Gå til sidens hovedinnhold

Klovner i krise

Midt i finanskrisen leker Ap og FrP politikk i Stortingets finanskomité.

(NA24-KOMMENTAR): I går skrev jeg om faren ved å forenkle debatten om finanskrisen til et spørsmål om regulering eller ikke regulering.

Mitt poeng var: De aller, aller fleste mener finansbransjen må reguleres. Det dreier seg egentlig om at reguleringen som gjøres er gjennomtenkt og har færrest mulig skadelige bieffekter.

Vil ha tak på boligrente
Nå har vi fått et godt eksempel på et lite gjennomtenkt forslag med store skadelige bivirkninger. Det begynte mandag, da tidligere Folketrygd-sjef (og Ap-mann) Tore Lindholt tok til orde for at bankaksjonærene må ta en større belastning for å skjerme lånekundene.

- Aksjonærene må ta støyten først. Bankenes kunder skal ikke bære hele belastningen av feilvurderinger og spekulasjoner, sier han til Dagsavisen, og fortsetter:

– For eksempel kunne en bestemt at bankene ikke får lov til ta mer enn 1 prosent mer enn styringsrenta for et vanlig boliglån innenfor 80 prosent sikkerhet.

En ting er at en pensjonist tenker høyt. Verre er det at ideene om kutt i renter og utbytte har fått en entusiastisk mottagelse på Stortinget, hvor både Arbeiderpartiets Reidar Sandal og FrPs Ulf Leirstein synes delstatlige DnB Nor bør vurdere utbyttekutt som et håndslag til lånekundene.

Og merk: Dette er ikke hvem som helst. Sandal og Leirstein er henholdsvis leder og første nesteleder i finanskomiteen.

– I den unntakssituasjonen vi er i nå, så håper jeg at eierne, enten de er private eller offentlige, stiller spørsmålet om en bør slakke på utbyttekravet. Den runden mener jeg at eierne bør gå i den tida som ligger foran oss, sier Sandal, som snarest vil ta saken opp med finansministeren.

– Et kjempegodt utspill, istemmer Leirstein fra FrP. Han mener DnB Nor ikke skal betale utbytte i dagens situasjon. – Så lenge staten faktisk er storeier i Norges største bank, så er det dette man kan bruke eierskapet til, sier han.

Hva vil skje?
Vel. La oss tenke gjennom saken. Av og til kan det være lurt.

Det Lindholt foreslår er altså et pristak på boliglån. Effekten av slike pristak er velkjent. De øker etterspørselen, men senker tilbudet. Når det gjelder boliglån risikerer man at tilbudet blir drastisk redusert.

Lindholts foreslåtte pristak på 1 prosent over styringsrenten for et lån innenfor 80 prosent sikkerhet, ville vært restriktivt selv i normale tider. I dagens situasjon, når bankene må betale uvanlig høy rente på sine innlån, vil et så lavt tak innebære at de taper på å hente inn kapital for å gi boliglån. Når man tar med administrasjonskostnader og forventede tap på utlån, blir regnestykket enda verre.

Den forutsigbare effekter er at det blir svært vanskelig, kanskje umulig, for folk flest å få boliglån, med mindre politikerne også skal tvinge bankene til å låne ut med tap.

Innvendinger i kø
I det hele tatt reiser forslaget en lang rekke innvendinger. Her er et knippe:

Det er virkelighetsfjernt å snakke om at bankaksjonærene ikke har tatt sin del av støyten. I DnB Nor, som slett ikke har gjort det verst, er aksjonærenes verdier halvert siden i fjor. 60 milliarder har de tapt. Bankaksjonærene vil selvsagt tape enda mer – kanskje alt - hvis bankene må drive utlån med tap og blir pålagt å kutte utbyttene. Og man kan glemme å hente inn privat kapital til banker som blir underlagt et slikt regelverk.

Man foreslår altså å bruke DnB NOR, et børsnotert selskap hvor staten eier 34 prosent, som sosialpolitisk verktøy ved å senke boliglånsrenten og samtidig kutte utbyttene. Hvordan skal man gjøre det? Skal man kaste styret på generalforsamling? Får man flertall for det? Hvordan forholder dette seg til prinsippene for profesjonell eierstyring som politikerne gjerne fremholder i festtaler?

Hvorfor er det bare i banknæringen som skal tynes? Ingenting tyder på at renteoppgangen skyldes manglende konkurranse i næringen. Forklaringen er i stedet at «råvaren» risikovillig kapital er blitt mye dyrere det siste året. Men det har jo også skjedd for eksempel i energimarkedene. Hvorfor ikke pålegge salg av strøm med tap? Så kan jo staten droppe utbytter fra Statkraft og Statnett, som et håndslag til strømkundene.

Klovner i krise
Ideeene om politisk styring av bankrenter og utbyttenivå blir selvsagt ikke gjennomført. Jens Stoltenbergs reaksjon er, la oss si, lunken.

Det er tankevekkende at finansmarkedene knapt lettet på et øyelokk over at de to mest fremtredende finanspolitikerne på Stortinget kommer med forslag som ville sendt bankaksjene i stup hvis de ble gjennomført. Det sier litt om hvor lite seriøst de to blir tatt.

Det er likevel skremmende nok at lederen og nestlederen i finanskomiteen kaster bort tiden på populistisk klovneri mens verden er midt i en dyp finanskrise.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
For lite regulering?
Absurd på Oslo Børs
Krisepakke i krise
Renten vil tynge lenge
Muggen Grunnlov

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Black Week: 10 kupp du gjør på vinterjakker