*Nettavisen* Økonomi.

Megler solgte kvinnes (96) hus til bekjent for 800.000

Foto: Henning Gulbrandsen (Montasje)

Måneder senere ble huset satt i stand og solgt for 2,3 millioner.

13.05.13 21:28

En 96-åring i Gjøvik sier Overformynderiet solgte huset hennes uten samtykke – og på billigsalg. Hun får bistand fra advokat Wenche Løset, som mener handelen må granskes.

96-åringen og hennes støttespillere er ikke alene om å reagere på omstendighetene rundt salget, som fant sted etter at hun flyttet på institusjon. Eneboligen på Tongjordet ble solgt utenfor det åpne markedet, for 800.000 kroner, skriver oa.no.

Kjenner du til noe lignende? Mail oss på vaktsjef@nettavisen.no

- Ikke tomteprisen engang
- Det er ikke tomteprisen engang. Det dreier seg om en hjørneeiendom i et attraktiv boområde. Huset trengte mye arbeid, men dette var likevel altfor billig, sier en nabo til Oppland Arbeiderblad.

En eiendomsmegler uttrykker overfor avisa at boligen nærmest måtte ha negativ teknisk verdi for å bli prissatt så lavt.

Megleren som hadde salgsoppdraget for Overformynderiet i februar i fjor, valgte å tilby eiendommen til bekjente i stedet for å markedsføre den offentlig. Kjøperen satte den i stand og solgte den videre for 2,3 millioner kroner etter noen måneder.

Formell klagesak
- Vi har sendt klage til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester. Målet er å få belyst om dette gikk for seg på riktig måte. Huset ble jo aldri taksert, og det ble ikke lyst ut for salg, sier advokat Wenche Løset til OA.

Før hun sendte klagen 7. januar, innhentet Løset en verdivurdering fra Eiendomsmegler 1. De satte antatt markedsverdi til 1.250.000 kroner per 24. februar 2012, som er datoen da salget ble tinglyst. Altså 56 prosent mer enn det ble solgt for.

- Det er en kjempestor forskjell, konstaterer Løset.

Eiendomsmegler 1 har blant annet forholdt seg til et notat fra daværende eiendomsmekler Hans Christian Gjestvang, som er den som sto for salget i fjor vinter. I notatet beskriver han husets tilstand før oppussing.

Kjøper og selger
Gjestvang jobbet for Privatmegleren fram til høsten i fjor, men driver nå eget eiendomsselskap som kjøper, utvikler og selger boliger.

OA har intervjuet Gjestvang om salget på Tongjordet i to omganger den siste uka. Han har svart på alle spørsmål og bidratt med viktige opplysninger. Da han fikk sitatene sine tilsendt for gjennomlesing fredag kveld, trakk han imidlertid alt tilbake.

«Med respekt for min tidligere arbeidsgiver Privatmegleren må jeg dessverre si at jeg har ingen kommentar til saken», skrev han da i en e-post til avisa.

Han gikk imidlertid med på at OA gjengir prosessen i hovedtrekk: Eiendommen var i en svært dårlig tilstand, blant annet på grunn av vannskade. Det måtte til store investeringer både ute og inne. Ved å tilby den til personer mekler allerede kjente som investorer, ble oppdragsgiver spart for utgiftene ved å gjøre den presentabel. To personer kom med bud, og 96-åringens hjelpeverge godtok 800.000 kroner.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Påstand mot påstand
Ifølge eieren skulle ikke vergen akseptert noe bud, fordi han ikke hadde fullmakt til å selge huset i det hele tatt.

96-åringen er ikke umyndiggjort, selv om hun har fått hjelpeverge oppnevnt for seg. Hun har fortsatt det som kalles samtykkekompetanse.

- Hjelpevergen hennes mener hun ble hørt i saken. Han sier hun uttrykte et ønske om å selge på et tidligere tidspunkt. Så her står det påstand mot påstand, sier formann Arvid Lille-Mæhlum i Overformynderiet i Gjøvik.

- Dere kan altså ikke vise til skriftlig samtykke?

- Nei, det er ikke praksis for oss å be om det. De fleste slike saker gjelder jo demente. I dette tilfellet er ikke vedkommende umyndiggjort, men hun er tross alt i 90-årene.

- Hva lå til grunn for valget av megler?

- Det er ofte hjelpevergen som foretar det valget. Men for oss ligger det alltid underforstått at mekleren skal gjøre en best mulig jobb for selger.

Kan ende i retten
På spørsmål om hvordan Overformynderiet eventuelt kan bidra til å løse striden som har oppstått, har ikke Lille-Mæhlum noe svar. Han sier han fortsatt mener Overformynderiet har sitt på det tørre.

Wenche Løsets oppdragsgiver er en person i 96-åringens nære krets. Vedkommende ønsker - som andre sentrale kilder - anonymitet i avisa, men begrunner kort sitt engasjement på denne måten:

- De solgte huset hennes uten at hun visste det. Derfor kontaktet jeg advokat.

Om eiendomshandelen er irreversibel, ønsker 96-åringen uansett fokus på prisen. Løset har foreløpig ikke fått svar fra Reklamasjonsnemnda.

En sak nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten. Nemnda oversender også brudd på eiendomsmeklingsloven til Finanstilsynet.

- Fikk god pris
Det var Arve Morten Granum som kjøpte 96-åringens bolig på Tongjordet. Han medgir at han fikk det til en god pris.

- Ja, jeg vurderte det som et billig kjøp, det gjorde jeg. Et greit tilbud. Men huset var også i enda dårligere stand enn jeg trodde, sier Granum i en kommentar til Oppland Arbeiderblad.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Henning Gulbrandsen

Kjenner megleren
Granum fikk ta del i den lukkede salgsprosessen fordi han kjenner megleren.

- Hans Christian Gjestvang bor ikke så langt unna meg. Jeg driver litt med eiendom, og hadde bedt ham ringe meg hvis han kom over gode kjøp, forklarer han.

Han opplyser at eiendommen kostet ham to millioner kroner totalt, med innkjøp og oppussing. Dermed tjente han i underkant av 300.000 kroner etter å ha eid den fra februar til november.

- Jeg har sendt advokat Wenche Løset en oversikt over dette, sier han.

- Skattemotivert
Eiendommen trengte betydelig rehabilitering – både huset og tomta/plenen. Av påkostninger ramser han blant annet opp strøminntak, vinduer, bunnledninger, drenering, kjøkken, bad og gulv.

- Det eneste jeg ikke gjorde noe med var ytterkledning og tak, sier han.

- Hvorfor kjøpte du som privatperson i stedet for å bruke eiendomsselskapet ditt?

- Det var rett og slett skattemotivert.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lukket salg uvanlig
- Utgangspunktet vårt er at eiendommer skal selges på det åpne marked til best mulig pris, fastslår formann Arvid Lille-Mæhlum i Overformynderiet i Gjøvik.

Den 96-årige kvinnen som eide huset på Tongjordet, har bodd på sykehjem siden et år eller mer før salget. Etter hva OA forstår har hun en gjenlevende slektning; en niese som er bosatt i et annet fylke.

- Men når det er oppnevnt hjelpeverge for noen, ligger beslutningsmyndigheten hos oss. Slektninger kan ikke gripe inn i eiendomstransaksjoner selv om de er arvinger, sier Lille-Mæhlum.

Egenbetaling
Han påpeker at salg som dette er en konsekvens av at eieren flytter permanent på institusjon.

- Hvis vedkommende har samtykkekompetanse, skal vedkommende spørres først. Når det gjelder demente tar Overformynderiet beslutningen. Det står mellom salg eller utleie, forklarer Lille-Mæhlum.

Overskuddet etter salgsomkostninger og eventuell nedbetaling av gjeld, settes på konti som Overformynderiet disponerer til såkalt forvaltning. Ifølge Lille-Mæhlum vil det normalt stå der mer eller mindre urørt til eieren dør, da pengene overføres til dødsboet og eventuelle arvinger.

Kommunen tar rentene
Men kommunen tar det meste av rentene.

- Det trekkes 85 prosent av alle kapitalinntekter til delfinansiering av institusjonsoppholdet. Sånn er regelverket i Norge. Det kommer i tillegg til egenbetaling med 75 prosent av grunnbeløpet, som for eksempel tas av pensjonen, forteller Lille-Mæhlum.

Beløpet som settes på konto vil dermed være det samme uansett hvor mange år som går. 96-åringen i Gjøvik vil aldri kunne etterlate seg mer enn de 800.000 huset ble solgt for i fjor.

Hadde det blitt solgt på det åpne marked for en pris i tråd med anslått verdi fra Eiendomsmegler 1, ville arvingene fått 450.000 kroner mer.

Ulike målgrupper
Når personer får oppnevnt en hjelpeverge, skjer det etter forespørsel og har oftest årsak i at vedkommende trenger hjelp til å styre økonomien.

- I utgangspunktet er det alltid en legeerklæring som ligger bak, sier Lille-Mæhlum.

Det skal være Overformynderi i hver kommune. I Gjøvik er det to valgte overformyndere og en fast formann.

«Formålet med bruk av verge er å beskytte og hjelpe personer som ikke kan ivareta sine rettslige og økonomiske interesser godt nok. Det kan for eksempel være mindreårige, umyndiggjorte og myndige personer med sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemning», heter det på kommunens internettsider.

Les flere saker hos: Oppland Arbeiderblad

Kjenner du til noe lignende? Mail oss på vaktsjef@nettavisen.no

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.