Gå til sidens hovedinnhold

Kraftig vekst i forbrukslånene

Bank Norwegian hadde en vekst i forbrukslånene på 16 prosent i 2018, men tapsavsetningene øker med 355 millioner kroner.

Den børsnoterte forbrukslånsbanken la tirsdag morgen frem resultatet for 2018. Regnskapet viser at forbrukslånene og kredittkortlånene har økt fra 32,5 milliarder kroner ved utgangen av 2017 til 37,8 milliarder per 31. desember 2018. Det tilsvarer en vekst på 16,1 prosent.

Og banken går bra, netto renteinntekter fra forbrukslån og kredittkort har økt fra 3,67 milliarder kroner i 2017 til 4,41 milliarder i 2018. Resultatet før skatt er i perioden gått opp fra 2,13 milliarder kroner til 2,39 milliarder.

Les også

Torstein Tvenge traff blink med salg i Bank Norwegian

Tilfredsstillende

I fjerde kvartal satt banken igjen med 469 millioner kroner etter skatt. Bank Norwegian skriver i en børsmelding at den underliggende resultatutviklingen i kvartalet er tilfredsstillende.

Utviklingen er drevet av en sterk utlånsvekst, stabile marginer, god kostnadskontroll og stabil kredittkvalitet. Tapsavsetningene har likevel økt fra 672 millioner kroner i 2017 til 1028 millioner i 2018. Økningen i resultatet i 2018 til 1,8 milliarder er ifølge børsmeldingen hovedsakelig drevet av sterk kunde- og utlånsvekst.

I negativ retning trekker høyere salgskostnader og kredittkortaktivitet. 83 prosent av netto utlånsvekst skjer for øvrig utenfor Norge (se lenger ned)

1,5 millioner kunder

Bank Norwegian rekrutterte 43.800 nye kunder i fjerde kvartal og hadde ved ved utgangen av kvartalet totalt 1.507.600 kunder. Det fordeler seg på 1.111.000 kredittkortkunder, 190.600 lånekunder og 206.000 innskuddskunder.

Banken har omtrent halvparten av sine renteinntekter fra forbrukslånskunder i Norge. Den andre halvparten kommer fra utlån - i fallende rekkefølge - til Finland, Sverige og Danmark. I Norge er litt over 50 prosent lånt ut til kunder på Østlandet.

Les også

SSB-tall: Nordmenn på sykefraværstoppen i Europa


Skyhøye marginer

Men marginene er skyhøye. Med netto renteinntekter (se under) på over 4 milliarder kroner i løpet av et år, tilsvarer det rundt 8 prosent av den totale balansen. Og det er faktisk lavt i forhold til gjennomsnittet.

For tall fra Finanstilsynet viser at det er ekstremt høy fortjeneste på forbrukslån. I tabellen under har vi satt opp gjennomsnittlig netto renteinntekter til forbrukslånsbankene i perioden 2010-2017 i prosent av forvaltningskapitalen. Det er den totale balansen til bankene.

År Nettorente forbrukslån Tap forbrukslån Nettorente banker Tap banker
2010 12,0% 2,7% 1.51% 0,18%
2011 11,3% 1,5% 1,47% 0,17%
2012 11,6% 1,3% 1,47% 0,16%
2013 11,6% 1,3% 1,54% 0,13%
2014 11,4% 1,3% 1,55% 0,13%
2015 11,0% 0,4% 1,56% 0,12%
2016 10,3% 1,6% 1,61% 0,26%
2017 10,1% 1,2% 1,72% 0,11%
Snitt 11,2% 1,4% 1,56% 0,16%

Kilde: Finanstilsynet/Nettavisen

11,2 prosent!

Som vi ser av tabellen, har forbrukslånsbankene i perioden 2010-2017 hatt en gjennomsnittlig rentenetto på skyhøye 11,2 prosent, målt av den kapitalen bankene forvalter.

Netto renteinntekter er bankenes brutto renteinntekter i kroner, fratrukket renteutgiftene de har for å finansiere lånene. Dette er så omgjort til prosent av forvaltningskapitalen.

Tapene på utlån utgjør beskjedne 1,4 prosent. Det betyr at forbruklånsbankene har nesten 10 prosent i rentemargin etter tapsavsetninger, regnet av forvaltningskapitalen.

Les også

Strømprisene opp 52 prosent

Ekstreme forskjeller

Vi har i tabellen i tillegg tatt med ordinære bankers tilsvarende tall for å vise de ekstreme forskjellene. Til sammenlikning har disse bankene, som i stor grad låner ut ti boliger og næringsformål, hatt snaue 1,6 prosent i margin.

Tapene utgjør riktignok minimale 0,16 prosent av forvaltningskapitalen, men fortjenesten etter tap er på ca. 1,4 prosent. Det er om lag 1/7 av det forbrukslånsbankene sitter igjen med.

Kommentarer til denne saken