NA24.no

Økonomiprofessor: - Kutt skatten for lavtlønnede


SKATTEKUTT: Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO, tar til orde for å senke skatten for lavtlønnede og øke grønne avgifter.
SKATTEKUTT: Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO, tar til orde for å senke skatten for lavtlønnede og øke grønne avgifter. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Tar til orde for at svensk modell kan få flere i jobb i Norge.

Lavere skatt på lønn, og spesielt på de laveste arbeidsinntektene etter svensk modell, vil ikke bare fylle lommebøker, men også kunne få flere i jobb, mener økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

- Det er et problem at insentivene til å jobbe ikke er så store for mange personer med de laveste lønningene. For en del personer er trygd et alternativ, og den økonomiske gevinsten ved å jobbe til lav lønn blir dermed ikke så stor, sier Holden til Nettavisen.

- I Sverige har man et jobbskatteavdrag som kan se ut til å ha bidratt til økt sysselsetting. Det kan være et alternativ her også. Man kan diskutere hvor langt man skal gå, men erfaringene tyder på at dette har fungert godt, fortsetter han.

Les også: Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent

NAV krever at arbeidsledige må flytte dit det er jobb

- Samfunnsøkonomisk gunstig
Den svenske skattereduksjonsordningen (se faktaboks) ble innført i 2007. Dommen fra sjeføkonom Annika Winsth i storbanken Nordea er klar.

Fakta: Jobbskatteavdrag

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Reformen, innført av regjeringen Reinfeldt i 2007, innebærer en skattereduksjon på arbeidsinntekter.

Hovedformålet med jobbskatteavdraget er å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, noe som igjen skal stimulere sysselsettingen.

Størrelsen på jobbskatteavdraget avhenger av hvor høy arbeidsinntekten er. I forhold til lønnen er skattereduksjonen størst for de lavere inntektene.

Siden jobbskatteavdraget minker for høye inntekter går effekten til slutt ned til null.

kilder: ekonomifakta.se, wikipedia

- Inntektskattene ble senket bredt, både for lave inntekter og resten av det svenske folket. Det gjorde man i flere ulike omganger, hvilket er en viktig forklaring, tror jeg, til at sysselsettingen har utviklet seg godt i Sverige siden krisen, sier hun.

Skattereduksjonen ble ifølge Winsth en gulrot for alle, men fremfor alt for personer utenfor arbeidslivet, til å arbeide istedenfor å sitte hjemme, når man senker skatten også for dem som tjener minst.

- Ordningen har vært samfunnsøkonomisk gunstig. Fremfor alt har veldig mange mennesker fått mer penger i lommeboken, blant annet på grunn av høyere sysselsetting. I flere har år utviklingen i disponibel inntekt vært sterk, hvilket er en viktig grunn til at Sverige har vokst så mye som vi har, mener sjeføkonomen.

- Øk miljøavgifter, senk skatten
Ifølge NAVs siste statistikk blir det stadig flere uføre under 55 år, men færre eldre. De siste ti årene har andelen uføre i alderen mellom 18 og 29 år økt fra 1,1 prosent av befolkningen i samme alder, til 1,6 prosent. I forbindelse med statistikken uttalte NAV i en pressemelding at det er et potensial for å få en større del av den gruppen i arbeid.

- Kutt i trygd vil vel gi samme effekt?

- Det kunne man gjort hvis det kun var snakk om å gi økonomiske insentiver til å jobbe. Men det har jo fordelingsmessige konsekvenser. Det ville åpenbart føre til økt fattigdom. Det ser ikke ut til at politikere eller folk flest ønsker betydelige reduksjoner i trygdenivået. Det taler for heller å redusere skatten på arbeidsinntekt for de lavtlønte, svarer Holden.

Skal skatteletter gis, betyr det gjerne at pengene må hentes fra andre steder. Holden finner svaret i grønne avgifter.

- Jeg synes redusert skatt på lave arbeidsinntekter absolutt er noe som burde være med i diskusjonen hvis man skal senke skattenivået, som regjeringen ønsker. Uansett er det en god idé å øke skatteinntektene fra miljøavgifter og til gjengjeld redusere skatten på lave arbeidsinntekter. Det vil være en veldig god kombinasjon, som kan øke sysselsettingen, sier han.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere