NA24.no

Lofoten skal ikke betale for Goliat

(ENI)
Sist oppdatert:
Oljearbeidsplasser er gulroten Statoil vifter med i Lofot-debatten, skriver Rasmus Hansson.

(NA24-Leserinnlegg): Aker Solutions tapte 7 milliarder-kontrakten på bygging av Goliatplattformen til sørkoreanske Huyndai. Denne kontrakten til Aker ville sikret mange arbeidsplasser i norsk verfts- og leverandørindustri, og mulighet for Aker til å vise om den nye plattformen deres holder et så banebrytende miljønivå som selskapet mener. Dessuten ville vi sluppet det forutsigbare kravet som vil komme etter sørkoreanernes seier: Lofoten må redde industrien! Beslutt utbygging nå!

Mens klimaendringer daglig øker presset på norsk havnatur, øker nok en gang kravet om at jobben med å skaffe nok tradisjonelle arbeidsplasser må gå foran hensyn til natur. Vi hører gjentatt det samme kravet som er en årsak til den uholdbare situasjonen for jordas klima og økosystemer.

Med skrinne ordrebøker etter finanskrisen og sjokkskadd etter Goliat-tapet, vil næringsliv og fagforeninger (til tross for underleveranser), nå øke presset for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Forståelig nok. Tradisjonelle oljearbeidsplasser er gulroten Statoil vifter med i Lofot-debatten. Oljemengdene som angivelig venter på å bli pumpet opp skal bety arbeid i regionen og i verfts- og service-Norge. Dagen før regjeringen vedtok gjeldende versjon av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet brukte Statoil «Goliat-metoden»: Et utspill der Statoil forklarte at en gjerne så at Lofot-olje blir ilandført i Vesterålen, med masse arbeidsplasser. Siden har lite tydet på at dette er reelt.

Et viktig argument for Goliat-utbyggingen var arbeidsplassene prosjektet skulle gi. Goliat ble vedtatt på tross av at det ligger så nær land at ingen oljevernberedskap kan hindre et oljesøl derfra i å nå kysten og noen av landets fineste fuglefjell, hvis været er ugreit. I Goliat-debatten gikk Statoil forbløffende langt i å skape inntrykk av at ilandføring av Goliat-oljen til Finnmark var en høyst reell mulighet, med dertil hørende arbeidsplasser. Nå tyder ingenting på at Statoil og hovedoperatør ENI vil gi Finnmark slike arbeidsplasser. Oljen blir lastet til havs. Jobben med å bygge plattformen gis til de lavt betalte sørkoreanerne. Hvor mange faste service- og supplyarbeidsplasser Finnmark til slutt vil få av Goliat er helt uvisst.

År 2010 er FNs Naturmangfoldår og året da den norske klimakuren virkelig skal settes i gang. Dette er også året da vi skal ta igjen det tapte etter klimafadesen i København. De rødgrønne har påtatt seg store miljøforpliktelser som de nå er nødt til å levere på. Når dette skal veies opp mot forventninger om oljejobber i Vesterålen og Lofoten bør alle merke seg hva Huyndai sin Goliat-seier egentlig viser: Sannsynligheten for arbeidsplasser på grunn av oljevirksomhet i Vesterålen - Lofoten er uhyre luftig. Hvis Statoil får slippe til - noe WWF ønsker å hindre - er det grunn til å tro at selskapet vil ha null lojalitet til norsk industri og norske arbeidsplasser. Styrt av økonomiens logikk vil de igjen velge billigste logistikk, billigste tillatte teknologi og billigste leverandør. Det kan så gjerne bli koreanere eller kinesere en gang til. Regjeringen vil bukke ærbødig, Norges matfat langs kysten utsettes uansett for høyrisiko - og vi må finne arbeidsplasser et annet sted.

Rasmus Hansson
Generalsekretær WWF-Norge

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere