NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%

Rentekomité-medlem i Bank of England Kristin Forbes.
Rentekomité-medlem i Bank of England Kristin Forbes. Foto: Ukjent (MIT’s Sloan School of Management)

Kristin Forbes i Bank of England knuser valutamyte

Sist oppdatert:
- Både markedet og akademia overvurderer effekten av valutaendringer på inflasjonen, sier rentekomité-medlem i Bank of England Kristin Forbes.

Ny innsikt om effekten av valutakursendringer på inflasjonen kan gi renteheving i Storbritannia tross sterkere pund. Det skriver analytiker i DNB Markets Magne Østnor i en rapport tirsdag.

Utviklingen i valutakurser er viktig for sentralbankene, all den tid det innvirker på utviklingen i inflasjon, sysselsetting og produksjon.

- I så måte har de siste årene vært spesielt utfordrende. For sentralt i vurderingen av pengepolitikken står valutakursens virkning på inflasjonen, det såkalte valutakursgjennomslaget, skriver Østnor.

Valutaeffekt hhv. undervurdert og så overvurdert
I Storbritannia har sentralbanken sett at svekkelsen av pundet under finanskrisen bidro til høyere inflasjon enn sentralbanken ventet, mens styrkingen av pundet den siste tiden (pundet har styrket seg om lag 15 prosent de siste to årene) har bidratt til å dempe inflasjonen mindre enn sentralbanken ventet.

- I slutten av forrige uke holdt medlem av den pengepolitiske komiteen i Storbritannia, Kristin Forbes, en spennende tale. Med basis i britiske inflasjonsdata, mener Forbes og hennes kollegaer nemlig å avlive noen myter om valutakursgjennomslaget, skriver Østnor.

Analytiker i DNB Markets Magne Østnor.

- For det første finner de ikke støtte for at endringer i valutakursen får større virkning på inflasjonen i sektorer hvor andelen av import er høy, enn hva er tilfelle i sektorer hvor importandelen er lav. Ei heller i sektorer som møter internasjonal konkurranse (k-sektor) ser man større valutakursgjennomslag. Og sist men ikke minst, hvor viktig valutakursen er for utviklingen i inflasjon varierer over tid, skriver Østnor.

Drar parallell til olje
Forbes stiller seg undrende til hvorfor man (og her sikter hun til akademia, sentralbankkollegaer og analytikere) ikke søker å forstå årsaken til valutakursendringene.

Parallellen til oljemarkedet er klar, hvor de fleste er skjønt enige om at virkningen av et kraftig fall i oljeprisen avhenger av hvorvidt prisfallet skyldes forhold på etterspørsels- eller tilbudssiden i oljemarkedet.

- Årsaken til valutakursendringene, hevder Forbes, kan forklare virkningen på inflasjonen. Hennes konklusjon er at den siste tids pundstyrking vil dempe inflasjonspresset mindre enn tidligere, og at renten vil måtte settes opp raskere enn om man la til grunn tidligere forutsetninger om valutakursgjennomslaget. Nok et medlem av MPC virker altså å være på vippen til å stemme for en snarlig renteheving, skriver Østnor.

Japan hold renten uendret natt til tirsdag
Sentralbanken i Japan (BoJ) valgte på et rentemøte natt til tirsdag norsk tid å holde den pengepolitiske innretningen uendret.

- Dette var som ventet av konsensus. Samtidig styrket kursen seg så vidt, noe som understreker at noen hadde posisjonert seg for ytterligere lettelser i pengepolitikken. Men det skal sies at BoJ fremhevet at vekstavmatningen i fremvoksende økonomier bidrar til å dempe veksten også i Japan; dette gir nok næring til de som venter mer omfattende pengepolitiske stimulanser fremover. Det skriver analytiker Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken i en morgenrapport tirsdag.

Europa gikk litt bedre
Etter å ha skuffet på nedsiden de siste månedene, steg industriproduksjonen i eurosonen markert i juli; veksten var på 0,6 prosent m/m, mens markedet hadde siktet seg inn mot 0,3 prosent. I tillegg ble juni revidert opp fra -0,4 prosent til -0,3 prosent.

Detaljene viser at veksten i juli ble understøttet av flere av kjernelandene, som Tyskland, Spania og Italia.

På den annen side falt produksjonen i Frankrike med 0,8 prosent. Dette var da videre ned fra den foregående måneden, hvor produksjonen falt med 0,2 prosent.

- Bildet er altså noe blandet. Og selv om eurosonen samlet sett fikk en positiv start på tredje kvartal, noterer vi oss også at kraftforsyningen bidro vesentlig til produksjonsveksten i juli. Denne komponenten svinger mer i takt med været enn med de fundamentale forhold, og er dermed ikke noe som gir et varig bidrag til produksjonsveksten fremover, skriver Gonsholt Hov.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere