Lurt med valutalån?

Merkelig regnestykke skal vise at man sparer «hundretusener i året».

(NA24-KOMMENTAR): DN.no skrev onsdag om valutalån og brukte turistbonde Joar Slettede på Storhaugen gard ved Galdhøpiggen som eksempel.

- Jeg sparer hundretusener i året, kunne Slettede fortelle, og la til at han er langsiktig og ikke ser noen vesentlig risiko i valutalån.

Slettede flyttet ifølge artikkelen et lån på 3,7 millioner kroner med sikkerhet i eiendom fra norske kroner til sveitserfranc for en drøy måned siden.

- I utgangspunktet frigjør jeg med det kapital for 300-350.000 kroner i året, anslår han.

Men det hele er basert på et besynderlig regnestykke. For det første legges det til grunn en rente i Norge på 9 prosent, som Slettede ble tilbudt. Men det er svært høyt selv i dagens marked. Man bør kunne klare å få et så stort lån med flytende rente mellom 7 og 7,5 prosent hvis man har bra sikkerhet.

I tillegg fremgår det av artikkelen at lånet i franc først hadde en rente på 4,3 prosent, men at denne raskt ble hevet med 1 prosentpoeng, altså til 5,3 prosent.

Renter og avdrag
I tillegg har man tatt med muligheten for avdragsfrihet når man kommer frem til hundretusener i året. Men det kan ikke sammenlignes med besparing på lavere rente. Renter er en kostnad, avdrag er sparing. Å la være å betale avdrag er å la være å spare, og innebærer at man må betale mer i fremtiden.

Reelt sett er renteforskjellen trolig rundt 2 prosentpoeng. Det utgjør rundt 75.000. Tar man med skatteeffekten, blir netto besparing snaut 55.000 kroner.

Det er penger, det også, men ikke hundretusenvis.

Risiko
Og så er det risikoen. Det fremgår av artikkelen at Slettede allerede har fått merke den. Han lånte i sveitserfranc på kurs 5,26 kroner. Nå er kursen rundt 5,77 kroner. Det betyr at lånet på 3,7 millioner kroner plutselig er på 4,05 millioner kroner hvis det skal innfris.

En økning på rundt 350.000 kroner på en drøy måned utraderer mange års rentebesparelse – hvis ikke kursen svinger tilbake igjen.

Teori og praksis
Tradisjonelt har økonomer advart mot valutalån. Én grunn risikoen. En annen er det som kalles udekket renteparitet. Dette innebærer at en valuta som har høy rente forventes å svekke seg mot en valuta med lav rente, slik at det over tid ikke er penger å spare på valutalån. Teorien er at den høye renten i en valuta er en betaling for fare for at pengene blir mindre verdt i fremtiden.

I praksis har økonomene slitt med å påvise slike sammenhenger, noe jeg har skrevet om før. Det å låne i en valuta med lavt rentenivå har altså fremstått som en gratis lunsj.

Men slike beregninger krever lang historikk og må ta hensyn til ekstreme utslag. Vi har nylig sett et eksempel på det siste. Mange islendinger var lei av øyas høye rentenivå og satset på valutalån. Etter at den islandske kronen i høst kollapset i verdi, er disse lånene blitt veldig mye større.

Kanskje er valutalån som å plukke småpenger foran en dampveivals. Tilsynelatende en grei jobb helt til det ikke er så greit lenger.

Eller kanskje hele teorien om udekket renteparitet ikke fungerer, i alle fall ikke fullt ut. Da er det gratis lunsj å låne i lavrentevalutaer.

Men selv da er risikoen betydelig, og besparelsene langt mindre enn det man gir inntrykk av i artikkelen om Joar Slettede.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Obamas linjevalg
Stygt i boligmarkedet
Gjeld er farlig
Ropene på regulering
Akutt kutt

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.