Pål Nisja Wilhelmsen

Livet uten Facebook

"

"

I et par uker har jeg levd uten Facebook som en konstant påminnelse om at jeg har noe ugjort.

Innskytelsen om å slette Facebook fra mobilen kom etter at jeg nok en gang hadde vært uoppmerksom da mine barn skulle fortelle en historie fra skolen.

Det slo meg som et lynnedslag i bakhodet at jeg hadde blitt like avhengig av nyhetsfeeden til Facebook som jeg en gang var av røyk.

Kun en medisin kunne fungere. Slette appen fra mobilens overflate.

Som de sier på engelsk: Cold Turkey. Ikke at jeg noen gang har skjønt hvorfor kald kalkun har noe med å slutte med noe å gjøre (jeg googlet det nå for øvrig). Uten konstante påminnelser om bursdager, tagginger, oppdateringer og annet ble det plutselig så mye mer stille.

Ikke det at mobilen min er helt død. Jeg får fortsatt en god del pushvarsler fra avisene, men det er i hvert fall ofte nok ting jeg føler jeg trenger å vite. I tillegg er Slack frampå med ting som har med jobben å gjøre, og jeg har ikke slettet Messenger siden det i stor grad har tatt over for SMS.

Det jeg har gjort er å fått dempet støyen som jeg ikke trengte. Jeg sjekker fortsatt Facebook i ny og ne på datamaskinen og mobilen for å diskutere litt fotball eller se om jeg virkelig går glipp av noe. Stort sett er svaret at det gjør jeg ikke.

Selvfølgelig er det helt greit å kaste bort litt tid noen ganger. Det er bare at nå gjør jeg det med andre ting, som å høre på lydbok på mobilen eller lese litt lengre artikler (longform.org anbefales).

Og skulle det røyne på har jeg fortsatt Instagram, og det eies av Facebook det også. De kan fortsatt overvåke alt jeg gjør og selge dataene mine til høystbydende.

Likevel. Jeg har fått mer av det jeg hadde minst av. Tid.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag