- Justisministeren sier han er klar over problemstillingene Nettavisen har reist.
- Regjeringen har foreslått en regelendring som flytter mer ansvar over på bankene.
- Proposisjon skal etter planen til Stortinget i 2019.
- Jeg oppfordrer folk til ikke å dele BankID med noen andre. Det er viktig å huske på at BankID er både legitimasjon og signatur. BankID kan derfor benyttes til langt mer enn å betale regninger. De historiene Nettavisen omtaler, viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli, sier justisminister Tor Mikkel Wara.
Svindelofre dømt til å betale
De siste ukene har Nettavisen skrevet flere artikler om lånesvindel med bruk av BankID. Ofre blir svindlet av personer de kjenner godt. På grunn av dagens regelverk blir ofrene sittende tilbake med store krav fra bankene.
I det ene tilfellet ble mannen dømt for svindel. Likevel dømte Oslo tingrett kvinnen til å betale tilbake lånene ektemannen hadde tatt opp med hennes BankID.
Les: Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake
Jussbuss, som hjelper personer utsatt for lånesvindel med BankID, fortalte hvordan banker ikke sjekker opplysninger og betaler ut lån til konti som ikke tilhører låntaker. Likevel blir ofrene etter dagens lovverk holdt ansvarlige for lånene.
Forslag til regelendring
Wara opplyser til Nettavisen at forslag til lovendring skal legges fram for Stortinget i 2019. I dette høringsnotatet fra 2017 (ekstern lenke) foreslo departementet å overføre mye ansvar til bankene.
Det vil bety større kostnader for bankene, men «foretaket har imidlertid mulighet for å pulverisere kostnadene. Det har også større muligheter enn den enkelte kunde til å iverksette tiltak for å unngå tredjepersoners misbruk av sertifikater ved elektronisk kommunikasjon», står det i notatet (ekstern lenke, side 27).
Ser til 12.000 kroners grensen
Konkret vurderer regjeringen å innføre erstatningsregler for lånemisbruk med elektronisk signatur (for eksempel BankID) etter samme modell som regelen om uautoriserte betalingstransaksjoner.
Denne regelen (finansavtaleloven paragraf 35) begrenser i dag offerets egenandel til 12.000 kroner, men gjelder bare ved uautoriserte betalingstransaksjoner. Ved uatorisert låneopptak derimot, blir offeret ofte holdt ansvarlig for hele det svindlede beløpet.
Jussekspert Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo har tidligere forklart i Nettavisen hvordan regelverket slår helt ulikt ut, selv om offerene har vært akkurat uaktsomme.
Les egen sak: Svindlet? Flaks kan være forskjellen mellom hjelp og økonomisk ruin
- Det synes ikke å foreligge gode grunner for forskjellsbehandling, skriver regjeringen i høringsnotatet.
Bankene vil ikke ha ansvaret
Bankene ønsker derimot ikke å bære en større risiko ved denne typen lånesvindel.
- Gir du noen mulighet til å tilegne seg store pengesummer på relativt kort tid, der den maksimale erstatningsgrensen er 12.000 kroner, da vil vi se en rekke saker der personer hevder at «jeg visste ikke at jeg hadde søkt lån», sa Thomas Nustad som er CRO og ansvarlig for risikostyring i MyBank til Nettavisen i denne artikkelen.
- Tilbakesteg for digitalisering
Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen, advarte i høringssvaret (ekstern lenke) mot økt risiko for svindel og misbruk hvis man innførte en ansvarsbegrensning for elektronisk signatur.
Forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge sier til Nettavisen at privatpersoner må verne om sin BankID, og at bankene på sin side må gjøre sitt for å sjekke identitet på den som vil inngå en avtale, og at penger utbetales til rette vedkommende.
- Når skaden har skjedd, snakker vi om å fordele ansvar, sier hun.
BankID Norge AS frykter i høringsbrevet (ekstern lenke) at regelendringen langt i fra vil styrke elektronisk signatur.
- Tvert om mener BankID at en slik regel vil være et betydelig tilbakesteg for digitaliseringen av det norske samfunn.
«BankID Norge vil innledningsvis poengtere at digital signatur er like juridisk bindende som en fysisk signatur, og bør behandles deretter» står det i uttalelsen.
I dialog med bransjen
Hvordan det nye regelverket vil se ut, er foreløpig for tidlig å si, men justisminister Wara sier at departementet vil ha nye regler som skal forhindre slike tilfeller som Nettavisen har skrevet om.
- Departementet er klar over problemstillingen og tar derfor sikte på en dialog med representanter fra finansnæringen og organisasjoner som representerer kundene, for å se om vi kan komme fram til løsninger som likevel reduserer risikoen for at slike situasjoner, som Nettavisen omtaler, skjer i fremtiden, sier Wara og legger til:
- Det viktigste tiltaket er det likevel kunden selv som må stå for ved ikke å oppgi BankID løsningen sin til andre.
