjør det mulig å søke asyl uten å ta seg ulovlig til grensen. Vi har nå stengt alle lovlige måter å reise på som flyktning. Det er dette som gjør at den livsfarlige menneskesmuglingen øker dramatisk.

Bilde fra en FN-drevet flyktningeleir i Sør-Sudan.

Hun er også veldig opptatt av å avlaste nærområdene ved å sørge for bedre ansvarsfordeling mellom land.

- Noen steder har det kommet mange hundre tusen flyktninger på veldig små områder, og de er der i mange år. Flere av områdene er veldig nær å bryte sammen og det er ikke noe godt bidrag til sikkerhet - heller ikke for Euorpa. Det krever at land tar mot flere flyktninger og bidrar med mer penger i nærområdene.

Hvor mye ansvar kan Norge ta?

Det store spørsmålet i en verden der det er 68 millioner flyktninger, er hvor mange Norge kan ta imot.

- Vi har foreslått i vårt siste budsjett 5000 personer på kvote, men det tallet kan vi diskutere. Poenget er å vise vilje til å faktisk få kvotesystemet til å virke bedre.

- Du snakker om 5000 nå, men siden 2016 har det kommet rundt 90.000 til Norge, inkludert kvoteflyktninger, familiegjenforening og de som har fått asyl. 5000 høres lite ut sammenlignet med hva vi faktisk har tatt imot?

- Når alle snakker om å bruke kvotesystemet mer, men ikke engang vil være med på 5000, viser det de sier bare er et spill. En diskuterer denne typen løsninger som en ren unnamanøver, uten at en har tenkt å gjøre noe mer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Råde 20151028. Utålmodige immigranter og flyktninger på mottakssenteret i Råde ser på listen over hvem som skal sendes videre til neste mottak. Daglig blir listen oppdatert. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Flyktninger som en kjempemulighet

Ifølge Andersen er flyktningeinnvandringen en potensielt fordel hvis vi sikrer bedre integrering:

- Vi er et rikt land og vi har de samme utfordringene som de fleste andre europeiske land med en aldrende befolkning og synkende fødselstall. Hvis vi virkelig gjør nye tak i integreringen, så har vi en mulighet i dette.

- Jeg har en hel stabel med forslag på bordet mitt, med forskning og utredninger, som sier hva vi må gjøre med introduksjonsordningen slik at flere klarte seg bedre og kommer i jobb. Vi må få ut fingeren nå og gjøre dette bedre, for vår skyld og for flyktningene.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Slakter NAV-oppfølgingen

Tar man en titt på SSB-tallene for hva innvandringen fra ikke-vestlige land koster Norge, er det tydelig at vi ikke har lykkes med integreringen godt nok. Kostnadsbildet er anslagsvis 6-7 millioner per ankomne.

- Vi må vite at dette er folk som har vært gjennom tøffe ting og at de skadene kan ta tid å lege. Noe av det forskningen viser er at vi bruker masse penger på introduksjonsordningen og NAV-systemet, men det er veldig varierende kvalitet og lite systematikk i arbeidet. Vi lykkes ikke med å tette gapet mellom hva folk kan og hva de trenger for å få en jobb. Så da må vi gjøre det da, og bruke de pengene på en bedre måte.

- SV har foreslått å la folk fullføregrunnskole og videregående på introduksjonsordningen, slik at de har en grunnmur å stå på. Det er etter vårt syn bedre at folk får forlenget mulighet til å fullføre kompetanse som er reell, enn at de risikerer å måtte være på trygd resten av livet. Vi har et språk som er vanskelig å lære, og et arbeidsliv som er veldig kompetansekrevende. Det betyr at vi må rigge systemet vårt for det arbeidsmarkedet vi har.

- Har noen land fått til integreringen på en god måte?

- Det spørs med hva du mener med god integrering. Det er mange land som aksepterer parallellsamfunn i mye større grad enn i Norge, for eksempel USA. Og det er mange land der yrkesaktiviteten er lavere - særlig blant kvinner. I Norge ser vi på det som et stort problem at kvinner ikke er i jobb, men i andre land vil ikke det landet være så merkelig. Norge er et av de bedre landene tross alt, men også vi har mye å gå på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Barn i en flyktningeleir i Darfur. Foto: Ashraf Shazly (AFP)

De store tallene

Siden flyktningkrisen har Europa tatt imot rundt 1,3 millioner flyktninger. Dette har ikke hjulpet mye: Ifølge Flyktningehjelpen har det blitt rundt 3 millioner flere flyktninger i verden det siste året:

- Er det mulig å løse flyktningeproblemet med å ta dem mot i vesten?

- Nei, ikke alene, nei, nei! Men Norge må være del av løsningen og ikke en bremsekloss. Vi må gjøre flere ting samtidig, sier Andersen.

- Én ting er å berge livet til folk, en annen ting er å avlaste områder som er i ferd med å knele. Når vi i Norge får problemer med 30.000 flyktninger, kan man se for seg hvordan det blir i landene der det strømmer til hundretusener og kanskje millioner.

- Det er mye snakk om å hjelpe i nærområdene, men mange av disse flyktningeleirene har eksistert i generasjoner. Folk blir ikke noe mindre flyktninger av å være der - de bare bor i leire. Vi må snart tenke at vi ikke bare skal hjelpe dem der de er, men der de kan bli. Dette krever utstrakt internasjonalt samarbeid, god utviklingsbistand og rettferdig handel. Jeg er veldig bekymret for de tendensene jeg ser hvor politiske ledere radbrekker menneskerettighetene for å slippe å bidra, fremfor å finne løsninger sammen med andre land.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Asyl som permanent løsning

- Bør asyl være et midlertidig tiltak, eller bør man settes på en integreringsvei for å komme raskest mulig inn mot statsborgerskap?

- Det sitter folk i leire som har vært flyktninger i generasjoner.

Hun tar en pause mens hun lar det tidsaspektet sette seg.

- Jeg mener at vi skal gi de som får bli trygghet til kunne slå rot her, slik at de kan bidra i samfunnet. Det er vanskelig å gjøre det om du hele tiden skal gå med utrygghet for om du blir kastet ut etter mange år - da vil det du gjør for å integrere deg være ganske bortkastet.

- Hadde det vært meg som skulle levd med den utryggheten, ville jeg ikke følt meg velkommen. Jeg ville brukt mye krefter på å bekymre meg - krefter jeg burde brukt på å lære meg språk og forstå samfunnet. Så vil selvsagt mange velge å reise hjem igjen hvis det blir trygt, det er helt naturlig.

Det moralske dilemmaet

Noe av det som har skapt aller mest engasjement i den norske debatten om flyktninger, har vært tvangsreturer av personer som har fått avslag på sin asylsøknad til steder hvor det er uenighet om hvor trygt det er.

- Er det verre å sende noen tilbake til krig og potensiell tortur, enn det er å ikke hente ut folk som er i den situasjonen i utgangspunktet?

- Det var et vanskelig spørsmål. Vi har et særlig ansvar for dem som har kommet hit og å ikke returnere folk til fare. Og vi ansvar for å bidra til å avhjelpe situasjonen til dem som står midt i konfliktene.

- Det jo noen redningsaksjoner for krigsflyktninger. Da havner folk i FNs flyktningleire og blir en del av kvotesystemet, påpeker hun.

- Asyl og flyktningfeltet er fullt av dilemmaer, og det er ikke slik at det er én løsning på alt. Enten man mener det ene eller andre, så må man prøve å gjøre det man kan når folk er oppe i de verste situasjonene en kan oppleve. Menneskerettighetene er til for å brukes på den svarteste, vanskeligste dagen - ikke når det ikke er noen problemer. Det er en måte å sivilisere verden og land på. Da handler det om å følge de prinsippene, selv om det tidvis vil kreve mye av oss.

Klikk på bildet for å forstørre.

A view of the Moria camp for refugees and migrants and a makeshift camp set next to Moria, on the island of Lesbos, Greece, September 19, 2018. REUTERS/Giorgos Moutafis Foto: Giorgos Moutafis (Reuters)

- Den svarteste natten blir stadig mørkere der det har gått fra 62 til 68 millioner flyktninger.

- Ja, og da er det bekymringsverdig at politiske ledere verden over hele tiden velger sin egen fortolkning om hva de har plikt til å bidra med - og ikke holder fast ved prinsippene som ligger i asylretten. Det er en stor svakhet med de internasjonale systemene vi har i dag: Det er ikke noen sanksjoner i disse systemene.

- Et eksempel er da regjeringen fjernet rimelighetsvilkåret for tvangsretur. Da kom FN til Stortinget og sa at dette er i strid med konvensjonen. Hadde det skjedd for 20 år siden, hadde det blitt oppstandelse - men nå er det bare et skuldertrekk. «Det mener de, vi mener noe annet». Det viser hvor liten respekt det er for FN-systemet, også i Norge.

- Flyktninger får skylda for migrasjon

I store deler av Europa er det nå voksende oppslutning rundt sterkt høyrepopulistiske partier, ikke minst i Italia, Øst-Europa og nå nylig i Sverige.

Andersen synes det er skremmende at flyktningene har fått så mye av skylden for de negative utviklingstrekkene:

- Å bli flyktning er tvang, ingen velger det frivillig, Det er en enorm belastning for dem som kommer eller de som tar imot. Og flyktninger og innvandrere som grupper ofte blir blandet sammen i debatten. Det er knyttet en del problemer med migrasjon - som blant annet økt arbeidslivskriminalitet - men det er flyktningene og asylsøkerne som ikke migerer, men flykter, som får skylda for alt som er galt.

- Jeg synes det er et tankekors at man klarer å bli så sinna på flyktningene, og ikke blir sint på de som skaper flyktningkriser. Hvorfor rettes ikke sinnet mot de som har makt og ikke mot de maktesløse?

- «Oss og dem» har alltid fungert i politikken: Klarer du å peke på noen andre som syndebukk, så fungerer det politisk. Det er på tide at sinnet rettes mot kjeltringene som snyter oss for mange milliarder i finansmarkedene og de som skaper krig og virkelig røsker tryggheten vekk fra folk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Bør sinnet rettes mot finansmarkedene fremfor flyktninger? Foto: Roy Kvatningen (Nettavisen)

Hvor store verdiforskjeller er det egentlig?

Andersen minner om at forskjellen mellom «deres» og «våre» verdier ikke nødvendigvis er så veldig langt unna hverandre - i tid.

- Det er lett å tenke at det tar lang tid før kvinner i disse gruppene kommer i arbeid. Men da minner jeg om at da jeg var nygift og banket på døra i en butikk i Oslo for å spørre om å få en vaskejobb, så fikk jeg spørsmålet: «Får De lov til dette av din mann da, fru Andersen?» Jeg husker dette jeg også! Det var sånn i Norge.

- Jeg er feminist tvers i gjennom hele meg, men jeg forstår at har du mistet slekt, venner og alt du har - og kommer til et nytt sted - så er ikke det første du gjør å forkaste alt du har lært om å være et ordentlig menneske - en skikkelig mor. Det er kodet inn i folk. Det tar tid å skape trygghet i nye roller og utrygghet gjør folk opptatt av tradisjoner.

- For noen vil det ta tid. Noen har reist nettopp fordi de vil ha disse frihetene, andre har reist fordi de må. Av og til synes jeg at vi krever det umulige veldig fort. Da kan man i alle fall ikke gjøre som regjeringen har gjort: Kutte i det Jobbsjansen-programmet vi etablerte som var laget nettopp for å få kvinner i jobb.

- Hvis vi virkelig er mot tvangsgifting, kan vi ikke sende småjenter tilbake til Afghanistan

Hun er likevel klar på at ukultur må bekjempes, og at kvinneundertrykking og sosial kontroll kan være tydelige forskjeller i verdisynet. I mange tilfeller kan man havne i en skvis mellom religionsfrihet og likestilling.

- Det kan man bare håndtere ved å engasjere seg og holde på de prinsippene vi har kjempet frem: Likestilling og frihet for alle. Jeg har vært feminist hele livet og vil fortsette å kjempe for og med disse kvinnene, ikke mot dem. Vi kan ikke misbruke deres problemer for å nekte å beskytte flyktninger. Hvis vi virkelig er mot tvangsgifting, kan vi ikke sende småjenter tilbake til Afghanistan sammen med sin enslige mor. Da får vi beskytte disse jentene og kvinnene,- også når de utsettes for tvang og sosial kontroll her.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skal politikere bestemme hva kvinner skal ha på seg? Foto: Istock

- Vi som er politikere må tørre å si det vi mener, men så er det som Frp pleier å si: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Jeg er sterk tilhenger av at folk skal vise ansiktet sitt, men jeg er også veldig skeptisk til at staten skal ha regler for å kle av og på kvinnfolk. Skal staten si «du må gå med bikini, ellers er du ikke integrert godt nok». Det kan ikke være slik.

Andre saker fra Det store asylintervjuet:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag