Det mener i hvert fall AksjeNorge, som hvert kvartal utarbeider statistikk over private aksjonærer på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). Dette er utelukkende privatpersoner som eier aksjer og egenkapitalbevis i eget navn og ikke gjennom investeringsselskaper.
Om lag 363 000 privatpersoner eide ved årsskiftet norske børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis. Men, og her kommer den store feilen: Kun 10 prosent av disse eier et anbefalt antall av ulike verdipapirer, som ifølge AksjeNorge er minimum åtte (se også lenger ned). Det handler om risikospredning, såkalt diversifisering.
Velger den kjente
- Folk flest velger nok aksjer ut fra hva de har konkret kjennskap til eller har hørt om. Da er det lettere å velge denne ene aksjen, som kanskje er egen arbeidsgiver, en lokal sparebank, en lokal bedrift og liknende. Dette så vi med Norske Skog : Her eide 8000 privatpersoner kun denne ene aksjen, og disse bodde i hovedsak i «skogfylkene» Oppland og Trøndelag. Folk følte sikkert at de hadde en ekstra tilhørighet til selskapet, sier daglig leder Kristin Skaug i AksjeNorge til Nettavisen Økonomi.
Skaug ser fra statistikken at desto yngre du er, desto færre ulike aksjer eier du.
- Det viser at alder og erfaring er med på å påvirke hvorvidt du ser at det er viktig å spre risikoen. Da jeg var investeringsrådgiver tidligere, møtte jeg ofte bedriftsledere som kun investerte i eget selskap, for dette kunne de alt om. De syntes alt annet var risikabelt og uinteressant.
Usystematisk
Hvis man eier flere ulike aksjer og verdipapirer, kan man redusere det som kalles usystematisk risiko i aksjemarkedet. Det er den spesifikke risikoen knyttet til det enkelte selskapet: Risikoen for et stort kursfall, som i flyselskapet Norwegian, eller i verste fall at selskapet går konkurs, som Norske Skog. I de aller fleste norske aksjefondene kan en enkelt aksje utgjøre maksimalt 10 prosent av porteføljen.
Aksjer som utgjør mellom 5 og 10 prosent av porteføljen, kan ikke overstige mer enn 40 prosent av totalen. Lærebøker forteller deg at du oppnår god risikospredning ved å eie 15-20 ulike aksjer, under forutsetning at ikke alle er i samme bransje.
Da står man igjen med den systematiske risikoen, markedsrisikoen. Du slipper ikke unna de store svingningene i aksjemarkedene. Eksempelvis falt hovedindeksen ved Oslo Børs med 54 prosent i 2008, for så å stige med nesten 65 prosent i 2009.
Ingen suksess
AksjeNorge skriver videre at aksjesparekonto ikke har tatt av. I denne kontoen kan du samle alle dine aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis og kjøpe og selge uten å utløse skatt. Men det er bare 170 000 av 360 000 private aksjesparere som har opprettet aksjesparekonto.
AksjeNorge er heller ikke imponert over antallet private aksjonærer, der aldergruppen 60-80 står for om lag en tredjedel av totalen. Det store bildet er at et fåtall nordmenn eier aksjer.
«Man skulle trodd at med innføring av Aksjesparekonto sommeren 2017 og gjennomføringen av pensjonsreformen i 2011, at tallene på antall aksjonærer ville økt, men nei. Vi i bransjen må bare erkjenne at vi, tross bedre økonomiske rammebetingelser for privatpersoner, ikke har lyktes med å få flere nordmenn med på den finansielle verdiskapningen gjennom aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond», erkjenner Skaug.
Klart mindretall
Og det er også klare kjønnsforskjeller. Av de 366 000 private investorene på børs, er kvinneandelen 30 prosent. I verdier utgjør andelen 21,5 prosent.
«Dette indikerer at gjennomsnittskvinnen på børs investerer lavere sum enn det menn gjør», konkluderer Skaug. Og kvinnene sparer forsiktig, blant deres topp 20-aksjer, finner vi 13 egenkapitalbevis, altså sparebanker.
«Kvinner velger tradisjonelt lavere risiko enn menn og er i tillegg roligere investorer i urolige tider», er dommen.
Sjokkpris på strøm - eksportfest i strømbransjen: - Veldig beklagelig
Coop blir første dagligvarekjede i Norge som gjør dette
