Les hva Harald Eia klippet bort

Foto: Faksimile fra NRK (Faksimile fra NRK)

Hjernevask-professor fikk ikke frem det hun mente. Det får hun her.

24.03.10 07:23

Harald Eias «Hjernevask» tok mandag for seg vold, hevn og temperament - for blant annet å finne ut om noen kulturer er mer voldelige enn andre.

Professor i kriminologi, Hedda Giertsen, var en av de som deltok i programmet 22. mars hvor voldelig adferd var tema. Hun mener at menn er mest voldelige på grunn av oppdragelsen, sa Eia.

I programmet ble Giertsen sitert på følgende:

«Det er et kulturelt inntrykk jeg har, at det er slike forskjeller, men jeg har ikke noen ordentlig systematisk undersøkelse å vise til. Jenter og gutter oppdratt likt, ville de blitt like voldelig? Mitt problem, skjønner du, er at jeg ikke synes det er så viktig spørsmål. Det er problemet mitt. Hvorfor må vi tenke biologi, spør hun i programmet. Å forklare dette med biologi, er også et standpunkt, det er ikke noe du vet».

Foto: UiO

- Biologi har betydning
Nettavisen tar kontakt med Giertsen tirsdag for å få svar på om hun fikk frem sitt syn i mandagens program.

Giertsen hadde mye på hjerte og valgte å svare Nettavisen skriftlig. Her får du hennes svar, i sin fulle bredde og dybde.

- Hva ble klippet bort av Eia, som du synes er vesentlig å få med?

- Slik jeg husker det, fulgte Eia opp en uttalelse fra meg, hvor han spurte om jeg mente at biologi ikke spiller noen rolle, og hvor jeg svarte at biologi også har betydning. Men at sosiale forhold gir form til hvordan følelser kan utformes og uttrykkes. Det var også andre temaer som jeg gjerne skulle hatt med, sier Giertsen til Nettavisen.

Stor betydning
- Hvilken rolle spiller biologi og miljø i utviklingen av voldelig adferd?

- Slik jeg ser det. har vi ulike forutsetninger, personligheter, individuelt og som menn og kvinner osv. Men samtidig er det slik at vi formes av omgivelsene, av hva det går an å si og gjøre alt etter alder, kjønn, sosial posisjon, miljø og klasse.

- Vi lærer det i samvær med andre, som barn og som voksne. Hvilken mening handlingen har for oss og hvordan vi opplever at omgivelsene ser det, har stor betydning for hva vi velger å gjøre. Så om noen er mer disponert for å bli avhengige av tobakk, alkohol osv., enn andre, vil det likevel ikke være uten betydning om det å røyke sigaretter, pipe, sigar blir sett som tøft, voksent, upassende, mandig eller ukvinnelig (pipe, sigar).

Kvinner og menn ulike
Miljøaspektet utdyper hun slik:

- Miljø har betydning også for hvordan vi uttrykker oss når vi blir provosert eller opplever noe forferdelig. Gjennomgående er det slik at kvinner tar det innover seg og menn er mer utagerende. Noe av forklaringen på dette kan ligge i hva det går an å gjøre for kvinner og menn. En kvinne som blir rasende kan sette hele sin kvinnelighet på spill om hun slår og sparker i noen miljøer, mens en mann vil bekrefte at han er handlekraftig og sterk.

Igjen peker hun på samspillet:

- Kjønnsrollemønsteret kan også være biologisk betinget, men blir formet av sosiale forhold, gjennom oppdragelse og hva som er akseptabelt ut fra det miljøet du er i.

Sosiale tolkninger
- Sosiale tolkninger av en handling er sterke krefter, fordi det forteller oss hva som går an å si og gjøre. Det kan være vanskelig å overskue de rammene vi befinner oss innenfor, og dermed bryte eller overskride dem, om vi føler at de er stengende. Men de er ikke uforanderlige, de endres gjennom mange påvirkninger, og gir nye rammer for handling.

- Hvordan var det å delta i programmet «Hjernevask»?

- I samtalene og opptakene var Eia en interessert intervjuer som oppmuntrer sitt intervjuobjekt.

Han har en hyggelig og jovial form. Men han avbrøt mye, det var ikke alltid mulig å få frem konkrete eksempler eller et langt resonnement og det virket som han ikke var interessert i nyanser, se momenter i sammenheng, for eksempel våre individuelle forutsetninger og miljøets betydning. Man ble kastet fra det ene temaet til det andre uten helt å se hvor samtalen skulle.

Bra med offentlig debatt
- Hva kan vi lære av programmet?

- At det å blande sjanger, forskning og underholdning i dette tilfellet, kan føre til at det blir verken det ene eller det andre. Og betydningen av å gjengi personer slik at de kjenner seg igjen i sine egne bidrag og ikke må bruke unødig tid og krefter på å få frem det de står for.

Likevel ser hun positive effekter:

- Programmene har fått opp interessante bidrag fra samfunnsvitere og biologer, og diskusjon om hvordan forskere og journalister bør eller ikke bør opptre. Kanskje dette kan bli gode bidrag i den offentlige diskusjonen.

- Lite hensiktsmessig
- Hvilke forenklinger gjøres i program som dette, som du evnt er skeptisk til?

- Tanken om å skulle angi prosent-andeler arv og miljø som Eia la opp til i annet program, er lite hensiktmessig, ikke et interessant spørsmål. Hva skal vi med det? Eia var opptatt av iq som henger sammen med skoleprestasjoner. Antagelig vil det variere hvilken betydning arv har i forhold til ulike typer egenskaper, en ting er skoleflinkhet, men innlevelse i andres situasjon, hva som er viktige verdier som bør følges, hvordan du kan reagere når du blir sint, trist, opprømt og glad, vil nok i stor grad preges av om du er barn, ungdom eller voksen, kvinne eller mann, hva slags miljø og klasse du tilhører. I tillegg er det andre, viktige grunner til at vi bør være opptatt av hvilke verdier og væremåter som er gyldige og mulige å ta i bruk. Som foreldre er det opplagt at vi av mange grunner ikke kan lene oss tilbake og overlate alt til en tanke om arv.

-Ville du deltatt i programmet på nytt?

- Det er en del av jobben på Universitetet å fortelle om det vi arbeider med,så det skal mye til å si nei. Jeg ville nok tenkt meg om enda en gang om jeg ble spurt om å være med i noe lignende.

Hva var meningen?
- Er det noe annet du vil legge til?

- Som forskningsformidling var det ikke noe godt program, hvis det var det som var meningen fra Eias side. Antagelig er det ikke det. Eia vil ha frem biologiens betydning i en samfunnsvitenskapelig sammenheng, et tema som er blitt diskutert mange ganger tidligere. Det ser ut til at han har tro på og et ønske om at vi skal tilbake til noe fast og gitt og forståelser av «hvordan mennesker er». Så også på dette punktet setter han opp spørsmål om enten-eller. Men det interessante er hvordan mange forhold virker sammen, og hvordan slike samvirkninger varierer i forskjellige situasjoner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.