Matforsker: - Økologisk mat er utrolig risikofylt

Foto: (Scanpix/Bioforsk)

- Tilhengerne ønsker at økologisk skal være sunnere, men de har slitt i 20 år med å få dette bevist

21.11.13 09:42

Nettavisen NA24 skrev i forrige uke en sak basert på en artikkel fra den amerikanske forskeren Henry I. Miller, med bakgrunn fra blant annet det amerikanske mattilsynet, som forsøker å avlive det han anser som myter rundt økologisk mat og matproduksjon, hvor han viser til massiv forskning på området.

Les også: - Økologisk mat er en bløff

Artikkelen har skapt et enormt engasjement med flere hundre kommentarer, flere tusen delinger på sosiale medier og en overflod av e-poster til redaksjonen. Tilbakemeldingene er enten at dette har Miller helt rett i, eller at en ikke kan stole på Miller fordi han er «kjøpt og betalt», og at det er utrolig at Nettavisen NA24 i det hele tatt omtaler ham.

Nettavisen NA24 er også kontaktet av økologisk-organisasjonen Debio, som har sendt noen kommentarer i form av et motsvar som består av en lang forklaring av hva økologisk mat, og et forsøk på å kaste tvil om motivene til forskerne.

- At forskere, med eller uten mikrofonstativer, bruker mye energi på å snakke ned økologisk landbruk og økologiske produkter som relativt utgjør en svært liten del av totalen - kan tolkes på flere måter. At stadig flere forbrukere i Norge og andre land tar bevisste valg og velger å kjøpe økologiske varer kan bare tolkes på en måte, skriver kommunikasjonsansvarlig Trym Helbostad, som ikke har besvart Nettavisen NA24s spørsmål om hvor Miller tar feil og dokumentasjon på hvorfor økologisk mat er bra.

Les hele svaret i faktaboksen til høyre.

Nettavisen brakte nylig en artikkel som inneholder en rekke negative påstander knyttet til økologisk landbruk og økologiske produkter som ikke kan stå uimotsagt. Nettavisen har, bevisst eller ubevisst, også valgt å publisere artikkelen med henvisning til én kilde uten at noen fra det økologiske miljøet har fått anledning til å kommentere.

Hva kjennetegner økologisk produksjon og økologiske produkter?

- Økologisk mat produseres uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler

- Med økologisk mat unngås 280 tilsetningsstoffer som er tillatt i annen mat

- I økologisk dyrehold stilles det større krav til plass, og alle dyr – også høns og svin – har tilgang på uteareal.

Føre-vàr-prinsippet er bærende for økologisk produksjon, dvs. forbud mot glyfosat, endosulfan og andre kjemiske plantevernmidler som man ikke kjenner de langsiktige konsekvenser av.

Økologisk landbruk tar utgangspunkt i naturens samspill ved å ta vare på livet i jorda og mangfoldet av planter, dyr og insekter. Pesticider fra det konvensjonelle landbruket finnes både i grunnvann, elver og innsjøer, pesticidrester i næringsmidler er også en helsetrussel. Både norske og utenlandske forskere har slått fast at verdens bier, som spiller en avgjørende rolle i matproduksjonen gjennom å pollinere planter, står i fare for å dø ut på grunn av bl.a. sprøytemiddelbruk.

I artikkelen pekes det også på at mengde produsert mat i økologisk jordbruk er mindre enn i konvensjonelt jordbruk. Dét kan være tilfelle i industrialiserte land hvor det brukes store mengder med kjemisk fremstilte innsatsfaktorer, mens det i utviklingsland ofte er påvist høyre avling ved økologiske produksjonsmetoder. Søkelyset bør imidlertid ikke rettes mot avlinger alene, men også mot ressursbruk og bærekraft. F.eks. vet vi at én fjerdedel av all maten som blir kjøpt inn i norske husholdninger blir kastet i søpla. Så om vi spiser den maten som produseres, i stedet for å kaste hver fjerde bærepose med mat.

Omsetning av økologisk mat utgjør 1,2 prosent av den totale matvareomsetningen i norsk dagligvarehandel. Arealet som brukes til økologisk matproduksjon utgjør cirka 5 prosent av det totale landbruksarealet i Norge.

At forskere, med eller uten mikrofonstativer, bruker mye energi på å snakke ned økologisk landbruk og økologiske produkter som relativt utgjør en svært liten del av totalen - kan tolkes på flere måter. At stadig flere forbrukere i Norge og andre land tar bevisste valg og velger å kjøpe økologiske varer kan bare tolkes på en måte.

Med vennlig hilsen
Trym Helbostad
Kommunikasjonsansvarlig
Debio

Seniorforsker Arne Grønlund ved norske Bioforsk mener derimot at Miller treffer spikeren på hodet.

- Jeg kjenner ikke Miller, men det han skriver er det samme som vi har forsøkt å si i mange år, sier Grønlund til Nettavisen NA24.

- Jeg har med stor interesse lest reaksjonene på saken som ble skrevet, og kjenner dem godt igjen: Når man ikke har faglige argumenter, så begynner man å lete etter motiver i stedet. Jeg har selv gjentatte ganger blitt urettmessig beskyldt for å være kjøpt og betalt av den agrokjemiske industrien. Men mitt motiv har utelukkende vært å formidle faglig korrekt informasjon om miljøkonsekvenser av matproduksjon. Økobevegelsen har veldig dyktige lobbyister, men de har ikke faglig dekning for det de sier, sier han.Har en trukket konklusjonen først?

En av de vanligste argumentene i debatten rundt økologisk mat, er at den er «sunnere».

- Tilhengerne ønsker at det skal være sunnere, for den er jo definert som det, men de har slitt i 20 år med å få dette bevist. Jeg leste en gang i en tidsskrift der en skrev at det «har dessverre ikke lykkes oss å påvise at økologisk mat er sunnere». De har et produkt som de ønsker å selge til en høyere pris, men sliter med å dokumentere at det er bedre, sier forskeren.

- De har tilsynelatende et poeng med at en ikke bruker pesticider, for det er jo giftig for enkelte organismer, men det er så små mengder i maten at det er langt, langt under faregrensene, sier Grønlund.

Når det kommer til giftighet, handler absolutt alt om mengden. Alle produkter og stoffer er giftige og potensielt dødelige i for store mengder, inkludert noe så livsnødvendig som vann.

- Men hva tenker du om biedød og sprøytemidler? I EU begynner en nå å forby enkelte sprøytemidler fordi en frykter det er en sammenheng med biedøden. Hva tenker du om det?

- Om biene skulle dø ut, er det all grunn til bekymring, men linken til sprøytemidler er ikke påvist. Men uansett om det skulle være det, kan ingen påstå at det gjelder samtlige pesticider. Dette er en stort spekter med stoffer, og noen er så giftige at de ikke bør brukes, men det betyr ikke at man bør forby alle sprøytemidler, sier Grønlund.

- Samtidig er det en misforståelse at en ikke bruker pesticider i økologisk mat. Det er strengere restriksjoner i Norge enn i EU, men i økologisk kan man bruke visse uorganiske midler som f. eks. koppersulfat. Det er merkelig at man kan kalle det organisk jordbruk, men at det er greit med uorganiske produkter, sier han.

- Mye høyere CO2-utslipp

En av stridstemaene rundt økologisk mat er at mengden produkter en sitter igjen med - yield - normalt er langt lavere på økologisk jordbruk.

- Det er et faktum at når man ikke bruker mineralgjødsel og plantevernmidler, får en 20-50 prosent nedgang. Konsekvensen er at hvis man skal gjøre dette i stor skala, er det ikke nok arealer til å produsere maten vi trenger, sier han.

- Den største og mest alvorlige miljøkonsekvensen av jordbruk, er at man fjerner den naturlige vegetasjonen, og det er et meget sterkt inngrep i naturen. Skal man produsere mat med det avlingsnivået som økologisk mat gir, så trenger man 50 til 100 prosent større jordbruksareal for å produsere samme mengde mat, sier forskeren.

Spørsmålet er så hvor en skal hente disse jordbruksarealene fra.

- Skal man dyrke jord i Norge, har du to valg: Fjerne skog eller dyrke myr. Myr inneholder enorme mengder karbon, og dette blir brutt ned til CO2 når man dyrker, og problemet oppstår når man drenerer områdene for å dyrke. Et dekar dyrket myr slipper ut ca. to tonn CO2 i året - noe som tilsvarer en personbil i året, sier han.

- Om all matproduksjon skulle vært økologisk, må man øke med arealet med rundt 70 prosent i Norge, noe som ville tilsvare årlige utslipp tilsvarende 7 millioner biler om en baserer det på myr.

Utslippene fra å kutte ned skog er noe mindre.

- Ett dekar skog i Norge binder i gjennomsnitt ca et halvt tonn CO2 per år, og fire dekar skog tilsvarer omtrent ett dekar myr.

- Matematisk analfabetisme

Tilhengerne av økologisk jordbruk hevder på sin side at økologisk jordbruk kan gi opp mot dobbel yield.

- I artikkelen pekes det også på at mengde produsert mat i økologisk jordbruk er mindre enn i konvensjonelt jordbruk. Dét kan være tilfelle i industrialiserte land hvor det brukes store mengder med kjemisk fremstilte innsatsfaktorer, mens det i utviklingsland ofte er påvist høyre avling ved økologiske produksjonsmetoder, skriver Debio i sin uttalelse.

Dette er noe som får Grønlund til å le.

- Dette argumentet kjenner jeg godt igjen, og det er så banalt og feilaktig, det er matematisk analfabetisme, sier Grønlund.

- Når avlingsnivået er veldig lavt, skal det ikke så mye til for å få en økning. Mange steder driver en primitivt landbruk, og om man innfører de riktige jordbruksmetodene med vanning, riktige plantesorter og lignende, så får en en betydelig økning. Men en ville fått en enda større økning om en i tillegg brukte mineralgjødsel på riktig måte, forteller forskeren.

- Dette er så enkelt som om en i et u-land får 100 kilo avling ut fra et område, kan en få en økning på 100 prosent med økologisk jordbruk, og dermed vinne 100 kilo. I i-land er utgangspunktet kanskje 500 kilo på samme areal, der en med økologisk jordbruk opplever 50 prosent nedgang, og dermed taper en 250 kilo, sier Bioforsk-forskeren.

Forutsetter overforbruk og mer dyrehold

En annen utfordring med økologisk jordbruk er at fraværet av nitrogenprodukter gjør at en er avhengig av andre kilder til gjødsel.

- I økologisk jordbruk er man avhengig av husdyr, og særlig drøvtyggere. Det er den største kilden til metanutslipp knyttet til jordbruksproduksjon. En trenger det for å skaffe husdyrgjødsel. Det er et paradoks at for å drive tilsynelatende bærekraftig økologisk, så er en avhengig av dyr og kompost. Og kompost forutsetter at vi kaster mer mat, og det er ikke bærekraftig, sier Grønlund.

Kasting av mat er nettopp en av de tingene Debio mente var viktig å bekjempe. Vegetarianere på sine side påpeker ofte at kjøtt er en sløsing med ressurser, fordi det skal betydelig mer til for å skape tilsvarende mengder kalorier fra kjøtt enn fra grønnsaker. Men skal en ha økologisk matproduksjon, er en avhengig av nettopp dyrene kjøttet kommer fra.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Grunnen til at økologisk mat fungerer i dag, er at man har et overforbruk på andre områder. En må ha et overskudd av organisk gjødsel andre steder og en betydelig egenproduksjon av gjødsel og betydelige mengder kompost. Det kan ikke være bærekraftig, og det kan ikke fungere i stor skala. Det fungerer fint i liten skala med fem prosent av jordbruksarealet som i dag, men det kan ikke drives med 100 prosent utbredelse, sier han.

Men problemene med økologisk matproduksjon stopper ikke her.

- For å skaffe nitrogen til jorden, driver man med noe som kalles grønngjødsling. En dyrker en vekst som kan binde nitrogen, og så blir denne pløyd ned i jorden for å brukes som gjødsel til neste års avlinger. En bruker altså arealer til å produsere gjødsel i stedet for å produsere mat, sier forskeren.

- Det andre problemet er at denne grønngjødslingen er en kilde til fosfor og nitrater som kan lekke ut og skape vannforurensning, og ikke minst skapes klimagassen lystgassen.

- En har de samme problemstillingen ei tradisjonelt jordbruk med utvasking og lekkasje, men grønngjødsling er en utrolig risikofylt praksis. En gjøre det utelukkende fordi en har et underskudd på nitrogen.

- Er det noen fordeler med økologisk jordbruk?

- Ja, det er det jo. En utnytter ressursene bedre. En kjører ikke på våt jord, fordi en vet det kan ha store konsekvenser, og en fordeler husdyrgjødselen bedre enn en gjør i tradisjonelt jordbruk. En sløser ikke med ressursene på samme måte, fordi en har en knapphet på gjødsel. Det gjør at en tvunget til å være mer forsiktig.

- De fleste mener jeg har rett

- Basert på reaksjonene på Milles utspill, er det lett å konkludere med at det er stor uenighet i dette?

- De fleste forskerne jeg kjenner er enige med meg. Men mange føler det som en belastning å ta til motmæle mot økolobbyen. Så er det en del som jobber med økologisk, og som kanskje har gått til det fordi de fra før har trodd fast og helt på dette faget. De mener det samme som de økologiske organisasjonene som Debio og OIKOS, men når man begynner å diskutere de faglige realitetene er vi stort sett enige - men de kommer til en annen konklusjon. Men de er i et klart mindretall, sier Grønlund.

- Jeg kjenner ikke Miller, og vet ikke hvor han får pengene til sin forskning, men jeg kjenner konklusjonene, og det er det samme som flertallet av norske landbruksforskere har, og jeg vet at jeg ikke har fått penger av industrien for å mene dette, slår han fast.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.