Statsviter Janne Haaland Matlary er professor II ved Forsvarets Høgskole. Nå tar hun bladet fra munnen i det hun mener er en total ansvarsfraskrivelse.

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver hun at «det personlige ansvar er i ferd med å viskes helt ut i følelser og omsorg for den og de det gjelder».

Les kronikken (bak betalingsmur): Ansvar - alles og ingens?

Fregatten KNM «Helge Ingstad» hadde vært på en NATO-øvelse utenfor Trøndelag da skipet kolliderte med tankskipet «Sola» 8. november i fjor. Havariet skjedde om natten, det var mørkt, men klart vær.

Den foreløpige rapporten fra Statens Havarikommisjon la frem tre mulige funn for årsaken til havariet:

  • KNM «Helge Ingstad» forvekslet lysene fra tankskipet med oljeterminalen, og trodde ikke skipet kunne svinge til styrbord.
  • Skipet hadde en sikkerhetskritisk svakhet som gjorde at vann spredte seg i skipet gjennom hule propellaksler.
  • Det var vaktskifte på broen umiddelbart før ulykken.

- Det er ingen indikasjoner på teknisk svikt på noen av fartøyene, sa undersøkelseslederen da den foreløpige rapporten ble lagt frem.

Hvis det ikke er teknisk svikt, så øker sannsynligheten for at ulykken skyldes menneskelig svikt. Og nettopp det er poenget til professor Janne Haaland Matlary, som til daglig er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Skipssjefens ansvar

- Man kan skrive noe om hvordan skipssjefens ansvar er definert; om hvilket ansvar de på broen har seg delegert, skriver hun i kronikken.

- Når noen ødelegger en fregatt i stille vær er dette så ille at det krevet at noen ansvarlige (!) sier at slikt ikke skal skje, dette er uhørt, uakseptabelt, skriver Haaland Matlary, og legger til: - Men fra Sjøforsvaret er det kun oppmerksomhet på at ingen ble skadet. Dette er selvsagt viktigere enn at fregatten ble vrak, men det er ingen unnskyldning for å unngå hovedspørsmålet om ansvar.

Fem milliarder

KNM «Helge Ingstad» kostet nesten fire milliarder kroner nytt, og bergingsoperasjonen av vraket kommer trolig opp i flere hundre millioner kroner. Dermed er det ikke usannsynlig at regningen for samfunnet blir på rundt fem milliarder kroner hvis vi skal ha en ny fregatt.

De siste dagene har det vært en debatt om staten kan ta en slik investering utenom handlingsregelen for oljepengebruk. Forslaget ble mødt med mye motstand, og da blir konsekvensen at en ny fregatt vil gi kutt på fem milliarder kroner i andre formål på statsbudsjettet.